Dragemamma

- Jeg har lyst på vin, jeg. Er det innafor sånn på en mandag kveld? spør jeg - Ja, er det ikke en regel som sier at man kan drikke vin på de dagene man har syklet til jobb? Det viser seg at det faktisk er en regel! Og jeg har jo syklet til jobb - Har du syklet til jobb i dag da? Jeg må jo spørre. Selv om jeg vet at han jo har hjemmekontor. - Tja, jeg syklet til Matkroken i dag tidlig da. Jeg var ute før halv ni.  Her får han litt hjelp av sønnen med hans logikk: Hjem fra Matkroken blir jo til hjemmekontoret Det viser seg at han også kvalifiserer til vindrikking Jeg tenker dette er en regel det kan være greit å kjenne til

Vi ønsker oss ingen egen hund, det er både mas og lukt og mye stell. Jeg orker ikke en gang tanken på hvordan det vil bli når den eventuelle hunden en dag går bort. Vi sliter jo fortsatt med at kampfisken Robert tok kvelden for snart fire år siden Noen i husstanden tar hele denne koronasituasjonen litt tyngre enn andre. Derfor elsker vi nabohundene, de fungerer som terapihunder her for tiden Billie er terapihund for mange, og ser bare tomt på oss hvis vi spør om hun vil være med på tur. Hun vil helst ikke det. Men kos vil hun ha, og kos får hun. Høydepunktet er å ha besøk av Billie hjemme hos oss. Bare tanken på at hun skal komme, fungerer beroligende Clara derimot, hun vil gjerne på tur. Takk og lov! Minsten er ute hver formiddag, lufter hodet, trener bena og får dekket kosebehovet. Clara er perfekt i både størrelse og fremtoning, og de to er blitt bestevenner på kort tid Så ikke undervurder konseptet terapihund, for oss er det gull med nabohunder. For så vidt alltid,