Menn med godteri

"Mamma, vi fikk godteri av en mann!". Eldstemann kommer strålende fornøyd hjem, med munnen full av godteri, men innser vel i samme øyeblikk som ordene er ute, at dette kanskje ikke var verdens beste idé. For mamma blir veldig rar i ansiktet, og veldig streng i stemmen.

Det er mammas verste mareritt, og nå som det er sommer og sol og bading og lettkledde barn over alt, ser mamma for seg at overgripere har det som plommen i egget. Og vi har snakket om det. Jeg er jo absolutt for å forklare barn om livets realiteter, i en lett redigert versjon, men like fullt... Så hvordan forklare at ikke alle snille menn med godteri er snille menn?

Vi har hatt samtalen for en god stund siden, i forbindelse med at han kom hjem fra barnehagen og snakket om lommemannen. Han ser ikke nyheter på tv, og vel kan han lese, men så avansert er han ikke, så dette må komme fra andre. Og riktig, en i barnehagen har snakket om lommemannen og at han ikke er så grei. Så da er det like greit å snakke litt mer om menn som ikke er så greie. Poden forstår alt jeg sier, han merker også alvoret, og forsikrer mamma om at han skal rope høyt og sparke mannen rett i kneet og løpe fort vekk hvis mannen forsøker å lokke ham inn i en bil. Sikkert en teoretisk god plan, men nå vil vel ikke det fungere akkurat som en femåring forestiller seg.

Og etter i dag forstår jeg at det ikke er så lett å overholde, for det er en relativt slukøret gutt som må innrømme at han helt har glemt dette med snille menn og godteri. Jeg kjenner en klump vokser i magen, og overdramatiserer voldsomt, men er det noe verre enn dette som kan skje?

Denne gangen viser det seg å være helt uskyldig, naboen på toppen hadde i god tro tilbudt to små gutter godteri for å være hyggelig. Og denne mannen er veldig hyggelig, ikke slem i det hele tatt.

Men mamma sitter jo her da, med skrekkelig mange bilder i hodet på en ellers strålende søndag