Innlegg

Viser innlegg fra 2015

Julekort 2015

Bilde
Jeg kan vel ikke akkurat skylde på Posten  for absolutt alt Så det er ene og alene min egen skyld at det (i år igjen) ikke kommer noe julekort fra denne kanten Dagene flyr, og alle planene om å ta de morsomste bildene, skrive de velvalgte ordene, fremstå som en strukturert og juleelskende mamma med alt på stell, forsvinner raskere enn snøen i Oslo Så derfor, med minstens juletegning, ønsker jeg alle bare her og nå, raskt og effektivt, uten noe mer om og men, en riktig god jul og et godt nytt år! Dette er altså julenissen. Han spiser grøt. Den balanserer på en stein, for ellers vil skålen velte. Rottene danser tett i ring-ring-ring rundt nissen. Noen ser ut som de allerede har fått tak i grøten, og har forspist seg. Julen går sin gang, med andre ord 

Kjære Posten

Det er ikke det at jeg i utgangspunktet har noe imot dere Det er bare det at jeg begynner å bli litt lei av at dere ikke gjør den jobben dere insisterer på å ha monopol på i Norge Jeg har bare i november fått to krav på manglende porto. Selv om jeg har betalt riktig. Det er jo ikke mitt problem at de som sender pakkene jeg leverer inn, ikke er i stand til å sette på riktig frimerke. Eller glemmer å sette på i det hele tatt. Eller hva nå problemet måtte være Heldigvis har jeg hatt kvittering på disse forsendelsene, og jeg har fått slettet fakturaene, men det skaper jo litt ekstra bryderi da, både for meg og for postmannen som må finne riktig postkasse å putte kravbrevet i For vi er tvunget over på ny postkasseløsning. Sånt fellesstativ langt unna inngangsdøren min. Dette var jeg imot allerede da vi fikk pålegget fra Posten. Nå er jeg enda mer imot. Etter en dag med minusgrader får jeg ikke lenger låst opp postkassen (Nå er ikke det Postens skyld, jeg er klar over de

Donor?

- Mamma, kan man bytte ut hjertet? - Ja. Hvis et hjerte slutter å virke, kan man få nytt - Fra en annen? Eller et robothjerte? - Fra et menneske. Du kan være donor. Da kan legene ta ut deler fra kroppen din, om du skulle dø, og gi til noen som trenger det - Mamma. Jeg vil være sånn... noro... - Donor, mener du? - Ja, donor - Ok. Det er veldig fint av deg å ville være det. Men du forstår hva det betyr? At om du skulle sitte i en bil som kræsjer, og så dør du, da kommer det noen og tar hjertet og nyrer og lunger veldig fort, og så kan du redde noen som trenger det, men du er død? Det høres voldsomt ut, når man sier det på den måten, og for en snart-syvåring må det være helt uvirkelig, egentlig Men minsten er en tøffing, og han lover meg dyrt og hellig at han forstår hva det innebærer og at han faktisk vil være en donor Så da er det vel bare å fylle ut et kort for ham da . Og for meg. For han vil gjerne ha med mamma også - Da er vi donorer samm

Neal

- Vet du hva, eller? - Nei. Det kan jeg ikke si at jeg vet - Vet du hvem jeg fikk epost fra i dag? Sier mannen - Tja. Det kan jo være hvem som helst, egentlig. Så nei, ingen aning Sier jeg - Fra Netflix! Sier mannen - Hæ? Du? Hvorfor får du epost fra dem? Det er da jeg som er i streamteam? - Ja, men brukeren er vel på meg da Smartingen Og så viser det seg at det han har fått epost om, er at det er kommet nye episoder med White collar på Netflix Det er jo nesten for godt til å være sant! Det er som å få en god venn på besøk, en du ikke har sett på flere år. Jeg blir glad bare av tanken, jeg Nå logger jeg av her, og stikker en tur innom Neal Caffrey

Påkledningsvansker

Jeg skal på julebord. Jeg har ingenting å ha på meg, alt er blitt for trangt, og jeg har knapt med tid. Jeg rasker med meg noe fra et stativ og tar i all hast en tur i prøverommet på HM. Jeg har minsten på slep. Det er lurt Eller ikke Jeg har fortsatt ikke noe å ha på meg Etter utsagn som - Skal du kjøpe den rare der? og - Kanskje du ser bedre ut hvis du tar av deg brillene?

Ønskelister

Bilde
Nå nærmer det seg jul, og da kommer det ofte krav om ønskelister Minsten tar oppgaven alvorlig, og skriver så svetten står Han går jo i første klasse, men på Steinerskolen, hvor de ikke begynner med tall- og bokstavtrening før i andre. Likevel har han bestemt seg for at førsteklassinger kan lese og skrive, og har derfor lært seg helt selv For andre enn mamma kan dette fort bare være vilkårlige bokstaver på et ark Det er for eksempel ikke hver dag en seksåring ønsker seg cheddar til jul. I alle fall ikke midt mellom tegneblokk og sumppolitistasjon Men han er jo i det minste konsekvent, alle o-er i robot er blitt å Og jeg har faktisk ikke samvittighet til å forklare at det ikke er en j i skorpion - når det han er mest opptatt av, er å få svingen på j-en riktig vei

Ny Tellefsen?

Bilde
Minsten har jo begynt med fiolin Jeg har ikke hørt noe særlig siden han begynte å spille for noen uker siden. Derfor er jeg veldig spent i dag Er det noe bare en mor kan sette pris på? Eller er det en ny Tellefsen vi har her? Jeg blir i alle fall overrasket. For han er jo flink (På en skala fra null til to, selvsagt, men dog...) Nå er han kjepphøy, spiller noe med vafler og saft, attekattenoa og improviserer til og med. Det som er dumt under impro-seansen, er visstnok at han ikke kan spille samme sang to ganger, for han husker ikke helt hvordan han gjør det. Vi har alle vårt Han har målene klare. Han skal bli best i verden på fiolin. Og gleder seg til å holde konserter Så om noen vil på konsert, er det bare å si ifra. Minsten arrangerer

Tingeling

Bilde
Minsten oppdager en ny film på Netflix i dag Tingeling og sjørøverfeen . Den har muligens vært der en god stund allerede, men vi finner den altså i dag Han reagerer ikke det minste på å skulle se en film om yndige feer i bittesmå kjoler. Den viser seg å være både morsom og spennende Men da mamma foreslår at han tar på seg en av de nye luene etter dagens produksjon , setter han foten ned Så se på feer er helt innafor. Ha på lue med feer på - det er absolutt ikke innafor. Ikke i det hele tatt. Det er ikke på grensen til morsomt en gang

Intergalaktisk stormøte

Bilde
Vi har plutselig fått en hel gjeng vesener på besøk. Romvesener, altså Førstemann ut er Jupiter Menn er fra Mars?  ...og kvinner fra Venus?  Pluto fikk litt lang hals, og har derfor fire armer Jorden er den kjedeligste. Han er bare et helt vanlig menneske Kreativ løsning når en U må bli en N. Saturn er en dame Solen er den kuleste. Med ni øyne og femten armer. Eller noe sånt   Noen ganger overrasker han. Tålmodig og engasjert har minsten tegnet og skrevet helt selv. (Jeg har bare satt på øynene, siden det er vanskelig å få av den lille lappen over limet)

Bruksanvisninger

Bilde
- Pappa, jeg trenger hjelp med nebbet på føniksen! Pappa setter seg ned blant haugene med legoklosser og ser egentlig ganske forkommen ut. Han finner en del og forsøker å sette den på. Det er ikke helt selvforklarende hvordan en Chima føniks skal se ut når den er ferdig Dette tar for lang tid. Minsten orker ikke vente - Jeg tror heller jeg finner bruksanvisningen! Det ender med at seksåringen finner riktig bruksanvisning, riktig side i bruksanvisningen, riktig bit - og fikser hele føniksen helt selv Minsten leser bruksanvisninger. Med lommelykt Tøffe gutter leser faktisk bruksanvisninger

Parodi eller ekte?

Jeg følger The real Frp på Twitter. Det er en parodikonto, og de er veldig morsomme. De trekker det ganske langt og setter det meste på spissen Men noen ganger tenker jeg at virkeligheten faktisk overgår parodien Sånn som denne saken fra VG i dag The real Frp - denne klarer ikke en gang dere å matche

Jugekors?

Jeg leser: [...] så skal vi krysse fingrene for deg [...] Minsten: Men mamma! Hvordan gjør man det da? Krysser fingrene? Det blir jo jugekors da. Skal man gjøre jugekors? Hva er forskjellen? Ting mamma faktisk ikke kan svare på

Netflix-vinner

Bilde
Jeg har hatt en høytidelig trekning av min første konkurranse Jeg er hjemme alene. Jeg er så alene at jeg har hatt på tv hele kvelden. Nå har jeg tydeligvis hatt det på så lenge at det fikk nok. Det slo seg faktisk av helt av seg selv Men selv om jeg er alene, kan jeg love at trekningen gikk helt rettferdig for seg. Jeg har samlet navn fra Facebook, Instagram og bloggen i en skål. En fin og gul skål fra Lucie Kaas til og med. Den er kjempefin! Og så har jeg trukket en lapp derfra Og Kirsten. Gratulerer så mye. Du har vunnet seks måneder med Netflix Jeg har en kode til deg, den skal du få på e-post Til dere andre: tusen takk for deltakelsen! Jeg kommer tilbake med ny konkurranse. Håper jeg. Til de av dere som ikke allerede har testet Netflix - prøv det! Jeg har mange gode tips til hva dere kan se!

Vil du ha Netflix i seks måneder?

Det er høst, mørkt på kvelden, regn i luften (ofte i alle fall) og det er tid for stearinlys, varm kakao med krem - og en serie eller to på Netflix Jeg ser i øyeblikket White collar . Den finnes det en haug episoder av. Da vi hadde sett to, tenkte vi: Dette blir kanskje litt i overkant. Jeg tror ikke vi orker 80 episoder med dette.. Så feil kan en altså ta. Nå er vi langt inne i sesong 5, og er hekta. Mens vi venter på de to siste sesongene av Suits , eller en ny sesong av Orange is the new black . To serier som definitivt er mine favoritter Og gjett hva?! Jeg får lov å gi bort seks måneder med gratis Netflix til en av mine lesere! Jeg tror ikke jeg skal be deg om så veldig mye. Du trenger ikke sende meg verken dikt, bilder eller begrunnelser. Du må bare legge igjen et livstegn. Enten her, på Instagram (@dragemamma) eller på Facebook (ehm, det gjelder de som kjenner meg da), så trekker jeg en vinner av seks måneders tilgang til Netflix 1. oktober Skal vi bare si det sånn

Om møll og mygg

Bilde
Jeg er den første til å forstå at folk kan ha fobier. Min egen slangefobi tatt i betraktning Men når gutta er redde for møll og stankelbein . Da klarer jeg ikke følge det helt Dette er gutter som står med en pyton rundt halsen så fort muligheten byr seg

Skal vi støtte Røde kors sammen?

Bilde
Vi kan ikke hjelpe alle. Det er ikke mye jeg som enkeltindivid kan gjøre Men jeg kan gjøre litt, i samarbeid med deg: Jeg kan selge deg en lue for 140 kroner, og så donerer jeg 50 % av summen til Røde kors Send meg en e-post på post@dragemamma.net , så ser vi hvor mye vi kan klare å samle inn? Eksempler på farger:

Kjære hater

Sitter du godt, der ved pc-en din? Har du en god dag? Har du rullingsen innen rekkevidde og kaffen på termosen? Har du fått uttrykt det du mener i dag? I alle fora? Med caps lock og mange prikker? Litt godt, gammeldags hat Du er redd innvandrere. Eller ikke akkurat redd da. Og ikke for alle innvandrere. Bare de som er litt brune. Svensker for eksempel, det går helt fint. Og tyskere. Ikke er du  rasist heller. Det er noe helt annet. Og du hater dem ikke. Du bare er litt kritisk. Islamkritisk . Det er helt stuereint å være kritisk til islam. Det er ikke personlig, eller slemt ment eller noe. Absolutt ikke Men (for det er alltid et men) De innvandrerne, de kommer nemlig hit for å gjøre nettopp ditt liv surt. Det livet du lever i sus og dus. I åttende etasje i den kommunale blokka, med trygda rett inn på konto den 25. hver måned På grunn av nettopp islam kommer de jo hit og tar fra deg jobben. Den jobben du så gjerne skulle gjort, om du bare ikke hadde hatt det der alvorl

Tårnfridsesongen

Tårnfridsesongen er i gang Eller høsten da, som den også kalles Den sparkes i gang 1. september, med øsregn og sure unger, stress og mas på jobb, et møte i byen, med kø både frem og tilbake (særlig tilbake), en særdeles klønete lukeparkering på Grünerløkka, og så en tur innom jobb igjen, for å få unna de fakturaene og bestillingene jeg aldri får tid til i ordinær arbeidstid Da jeg kommer hjem halv åtte, har selvsagt ikke minsten glemt at mamma har lovet, i et desperat forsøk på å få ham opp om morgenen, at vi skal bake pizzasnurrer til matboksen neste dag. Det betyr baking halv ni, det Jeg takker Peppes for ferdigdeig og pizzasaus på boks Så kommer 2. september, og vi har plutselig, og litt overraskende, drosjeordning for minsten. Drosjen kommer fem minutter tidligere enn vi har bestilt, så det ender selvsagt med at den drar igjen før vi kommer oss ut døren. Og mamma må kjøre til skolen likevel I regn. Øsregn Verden stopper opp, og det har sjelden vært mer

Et nytt verv, kanskje?

Minsten har begynt i første klasse Jeg er på mitt første foreldremøte i den nye klassen (Klok av skade lar jeg vær å engasjere meg i flere av sakene som kommer opp. Blant annet bursdag. Alt som foreslås er nemlig nøye utprøvd fra før. Og jeg vet at det er mye som ikke fungerer. Men det får alle finne ut selv) Mannen sender meg en melding like før møtet. Jeg ler fortsatt: "Pass på å ikke få noen nye verv. Husk at det er lov å si at det er nok med julemarked og klassekontakt for sjette klasse" Jeg sliter hardt da ingen umiddelbart melder seg til å skrive referat, men klarer å stå imot. En mamma, som tilfeldigvis også er lærer i nevnte sjette klasse, legger seg fysisk over meg under valg av klassekontakt Jeg innser at jeg er blitt mammaen min Men jeg kommer faktisk ut fra møtet uten nye verv

Når man legger ned en bussrute

Buss 73 er lagt ned. Den gikk ikke så ofte, men den gikk når jeg trengte den Nå henger det skilt på holdeplassen om at ruten er lagt ned, og passasjerene henvises til rute 70 og 71E Det er jo vel og bra. Det er bare det, at rute 70 kjører ikke til den holdeplassen i det hele tatt. Den stopper på Skullerud, som er fem kilometer fra min holdeplass. Og ironisk nok dit jeg skal Rute 71E stopper ved min holdeplass. Men den går jo ikke til Skullerud. Som jo er essensielt, hvis jeg skal bruke den ruten Så kjære Ruter, skiltet er misvisende, det finnes ingen erstatning for rute 73, og jeg har nok en gang fått et dårligere kollektivtilbud

Om menn i dress

Netflix. Kjære Netflix. Altså. Seriøst! Netflix! Jeg har (dessverre, eller hva jeg skal si) i dette øyeblikk, sett siste tilgjengelige episode av Suits. Episode 16 i sesong 3. Og så er det slutt. Liksom. Bare sånn! Seriøst?! Jeg er jo avhengig! I plead guilty. So to speak Jeg elsker Harvey Specter. Jeg ønsker å bo sammen med Mike Ross. Og til tross for hans veldig (veldig) spesielle forhold til gjørmebad, katter og loven, digger jeg Louis Litt. Rett og slett Jeg drømmer om dem om natten. Jeg lengter tilbake til New York. Jeg vil kjøre gul drosje og bli saksøkt av Jessica Pearson. Jeg vil drikke kaffe med Donna Paulsen og vin med Rachel Zane (og kanskje pappaen hennes, men jeg dropper golfen) Kjære, kjære Netflix - få på de to neste sesongene! Umiddelbart! Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette dette Må jeg begynne på begynnelsen igjen?

Om hunder og maur og Netflix

Bilde
Minsten elsker dyr. -  Alle dyr som finnes, mamma, også maur! Altså alt fra maur til hest, liksom Akkurat det med maur er litt slitsomt, for dem vil jeg aller helst ikke ha inne. Minsten insisterer på redde dem, og løper rundt med et glass for å fange dem og ta dem med ut. Mens jeg egentlig bare vil tråkke på dem og bli ferdig med problemet Så er det alle andre dyr han elsker og ønsker seg. Han ønsker seg hund. En hel haug. Skjer ikke. Han ønsker seg katt. Der er mammaen mer på glid, mens pappaen setter foten ned. Så ønsker han seg hest, kanin, pinnedyr, - Eller kanskje en liten gullfisk, mamma? Som sagt, hadde det vært opp til meg, hadde vi hatt katt. Men det er visstnok helt uaktuelt. Vi har nå humlehotell, som omtalt tidligere. - Kom da, humler! står han og lokker på utsiden. Jeg sier han kan henge opp skilt, så de forstår hvor de skal overnatte. - Døh! Jeg kan jo ikke humlisk da, mamma, jeg vet jo ikke hva jeg skal skrive! Heldigvis finnes det en haug fi

La humla suse

Bilde
Vi kan nå tilby byens bier, humler, marihøner, møll og andre insekter som kan trenge det, et opphold på femstjerners hotell i utkanten av byen, helt på grensen til marka faktisk Usjenerte og relativt rolige omgivelser, kun avbrutt av en og annen bil (veldig ofte den samme BMW-en, som snart får seg en omgang med egg) og muligens spente barn som lurer på om noen har sjekket inn den siste halvtimen Kort vei til både lavendel, roser, bjørnebær, bringebær og moreller (det virker som mannen har klart å skremme vekk brunsneglene for denne gang, så det er mulig det faktisk er igjen et og annet jordbær også) Vann tilgjengelig om ønskelig (i sommer er det liksom ikke vannet det skal stå på) Humlehotellet åpnet i dag, og er åpent hver dag ut sesongen. Det går i dvale for vinteren, før det så åpner igjen rundt påsken 2016 Velkommen skal dere være! (Hotellet har jeg kjøpt hos naturogfritid.no , men det er også fullt mulig å lage dem selv - et googlesøk på inse

#DragenMinOgMeg

Bilde
Det dukker innimellom opp overraskelser i posten, fra Netflix Denne gangen er det en drage fra Dragetreneren 2. Visstnok Det er bare det at vi ikke får en drage, vi får Drago Blodbank Han er ikke på langt nær så sympatisk som for eksempel Tannlaus. (Som jeg tidligere i år prøvde å vinne i full størrelse. Det hadde vært kult det, å ha en tre meter høy drage i hagen) Minsten og mamma ser i alle fall filmen, som nå finnes på Netflix, i tillegg til både film nr en og serien også. Jeg har ikke egentlig sett noe av dette tidligere Og selv om han er litt skeptisk til å begynne med, blir det veldig spennende og skikkelig suksess med drager. Selv om han vi har fått, viser seg å være skikkelig slem  Minsten får derfor utfordret de empatiske sidene sine: - Mamma, han er jo skikkelig slem, men det er likevel litt synd på ham Jeg klarer ikke syns så synd på fyren, men nikker og mhm-er og oppfordrer til empati. Og vi koser oss med filmen i allefall Til og med litt med Drago, selv om han er skikkelig

Slutten. Eller no'

Bilde
- Etter ti år med barnehage blir det litt rart å gå ut herfra for siste gang - Dere kan jo få en til da? - Øh... Nei... Jeg har bikket 40 (med god margin) og hvis jeg tenker på at jeg skal gå på foreldremøter til jeg nærmer meg 60, så tror jeg ikke det, nei - Hva? Det tror jeg ikke på! - Hva er det du ikke tror på? At jeg ikke vil ha flere barn? - Nei, jeg tenkte på alderen. Det skulle man jo ikke trodd Er det rart, sier jeg, at jeg gruer meg til minsten har siste dag i denne barnehagen? Når de ansatte er så gode på smiger? Men det er ikke bare det at de vet hva de skal si til mammaen, som gjør meg litt melankolsk i dag.  I dag er siste dagen, og selv om vi har vært forberedt på at dagen kommer, tror jeg det blir hardt å hente i ettermiddag Det er alt. Minsten har hatt fem supre år i barnehagen Han har vært to ganger på orrleik i Østmarka. Han har overnattet ute i gapahuken i barnehagen. Han har vært på tredagers skiskole i Nordmarka. Han har vært på tur i n

Moral

Kjære forelder Vil ikke barnet ditt gå inn i barnehagen, skal ikke du gå ut! Du skal sørge for å finne en voksen, ikke be fireåringen om å slutte å tulle, for så å snu ryggen til og gå, mens han står gråtende tilbake Det er ingenting som er så viktig at du ikke har tid til å følge barnet ditt inn i barnehagen og sørge for at han blir tatt vare på der!

Ny flamme

Ja, da er vi snart ferdige med sesong 3 av OITNB Og jeg må beskjemmet innrømme at jeg er blant de (ifølge nettet)  ekstremt mange  her i verden som har en liten crush på  Ruby Rose Har du fortsatt ikke sett serien, er det vel ikke noe tvil om hva du bør gjøre i ferien. Det er jo ikke akkurat sånn at været innbyr til masse uteaktivitet heller, så det er bare å sette i gang Gled deg! Serien finnes hos Netflix

Dragemamma i utlandet

Jeg syr og syr Det jeg syr, viser jeg frem på sybloggen, som du finner her , og på Facebook-siden til Dragemamma, som du finner her Onsdag kveld kommer det en melding til Dragemamma på Facebook. Fra Marta i Warsawa. Hun har vært på en second hand shop der, og av alle ting funnet en lue jeg har sydd Jeg aner ikke hvordan den har havnet der, men det er uansett morsomt at kjøperen tar seg tid til å finne ut hvem som har sydd den - og også sende meg en melding for å fortelle at lua er fin. Jeg får til og med et bilde av sønnen, med lue på Tenk at en liten polsk Frank går rundt med billue fra Dragemamma. Det er litt kult da!

Dagens monolog

- Jeg har flere av disse bildene hjemme. Sånne bilder som ikke har noe bakpå, vet du, som holder seg så fint. Ja, det der har jeg. Det med bamsen og de store ørene. Det står i vinduet, jeg har sånne dype vindusposter. Det har holdt seg godt da, jeg har hatt det i mange år, det er ikke noe skjolder eller ujevnheter i fargene. Jeg måtte flytte på bildet her forrige dagen, skjønner du, jeg skulle lufte noe. For jeg bor i første etasje, så jeg kan ikke bare sette opp vinduet, jeg må være hjemme, passe på. Selv om det er innerst i en sånn bakgård, så vet man jo ikke, det er så mange sånne innbrudd nå. Og forsikringen dekker vel ikke sånt. Hun kunstneren har holdt på lenge hun da, det er mange år siden jeg kjøpte det bildet. Det er jammen mange folk ute i dag, det er marked både i Birkelunden og på Olaf Ryes plass, det er masse mennesker, men det ser ikke ut som de kjøper noe særlig. Uansett gir det et fint inntrykk av byen da, at det skjer noe sånt ute, den skobutikken på hjørnet her oppe

Ny doning

Bilde
Vi er ikke spesielt opptatt av bil, verken mannen eller jeg Eldstemann derimot, er en kjenner. Han spotter en Porsche eller Ferrari på 200 meters hold (han kan også slenge om seg med andre - dyrere og bedre - merker, men de navnene kan jeg ikke stave riktig) Derfor er det med blandede følelser jeg sender mann og sønn i bilbutikken lørdag formiddag - Vi drar vel til Porschebutikken, pappa? , er det siste jeg hører Heldigvis er mannen mer på mitt nivå, og under en uke senere sitter vi nå med klisjeen Volvo stasjonsvogn Den gamle blå bilen vant turen hjem da. Den nye knallrøde skimtes langt der bak Sønnens krav om masse hestekrefter blir altså ikke innfridd. Mammas krav om skinnseter derimot, er faktisk innfridd Nå mangler vi bare hund for å bli helt A4, men det tror jeg faktisk ikke vi ønsker å bli

The Americans

Jeg hopper fra den ene til den andre Serien altså Nå er jeg gjennom Grace and Frankie , hvor Jane Fonda, ca 70, blir forlatt av Martin Sheen, ca også 70, til fordel for en annen mann Underholdende nok, småmorsom, ikke altfor mange episoder. De er korte også, så det er fort over, særlig om man ser tre-fire i slengen Jeg får vente på sesong to, jeg kommer vel til å se den også, antar jeg Jeg prøver i mellomtiden litt av Happyish , som jeg også er blitt anbefalt. Det går fem minutter, så orker jeg ikke mer. Det er ikke det at jeg er veldig prippen, men så mye omtale av de nedre regioner kjenner jeg at jeg ikke har så stort behov for å bli underholdt med Da går jeg heller i gang med The Americans Som vanlig en serie jeg ikke har hørt om, før jeg oppdager den på Netflix. Siden jeg ikke har hørt noe om serien fra før, tar det meg en halv episode å forstå plottet, men nå er jeg med tror jeg, og vi fortsetter vel med episode to i morgen Eller kanskje ikke i mor

Om overskrifter og slikt

Bilde
Kjære, kjære Dagbladet Jeg forstår at dere ønsker at folk leser nyhetene deres Om de i det hele tatt kan kalles nyheter hver gang, kan jo diskuteres, men det er en helt annen sak Jeg har i dag lest om mammaen som blir hysterisk over å se Cubus sine utstillingsdokker Og det kan jo sikkert også diskuteres, og er en annen sak Men seriøst, Dagbladet, overskriften? Et enkelt søk på 'puppemodell' på google gir noen helt andre treff enn denne utstillingsdokka Så jeg tror faktisk ikke Cubus har brukt puppemodeller for å selge barneklær

Norges bursdag

Norge har snart bursdag, og minsten er klar: - Jeg kan den sangen, mamma! Det er Ja vi elsker Så stemmer han i: Ja vi elsker dette landet som det stiger frem Furutrær høyt over vannet med de tusen hjem - Er de furutrærne veldig høye, mamma?

Når Nei er et fremmedord

En dag i mars eller deromkring, blir jeg i et uoppmerksomt øyeblikk spurt om å stille i Holmenkollstafetten, og overraskende nok hører jeg meg selv svare: Jada, det kan jeg sikkert! Kollegaen min svarer at han er opptatt den dagen. Uten en gang å vite hvilken dag det gjelder Det er akkurat det jeg må trene litt på. Kunsten å si Nei . Jeg er skikkelig dårlig på å si Nei Deltakelse i Tom Waitsløpet i Tønsberg må i år altså utgå til fordel for en etappe i Holmenkollstafetten. Jeg forsøker å vri meg unna ved å bli syk dagen før løpet, men samtidig som jeg ikke er spesielt glad i fysisk aktivitet, er jeg heller ikke så glad i å trekke meg fra ting jeg har sagt ja til. Jeg biter derfor tennene sammen, og manner meg opp til etappen min Før løpet går jeg rett på en bekjent jeg ikke har sett på mange år. Han oppsummerer raskt situasjonen: Du ser ikke spesielt sprudlende og motivert ut Nei, for tenk. Det er jeg heller ikke Jeg tror nemlig ikke alle disse veltrente folken

Trymskvida

Sønnen er ikke kjempegod på å oppdatere meg på hva som skjer på skolen. Tydeligvis I dag på foreldremøte får jeg - blant mye annet - vite at de er i gang med Trymskvadet De går i femte klasse Nå har jeg lest meg opp på Edda-diktet, som jeg jo absolutt burde kjenne godt fra før. Jeg har også fått en kort muntlig innføring i det hele, av nevnte sønn Det viser seg at han kan gjenfortelle ganske greit det de har lært foregående uke. Men at han må presses til å fortelle, er jo ganske tydelig Han skal være tuss. Det har han ikke så lyst til. Han skulle først være Heimdall. Heldigvis blir ikke det noe av. Med den sceneskrekken sønnen har, er det sikkert greit å være en del av et kor, ikke en sjefsæse med egne replikker Sønnen selv mener det beste hadde vært å være en del av publikum i salen Jeg, som aldri hadde ytret et ord i større forsamlinger før jeg begynte i jobben jeg har nå, må liksom være veldig pedagogisk og trå støttende til her da. Jeg skulle ønske jeg