Dragemamma

Aftenposten skriver i dag om bedrifter som betaler småbarnsfedre en fet bonus for at de ikke skal være hjemme i permisjon med barna sine. Jeg er helt for at folk må få velge selv, finne ut hva som passer best og legge opp livet som de vil. Så lenge de ikke forkynner for meg hva jeg burde gjøre. Men Det er et stort men her Er menn virkelig så uerstattelige på jobb? Er det virkelig verdt det? Å ofre tid med egne barn for 50.000 kroner? Og hvorfor får ikke damer det samme tilbudet? Takk og lov for at min mann faktisk har valgt permisjonstid med gutta.

Så var vi her igjen da. Dette er et tema som kommer opp i media gang på gang, og jeg har omtalt det både her og her  tidligere. Denne gangen er det Marte Krogh. En dame med veldig mye penger og veldig mye tid. Og en mann som ikke på noen måte har planer om å trille barnevogn eller skifte bleier. Som det nå stormer rundt. Ifølge henne selv er hun både feilsitert og det er blitt storm i et vannglass. Det er godt de har funnet hverandre da, hun og mannen. For det finnes mange som nok ikke ville fått barn med en mann som uttaler seg sånn. Han ønsker hardt:  'En-to-tre-på det fjerde skal det skje' , med tre barn fra tidligere forhold. Antakeligvis er han ikke lenger sammen med de mammaene fordi de oppdaget - litt for sent - at han er en mannemann som ikke har planer i verden om å trille barnevogn eller skifte bleier.   På fjerde forsøk finner han endelig en som kan tenke seg å dele et slikt liv med ham. Sånn flaks. Og for all del. Marte må få leve det liv...

Lite tøfler og foldeskjørt her... Lørdagskaffen havner nesten i vrangstrupen. Aftenposten siterer Solveig Kloppen, som hvis hun ikke allerede hadde drømmejobben, ville blitt bibliotekar. Fordi hun liker å lese. Og har lyst til å gå på jobben i tøfler. Og sitte i stillheten. Ja, jeg vet at andre har blogget om det samme. Ja, jeg vet at Solveig Kloppen kanskje mener å være morsom. Og for all del, det er veldig hyggelig med rekruttering til yrket. Men det er greit med andre beveggrunner enn tøfler, stillhet og lesing. Og ikke vær så morsom på vår bekostning! Det er nettopp det der med å forsøke å være morsom jeg sliter litt med. Jeg er så lei! Lei av at bibliotekarer alltid blir fremstilt som grå mus med knute i nakken og foldeskjørt. Over alt. I bøker og på film, og nå også i avisen. Skal helten på blind date, kan du vedde på at det er med en grå og nitrist bibliotekar. (Som underveis tar av seg brillene og blir en skjønnhet.) Jeg har drømmejobben. Og jeg går veldig sjelde...

Kan noen gi meg EN eneste god begrunnelse på hvorfor jentefoster skal være penere og søtere enn guttefoster? - Jeg så på ultralyd at det var en veldig, veldig pen og søt baby. Og da tenkte jeg med en gang at når alt er så pent, må det jo være en jente.  ('Danse-Nadya') Kjære Dagbladet - om damen mener dette, så får det være hennes problem. Hva med å la være å trykke så dumme utsagn?

Jeg har ikke fulgt med i debatten rundt Fritt ords pristildeling til Nina Karin Monsen, og jeg forstår nå hvorfor jeg ikke har det. Forrige dagen kom jeg tilfeldigvis til å lese et innlegg i Aftenposten , skrevet av Monsen som svar på et innlegg Anne Holt hadde noen dager tidlige. Jeg er ikke motstander av ytringsfriheten, men etter et par av Monsens utsagn, tenker jeg at noen kanskje burde fortelle henne at det bør gå en grense, til hennes eget beste. Det er stor forskjell på å få lov til å si hva en mener og å være direkte støtende. Hun henviser i innlegget til sin egen bok Kampen om ekteskap og barnet (Luther, 2009). Jeg begynner allerede her å ane at dette er en dame med litt andre meninger enn jeg, Luther er vel ikke akkurat forlaget for litteratur med voldsomt inkluderende holdninger! I boken skriver hun at innføringen av likestilt ekteskap viser at stortingsflertallet mener homofili er medfødt, og hun konkluderer med at homofile derfor bør få kompensasjon for medfødte mangler på...