Dragemamma

- Etter ti år med barnehage blir det litt rart å gå ut herfra for siste gang - Dere kan jo få en til da? - Øh... Nei... Jeg har bikket 40 (med god margin) og hvis jeg tenker på at jeg skal gå på foreldremøter til jeg nærmer meg 60, så tror jeg ikke det, nei - Hva? Det tror jeg ikke på! - Hva er det du ikke tror på? At jeg ikke vil ha flere barn? - Nei, jeg tenkte på alderen. Det skulle man jo ikke trodd Er det rart, sier jeg, at jeg gruer meg til minsten har siste dag i denne barnehagen? Når de ansatte er så gode på smiger? Men det er ikke bare det at de vet hva de skal si til mammaen, som gjør meg litt melankolsk i dag.  I dag er siste dagen, og selv om vi har vært forberedt på at dagen kommer, tror jeg det blir hardt å hente i ettermiddag Det er alt. Minsten har hatt fem supre år i barnehagen Han har vært to ganger på orrleik i Østmarka. Han har overnattet ute i gapahuken i barnehagen. Han har vært på tredagers skiskole i Nordmarka. Han har vært på tur...

Kjære forelder Vil ikke barnet ditt gå inn i barnehagen, skal ikke du gå ut! Du skal sørge for å finne en voksen, ikke be fireåringen om å slutte å tulle, for så å snu ryggen til og gå, mens han står gråtende tilbake Det er ingenting som er så viktig at du ikke har tid til å følge barnet ditt inn i barnehagen og sørge for at han blir tatt vare på der!

Norge har snart bursdag, og minsten er klar: - Jeg kan den sangen, mamma! Det er Ja vi elsker Så stemmer han i: Ja vi elsker dette landet som det stiger frem Furutrær høyt over vannet med de tusen hjem - Er de furutrærne veldig høye, mamma?

I dag kommer jeg over denne artikkelen , på barnehage.no Og hele barnehagetiden til eldstemann dukker opp igjen hos meg. Fra den første, familiebarnehagen som absolutt ikke fungerer på noe plan, til den store kommunale i nærmiljøet, der han går i over fire år. Der de elsker å bruke problemfokusering og TRAS-skjema, uten å egentlig selv forstå hvorfor. I alle fall klarer ikke de ansatte å forklare meg hvorfor Som førstegangsmor tror man jo på det de sier i barnehagen. Selv om jeg etter hvert syns det begynner å bli litt i overkant mye problemer med sønnen. Som riktignok kan være vanskelig, men ikke mer enn andre barn Hver eneste dag er det noe Han har lugget (han er 1 1/2 år). Etter to ganger med denne tilbakemeldingen må jeg spørre: Er han virkelig så mye verre enn andre barn? Det kommer litt overraskende på, siden han er veldig hyggelig og grei i andre sammenhenger.  Men neida! For all del! Han er ikke noe verre enn andre. De vil bare si ifra Han har revet ...

Minsten har fått seg en ny favoritt i barnehagen Hver dag hører jeg om M: - Mamma, i dag gjorde magiske M sånn... - Mamma, vet du hva M sier når han leker med biler? - Mamma, i dag tøyset M med meg - Mamma, i dag hadde magiske M banan i matboksen - Mamma, i dag var det M-show i barnehagen - Mamma, vet du hvordan M danser? Det er utrolig morsomt å høre om M Tenk å være to år og få være helten til de store gutta på fem!

Når de i barnehagen må vrenge hjernen for å komme på noe ikke bare positivt å si om minsten Og det de kan komme på, er at minsten av og til plukker ut biter med løk fra varmmaten Det kan jeg definitivt leve med

Minsten er en omgjengelig og hyggelig fyr, som liker å leke, og har mange venner, både i barnehagen og utenom barnehagen Han blir av og til spurt: Hvem er bestevennen din da?, og da blir han litt usikker. For han har ingen bestevenn - han definerer ingen som bedre eller dårligere venner enn andre, og er like god venn med alle Egentlig er jeg litt stolt av ham for nettopp dette, kjenner jeg. Det er håp om at han blir en hyggelig, omtenksom og inkluderende ung mann med tiden Selv om han selv ikke snakker om beste- og nestbestevenner, er det klart jeg kan se at noen vennskap stikker dypere enn andre Noen er faktisk helt på grensen til kjærlighet. Gjensidig, tror jeg til og med Minstens venninne i barnehagen bruker en hel ettermiddag på en tegning spesielt til minsten. Med alt han digger - Lego Batman, Lego Spiderman og Lego Supermann Denne unge damen blir nok kunstner når hun blir stor Om ikke dette er ekte kjærlighet, hva er vel det da?

Det er fordeler og ulemper med det meste Barnehagen til minsten, for eksempel. Den er jo helt super for sånne som oss, som er skikkelig dårlige på friluftsaktiviteter. Minsten får dekket alle turbehov der, mens mor kan slappe av hjemme på sofaen I forrige uke overnattet 2009-barna ute i gapahuken i barnehagen. Til stor glede for både liten og stor. Den overnattingen kan vi se på som en opplading til dagens happening - orrleik i Østmarka. Egentlig for de største, men de er ikke så mange i år, derfor får 2009-barna tilbudet om å være med også Og minsten sier jo ikke nei til sånt. Telt, sovepose, primitivt liv i skogen. Alt mammaen hans ikke liker, med andre ord. Jeg går jo ikke i skogen i ormsesongen. Nå som våren starter stadig tidligere, er den sesongen faktisk ganske lang Minsten derimot, klar som bare det. Sekken er pakket, med både tannbørste, ull og solbriller. Kledd for en hver anledning Helt til det kommer til skotøy. Det er her ulempene kommer inn. Siden vi sjelden ell...

I april blir jeg spurt, av lederen i minstens barnehage, om jeg har lyst til å sy pannebånd til alle barna. De skal på festival i Frognerparken, med en haug andre barnehager. De ønsker derfor å skille seg ut i mengden, og pannebånd syns jo. Særlig sånne knalloransje     Det er veldig morsomt å få et slikt oppdrag. Selv om jeg nå, 93 pannebånd senere, er litt usikker på om jeg noen gang kommer til å sy et pannebånd igjen. Eller i det hele tatt noe av monstertruck-stoffet. Som jeg typisk nok kjøper altfor mye av, og må sy noe mer av for å bruke opp overskuddet   Til informasjon for spesielt interesserte: du får 15 pannebånd ut av en meter stoff. Ikke ti, som jeg en stund regner ut fra. Derfor har jeg relativt mye monstertruck igjen. Heldigvis kjenner jeg opptil flere småtasser som er interessert i t-skjorter til sommeren. Og har også planer om en monstertruck-bukse til meg selv   Prikken over i-en på dette oppdraget blir de oransje navnelappene ...

Jeg elsker ikke dugnader, men jeg forholder meg jo til dem på en profesjonell måte Denne uken har vi dugnad både i barnehagen og på skolen. I tillegg er jeg i 17. mai-komiteen på skolen, og må stille opp litt mer enn vanlig sånn i mai. Det går greit, men jeg må ærlig talt si jeg gleder meg litt til juni Det er helt greit med en ettermiddag i barnehagen, og vi legger jo grunnlaget for kommende dugnadgenerasjoner. Jeg satser på at iveren fortsetter inn i voksen alder, etter utsagn som Dugnad er gøy og Jo, jeg vil på dugnad! Kvart på syv må jeg lokke med is for å få med meg minsten hjem. Det er nesten så jeg lar soving være soving for en gangs skyld Han vil nemlig jobbe mer

Det er jo litt spesielt da, når mamma bare har lyst til å bli i barnehagen og leke hele dagen. Særlig siden jeg aldri ville finne på å ønske å jobbe i barnehage. Men det er noe med stemningen der. Den er god. Jeg vil bli passet på av de voksne der. De gjør meg glad. Og jeg merker også at de gjør minsten glad. Ære være alle i minstens barnehage, som gjør dagen hans trygg, fin og spennende!

Samtale i barnehagen: Minsten: Få se på trusa di!! Barnehagevenninne: Den har Hello Kitty på! Minsten: Min har Mummitrollet!

Dager er forskjellige, noen ganger går livet en i mot, andre dager seiler en avgårde på lykkebølger. I barnehagen til eldstemann har vi jo stort sett fått høre alt det negative, gjennom fire år ble det en del rare tilbakemeldinger. Nå er han heldigvis ferdig der, og det er blitt folk av ham også, til tross for altfor variert frukt og grovt brød i matboksen, vanlig språk og en mor som forklarer sønnen hvorfor hun blir sint. Minstens barnehage derimot, gjør meg bare glad om dagen, det er så koselig å komme og hente der. Nå vet ikke jeg om de har fått beskjed fra ledelsen om å være så udelt positive for å holde meg i ro eller hva det er, men hver dag jeg kommer for å hente står et bejublende kor av ansatte og roser sønnen opp i skyene. Han er så flink, så tålmodig, forstår så mye, spiser så pent, ligger så stille når de skifter bleier - så positivt alt. (Det er ikke helt den samme gutten vi har hjemme hver dag, men det bryr jeg meg ikke om. Han kan godt oppføre seg ute, så takler jeg hell...