Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2019

Nok en busstur

Jeg lurer på om jeg skal starte serien  "Busshistorier fra virkeligheten" Denne gangen er det to gutter fra videregående, tipper de går i andre klasse. Jeg setter meg på setet foran, tydeligvis midt i en diskusjon om trening. (Disse gutta kjenner jeg ikke, men jeg pleier å se dem på bussen ganske ofte) - Jeg trener da, og woooof så har jeg den six-packen. Tricepsen vokser, bicepsen vokser... - Ja, men du må trene for å holde deg i form da, føle deg bra, være sunn. Og så hvis jentene liker det, er jo det bare en bonus - Jeg syns det er så vanskelig å snakke med jenter, jeg. De er ofte så dumme. Jeg sier noe, og de bare høh? og faller helt av liksom. Haka havner nedpå sånn (tipper han illustrerer akkurat dette) - Ja, men du er jo skikkelig smart da, du bruker sånn avansert språk og sånn lissom - Takk, mann! Det var hyggelig sagt. Statistisk sett skal det litt til å finne noen man connecter med da, passer helt sammen med på samme nivå lissom. Er man dum,

Jobb. Og sånn

Jeg skal slutte i jobben min, om en måned. En jobb jeg er veldig glad i, som jeg veldig ofte - det vil si nesten hver dag - føler at gir mening. En jobb som så ofte setter ting i perspektiv Neida, jeg skal ikke slutte for alltid, jeg skal ha permisjon et års tid. For å gjøre noe helt annet, noe som ikke innebærer å måtte være superfleksibel og overpositivt på tilbudssiden hver eneste dag. Et sted hvor jeg får konsentrere meg om en ting om gangen, fordype meg i det som faktisk er jobben min, og ikke behøve å hjelpe til med isbrodder, skriverproblemer, datautfordringer av ymse slag, få tilbudt ferdigskrelte appelsiner, være et slags sosialkontor eller avverge full pornofremvisning i biblioteket (på Youtube altså, live har jeg heldigvis til gode å oppleve) Misforstå meg rett; jeg elsker jobben min. Men noen ganger er ikke overskuddet der til å gi alle det de fortjener. Det er ikke hver dag jeg er klar for alt som møter meg på jobb. Og selv om sjefen vet at det ikke er lurt å kom

Gepardfødsel eller ikke

For et par uker siden la jeg merke til en overskrift på Dagbladet om å se geparden Kimani i Dyreparken føde. Live Jeg klikker ikke på sånt, men registrerer det jo, litt sånn i sidesynet Dager senere står overskriften der fortsatt, og jeg begynner å føle med det stakkars dyret. La henne slippe De siste dagene har det virkelig tatt av. Det viser seg jo at geparden ikke er gravid i det hele tatt. Hun har bare innbilt seg hele greia. (Det er litt som å følge det der fjellet som kanskje eller kanskje ikke faller ned) Nå er det nesten sånn at jeg begynner å tro at Kimani tjener penger på dette, at hun er en gepard-influencer. Hun er i alle fall omtalt som kjendisgepard i dag Litt som de fleste andre kjendiser i Norge i dag der, altså; få deg et ligg på TV, og vipps er du kjendis

På bussen

Høydepunktet i min karriere som busspassasjer må være samtalen mellom to jenter på 17: - Jeg tror mamma har et forhold til ham! Det var skikkelig kleint å være der - Åh! Er ikke han læreren din? - Nei, men jeg får ham som lærer neste år - Shit, tenk så gode karakterer du vil få da, når han har pult moren din! Jeg kjenner moren hennes

Vi pusser opp. Fortsatt

Jeg vet ikke hvordan du har det hjemme, men her i huset er vi nå altså der at mannen fnyser når han ikke finner en eneste episode med Sinnasnekker’n på TV, henter seg et glass portvin og setter på sesong 11 av Grand designs på Netflix isteden. Hashtag formyeoppussing?