Dragemamma

Velkommen til 2016 Jeg vet ikke hva som vil skje i år. Jo, jeg vet forresten to ting: Jeg er ikke leder av julemarkedet i år. Det betyr at jeg skal ha et liv fra september til desember. Og det betyr at jeg ønsker foreldreforeningen lykke til med jakten på ny julemarkedsleder. Dere kan lokke med at det finnes mye mer dokumentasjon nå enn da jeg startet for to (eller egentlig fire) år siden Vi skal definitivt på ferie til et sted med masse sol og hotell med basseng i sommer. Selv om det er fint på Danmarks vestkyst, der vi var i fjor, er det for kaldt der Og så skal jeg se om jeg klarer å skrive litt mer enn jeg gjorde i 2015

Jeg lærer aldri. Jeg tenker hver eneste gang, at denne gangen går det sikkert bra . Vi er så motiverte, alle sammen, dette blir kjempegøy Og så skjer det samme. Gang på gang Også i dag Melding til mannen: Jeg kjøper pølser. Lag bål i grillen, finn pinner å steke pølser på Mannen: Jeg har ikke spikkekniv lenger. Vi får bruke noe annet Jaja. Det klarer vi vel. Vi har vel noe grillspyd eller noe Hjemme, fullastet med pølser og lomper og melk til varm kakao, og pågangsmot og nå skal vi kose oss, for været er helt fantastisk og det er lille julaften Eldstemann aner ikke hvor utebuksa er, ei heller ullstilongsen. Han forstår heller ikke at å spørre om hjelp er en mulighet. Mamma finner nemlig både utebukse og ull på første forsøk. Minsten nekter å gå på do før alt utetøyet er på. Dessuten klør nisseluene, så det er helt uaktuelt å ta på dem. Det viser seg til alt overmål at grillen er full av mugg, så den kan ikke brukes Mamma er kjempesur, og truer med å avl...

Jeg elsker sommer og sol. Tørt vær. Sandalvær Derfor er det skikkelig kjipt å komme hjem til denne terrassen Etter å ha blitt evakuert fra Senter syd. Der alle sluser rett og slett åpnes. Inne. Jeg er på Norli da det starter der, og gjør et spedt forsøk på å hjelpe de to stakkars damene som skal holde alle bøker, konvolutter og papirer tørre. Vi skyver rundt på noen hyller, og flytter unna noe av det dyreste papiret, som fotopapir og slikt. Midt på gulvet står en liten vaskebøtte. Ikke en dråpe vann treffer den. Til slutt kommer securitasvakten og sier det er best om vi rett og slett bare går ut. Nye sluser åpnes, og jeg tenker at det kan være lurt å handle middag før alt står under vann Rett før jeg kommer til kassa går brannalarmen, nye rør springer lekk på Ica, og jeg må bare legge fra meg laks, kjeks, grønnsaker og brød der jeg står, og komme meg ut. Ikke lenger tørrskodd. Hele gulvet står under vann, og vi plasker oss vei ut. Ved døren insisterer flere på å g...

Livet mitt er et glansbilde. Det ser vi bare på sånne oppdateringer på Facebook. Der glir jeg lett inn mellom bollebaking og bursdagsbarn og julebord og skøyteturer med hele flokken, med følgende festlige og søte status: rare unger   Minsten har ikke tid til å komme inn for han må måke gårdsplassen tom for snø   Eldstemann MÅ gå på bokhandelen og kjøpe en bok han vil lese. Nå og med en gang. Med egne penger. "Skal jeg kjøpe melk eller noe mens jeg likevel er på butikken, mamma?" Fra søndagens snømåkeøkt   Det er klart at den statusen får masse likes og hyggelige kommentarer. Jeg syns jo også den er morsom I ca tre sekunder etter at jeg har postet den Idet jeg trykker 'publiser' hører jeg minsten komme trampende inn fra snømåkingen: - Mamma, jeg må tisse. Eller forresten, mamma jeg tisser nå. Masse Og når snartfemåringer tisser på seg, så tisser de faktisk masse. Så masse at det er ekkelt å gå, og det surkler i støvlene når vi drar dem av. Jeg må vr...

Som vanlig er vi litt sent ute i huset her, og kommer ikke på før søndag at det hadde gått an å lage fastelavnsris Og da har man jo gjerne ikke det som trengs. Som fargerike fjær for eksempel Men man tager hvad man haver. Og vips har vi et litt alternativt fastelavnsris

Mannen leser Dagbladet og stiller diagnoser. Han har funnet ut at jeg nok lider av SAD. Sesongavhengig depresjon.   Det kan kureres med lys direkte til hjernen, gjennom øret.   Det skader sikkert ikke å prøve. I kveld skal jeg få minsten til å lyse meg i ørene med lommelykt.   Det har jo stått i Dagbladet , så da må det jo være sant

Vi har (for en god stund siden) laget fuglemat, bilformede meiseboller. I dag kommer de endelig opp. Til stor glede for minsten, som stadig må sjekke i vinduet. Og oppdager at vi har fått besøk Minsten: Mamma, pappa, dere må komme og se! Det er fugler i maten! Mamma: Store måker eller småfugler? Minsten: Småfugler. Nå flyr de! Mamma: De skal sikkert si ifra til kompisene om at det endelig er mat i nr 44 Pappa: De sender sikkert bare en melding... Mamma: Eller de tvitrer?! High five til mamma for det ordspillet!

Det er ikke bare vi mennesker som skal ha det koselig i førjulstiden. Vi skal også tenke på de små ute. Som flyr, eller klatrer. I trær og busker.   Derfor har minsten og mamma laget meiseboller. Eller meisebiler blir det faktisk.   Vi smelter fett, blander frø og nøtter, og rører alt sammen. Veldig spennende når man er nestenfire år. Så får vi se om de faller i smak hos dem de er tiltenkt. Og at de ikke faller fra hverandre. Hvis dette blir bra, har vi sysselsetting i hele vinter. Det blir nok ikke så billig, i forhold til kjøpeboller. Men det er ikke så viktig her, det er spenningen rundt det hele som teller. Vi satser nå på besøk av ekorn i hagen igjen. I tillegg til alle småfuglene. For dette er gourmetmat.   Oppskrift fant vi her

Begge gutta fikk, etter mye om og men, nye ski til jul. Det er jo helt klart at de ikke er født med dem på bena, derfor måtte vi ut og handle. Gurimalla så dyrt det er med ski! For barn får du kjøpt pakker, med ski, sko og bindinger. Hvis du er heldig å finne sko i riktig størrelse da. De fleste sportsbutikker selger ski til 90 cm gutt, men har sjelden sko som matcher. Så det ble verdens dyreste skipakke på minsten. Uten staver. De må nemlig kjøpes ekstra. Siden minsten går i naturbarnehage, har jeg tenkt å overlate hele den opplæringsprosessen der til dem. For ski er og blir hat. Jeg har fortsatt noen poenglangrenn i lysløypa i Arnadal friskt i minnet. Og det er 30 år siden, så når jeg sier friskt, betyr det at de har satt dype spor. Jeg hadde treski. For det var så fint, og de var laget sånn omtrent i nabolaget. Støtt opp om nærmiljøet! Jada. De sugde til seg vann, mens alle de andre føyk forbi på smørefrie glassfiber. Misunnelig, jeg? Etter det har jeg ikke gått så veldig m...