Dragemamma

Jeg gjenforteller en vits jeg leser på nettet, om en farmor, og sønnen tror ingen farmor på 85 kan si noe sånt. Selv om han for så vidt er enig i at jeg kan komme til å si sånne ting når jeg blir 85. - Ja, og da er jeg jo en farmor! - Ikke ved hjelp av meg, jeg skal ikke ha barn. Sier han - Hold på den tanken i en 15 års tid til, det er helt greit! sier jeg - Jeg mener det, mamma. Det er så slitsomt med barn. De er der hele tiden og det er bare mas - Ja, jeg er helt enig. Man mister all frihet, og det er et enormt ansvar. Grusomt slitsomt faktisk. - Ja. Men jeg er uansett veldig takknemlig for at du brakte meg til denne verden da, mamma. - Det er en udelt glede, vennen! Det er bare en fest å ha deg - Nå er det sånn igjen, mamma! Jeg aner jo ikke om du mener det eller ikke. Det er en sånn ulv-ulv-situasjon! Sønnen er ikke så glad i disse ulv-ulv-situasjonene. Jeg elsker dem PS: Jeg både er glad i ham og kjenner ham såpass godt at jeg vet hvor lan

Mann, 47, har nok lenge ønsket seg en sånn ultrasmart Google home-sak. Til jul fikk han endelig en anledning til å kjøpe en, uten at det var for ham selv. Det gjelder å gripe mulighetene når du ser dem. På julaften pakket jeg altså opp en sånn dings.  Til mamma fra gutta, god jul Akkurat det jeg ønsket meg! Det viser seg at Google-damen ikke er så supersmart, hun er ikke det. Hun svarer ganske ofte: Det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med ennå . Og de første dagene slet hun hardt med å forstå mannen, enda det var han som installerte henne og allting, og som jo elsker å bruke henne. Det går bedre nå, eller kanskje ikke, jeg vet ikke helt - i dag for eksempel, har mannen fått tips om gode barnehager i nærområdet, helt uten å ha bedt om det. Litt senere kom det tips om undertøysbutikker. Heller ikke etterspurt. Mannen går rundt og roper Ok, Google hele tiden, og bruker mer tid på å få henne til å forstå at han vil ha inn agurk og rømme på handlelista enn det ville t