Miniøya

Så lenge jeg har kjent mannen, har vi vært på konserter og festivaler så fort vi har fått en mulighet. Det har naturlig nok dabbet litt av i det siste, av ulike årsaker for vår del, og antakeligvis også for andres del. Nå begynner festivalarrangører langsomt å forstå at konsertfolket får barn og ønsker å føre gledene ved festivaler og musikk videre til nye generasjoner. Så i dag har vi altså vært på Miniøya.

På den flotteste sommerdagen på aldri så lenge, med veskene fulle av solkrem og vann på flaske, går turen til Tøyenparken. Eldstemann har gledet seg lenge, for rockefest er jo vanligvis noe bare pappa går på - dette er stort! Minsten forstår vel ikke så mye, for ham er det stas nok å kjøre banen til byen...

Tøyenparken er full av småttiser, både med og uten barnevogn, og på scenen står politimester Bastian og tante Sofie. Kanskje ikke de aller kuleste fra Kardemommeby, men de får i allefall med seg minsten, som klapper og rocker og jubler i takt. Konseptet Herli' land fra Dyreparken, dukker opp. Fisken Kristian ber først om at to gutter skal komme opp fordi det skal være vannpistolskyting og "en skikkelig kamp". Så kommer en prinsesse og skal ha jenter opp på scenen, for de skal danse ballett. Da melder jeg meg ut, makan til kjønnsrollepress i tidlig alder! Det er vel ikke helt sikkert Herli' land får besøk av oss i sommer.

Det er salg av mat og is og drikke, og det er inngang til utebassengene på Tøyenbadet. Eldstemann, som nettopp har gått på svømmekurs en uke, er strålende fornøyd med en dukkert i barnebassenget, før Casiokids spiller på den store scenen. Morsom musikk med masse lyder, og han får prøve skikkelig konsertkultur på pappas skuldre. Minsten klapper og rocker igjen, han er enkel å glede, tror jeg vi trygt kan konstatere.

Man blir sliten av så mye aktivitet i solen, og vel hjemme igjen har vi to trøtte barn. Eldstemann sovner til og med i sofaen før åtte, det er ikke så vanlig. Jeg tror vi kan slå fast at dette var et fint konsept, til tross for at de helt store musikalske opplevelsene uteble, og vi kommer helt sikkert tilbake neste år.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?