Dragemamma

Til jul tenker jeg at et puslespill kan være greit for sønnen. Han trenger å øve på å konsentrere seg, og faktisk se opp fra telefonen av og til. Det er visst ikke alltid mor og sønn er helt på nett. For puslespill er visstnok det aller siste i verden han kan tenke seg å drive med Særlig et med 2000 helt like brikker. Jeg går for det vanskeligste jeg finner, selvsagt. Et verdenskart med pirater og gamle våpen. To millioner stedsnavn med så små bokstaver at du nesten trenger lupe for å se Sønnen viser absolutt null interesse. Men nå i disse koronatider får mannen blod på tann, og går inn for å gjøre ferdig det han startet med til jul. Nå er han veldig nærme å klare det, han koser seg ikke lenger, på ingen måte, men leter opp brikke etter brikke på pur faen I kveld får jeg faktisk sønnen til å bidra, og gullkorn på gullkorn renner ut av ham. Han liker faktisk puslespill når man er så nær å vinne. Han gleder seg til det hele er ferdig, så vi kan spise middag ved bordet igjen.

Det blir en del Netflix for tiden, det er ikke til å komme unna Jeg har masse bøker liggende, men lese er jeg ikke så motivert for, kjenner jeg. Det er bedre å bare sitte og glo når jeg kommer hjem fra en lang og slitsom dag på hjemmekontoret. Lineær TV kan jeg ikke se på, i tilfelle det plutselig kommer en pressekonferanse eller nyhetsoppdatering, da går jeg jo i kjelleren, så det unngår jeg Da er Netflix tryggere. Selv om jeg reagerer på alle som er så løsslupne, i alt jeg ser. De går på jobb og skole, klemmer hverandre og går på kafé og konserter som om ingenting er mer normalt enn det. Så fort går det altså, før man blir vant til dagens situasjon Jeg har sett mye rart, nå sist vampyrene i What we do in the shadows. De var det man kan kalle mildt sagt spesielle. Det enkleste er humor, romantikk og enkel drama, jeg styrer som best jeg kan unna dystopier og andre kriserelaterte temaer. Blant annet har vi igjen noen episoder av Handmaid’s tale I dag har kommunen feid

Ungene savner skolen, etter to uker hjemme. Men det viser seg også at de faktisk blir litt mer kreative. Når de er ferdige med å være sure Eldstemann har laget lunsj opptil flere ganger denne uken. Forrige uke ble det til og med en middag, helt på eget initiativ. Han jogger og sykler, siden treningssenter og svømmehall er stengt. Nå er dessverre dekket punktert, så han må lære å lappe det før det blir noe mer sykling. Nå kan jo det være greit å kunne uansett, så vi legger det inn i et av de praktiske fagene kanskje, usikker på hvilket det sorterer under. Håndarbeid? Han gjør ellers skolearbeidet nesten uten motstand. Nesten. 16 sider om Napoleon er tøft, jeg ser den Minsten har det ikke like greit, han vil fortsatt brenne geografiboken med jevne mellomrom. Forrige dagen kom det i tillegg en litt oppgitt melding fra ham: «Har hørt Accolay på YouTube, jeg kan jo ikke spille fiolin heller» Litt å ta tak i der, med andre ord. For han kan faktisk spille fiolin. Det er bare det

Det er ikke lett å være informasjonsansvarlig på jobb når man ikke orker å forholde seg til nyheter. Jeg kan ikke se på tv, og jeg kan ikke lese aviser. Twitter har jeg ikke åpnet siden dette startet i forrige uke. I tillegg må jeg nå holde meg unna Facebook-grupper hvor folk er ekstremt aggressive fordi mennesker er ute og går tur eller spiller fotball. Selv om noen gang på gang forsøker å forklare at det teknisk sett ikke er portforbud i Norge. Og så på toppen av det hele fortsetter Trump ufortrødent med sin galskap. Galskap tatt til nye høyder, for ham må jo dette være en fest. Det blir rett og slett for mye for meg Det er når koronaen tar over mediene at man forstår hvor godt det er med helt normale nyheter. Jeg leser dem vanligvis ikke, men skroller forbi dem og konstaterer at de er der, at det fortsatt er en grunn til at jeg ikke har Dagbladet + Vin er bra for deg, vin er ikke bra for deg. Det samme med sjokolade, bra en dag, ikke bra den neste. Brokkoli derimot, er allti

Det er lange dager, og begge ungene ytrer sterke ønsker om å gå på skolen. Fysisk, ikke hjemmeskolen. Med lærere som faktisk er lærere Jeg tenker det er et godt tegn, og skal nok bruke det for alt det er verdt når de i fremtiden ikke vil stå opp fordi de ikke vil gå på skolen. Vi skal også ta en liten prat om viktigheten av skole, og hvor privilegerte vi er i Norge

Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort av naturen å holde på sånn som den gjør nå. Har den ikke fått med seg at det er fullstendig krise her? Vet den ingenting om hvordan man oppfører seg i krisetider? På film, under kriser, er det alltid trist og grått. Fuglene slutter å synge, det er aldri dagslys, gjennom gatene feier en sur vind med seg både løv og støv, og på gatehjørnet brenner et bål. En og annen lovløs fyr streifer rundt på jakt etter mat sammen med en gjeng løshunder med tre ben, og bare helten er fortsatt optimist. Han har selvsagt både våpen, mat og en bil med bensin på tanken. Og dopapir Sånn er det ikke her. Her og nå er det sol, fuglekvitter og vårblomster i full fart frem fra glemselen. Det er fortsatt mat i butikkene (kanskje ikke dopapir og Tine lettmelk, men ganske mye annet), vi har rent vann i springen og strøm i kontaktene. Til og med Internett har vi, selv om hele verden driver hjemmeskole på It’s Learning og Netflix sender med lavere kvalitet enn vanlig

Vi er ferdige med første uke på nytt kontor. Det går ikke sånn kjempebra, jeg må innrømme det. Selv om jeg etter fjorten forsøk endelig fikk til å sette opp epost på mobilen. Vaqar på Helpdesk var veldig hjelpsom, det holdt faktisk å bare melde litt med ham. Nærmest som fjernhealing der altså. Man tar de seirene man får for tiden Men - jeg har en ny kollega på hjemmekontoret! Jeg tror vi har funnet tonen, selv om det er vanskelig å si om det bare er situasjonen som gjør det, litt sånn Stockholmsyndrom liksom, eller om vi faktisk er på nett. Med så mye nettbasert arbeid for tiden, kan det jo i perioder være litt ustabilt Det er vel ofte sånn at man møtes på jobb, det er jo der man oppholder seg ganske mange timer hver dag. Ifølge en artikkel i KK fra 2014 er det noen ting man må huske på hvis man vil date en kollega. Selv om artikkelen er ganske gammel, føler jeg at den tar opp ting man bør tenke på også i dag: Må dere informere ledelsen om forholdet? Når det gjelder ledelse

Begge ungene har gode lærere. Veldig gode lærere. Det visste vi før denne koronagreia, og vi er enda sikrere i vår sak nå Tiendeklasselæreren tilpasser seg ungdommen, og har opprop på Snap hver morgen klokken ni. Vi kan kontakte henne om vi trenger, og hun sender ut oppmuntrende meldinger - Lærer kommer til å ringe deg i løpet av noen dager, står det her - Hæ? Hvorfor skal hun det? Ringe meg? Jeg går ut fra at han er paranoid og tror han har gjort noe galt. Ikke jobbet hardt nok med skoleoppgavene, kommet for sent til hjemmeskolen, skulket gym eller noe sånt - Ja, ikke bare deg da, men alle i klassen. Jeg har også snakket med min leder på telefonen. Det er normalt, sånn som situasjonen er nå Hallo, ingenting er normalt, sånn som situasjonen er nå. Men jeg er jo den voksne her, og må holde angsten på avstand for ikke å overføre mitt eget stress til ham - Jeg forstår bare ikke hvorfor hun skal ringe?! Til meg?! Sier han som har telefonen som en integrert del a

Det er i disse hjemmeskoletider mange voksne vil forstå hvorfor de ikke er lærere Også her i huset. Jeg vet for så vidt allerede at det er en veldig god grunn til at jeg ikke er lærer. Jeg har noen pedagogiske kvaliteter, men mangler det man antakeligvis trenger aller mest av som lærer: tålmodighet. Nå har jeg fått det bekreftet, det tok ikke særlig lang tid Hjemmeskolen, matematikk 10. klasse: Eldstemann forstår ingenting av matten og er ganske sur. Det viser seg at det ikke stemmer helt, han ser bare ikke på oppgaven før han bestemmer seg for om han forstår den eller ikke. Dessverre er skaden allerede skjedd, hjemmepedagogen er også sur og kan bare roes med sjokolade i smug i spiskammeret Hjemmeskolen, geografi hovedfag 5. klasse: Minsten vil brenne geografiboken, da det ikke er så kjempelett å tegne kart over Sørlandet og Vestlandet prikkfritt når man er perfeksjonist. Sognefjorden er skikkelig svær! Og det blir ikke god nok plass til sjø rundt sørlandskysten. Her

Med det optimistiske utgangspunktet Dette går nok bra , er fallhøyden stor. Tre dager inn går det vel ikke sånn helt på skinner kanskje. Den hjemmekosen fra i går er i alle fall fraværende, for vår del. Små og litt mindre ting kan sende en over kanten i en tid som denne, og utfordringer står i kø Vi kjenner definitivt på det. I butikken er det nemlig i perioder tomt for Tine melk. Mannen kjøper Q-melk, og for variasjonens skyld, en kartong fra Rørosmeieriene. (Selvom de faktisk selger mjølk, ikke melk, uten at jeg skal holde det mot dem, greit å få litt sidemål inn i hovedfagsperioden også) Den ene kartongen har hull, til og med. Det betyr at da jeg bare kjapt skal smugdrikke litt cola, renner det melk utover det hele fordi det har lekket ut i hylla, og jeg må vaske kjøleskap, gulv og alt som har stått i samme hylle. Man er jo dømt til å bli avslørt som smugdrikker når sånt skjer. Og opplegget med pose rundt kartong med hull er ikke så god, la oss bare si det sånn Jeg får mel

Jeg observerer at det finnes mennesker der ute som mener at foreldre som gruer seg til to uker hjemmeskole i kombinasjon med hjemmekontor, heller bør glede seg over denne fantastiske muligheten til å være mer sammen med egne barn. Kvalitetstid, skal vi få. Med kosestunder og puslespill og kanskje litt hvetebakst og varm kakao med krem, blide unger og allsang til frokost Vi har stor plass, kan sitte i hvert vårt rom og har alt vi trenger av utstyr. Både mannen og jeg er på dette helvetes hjemmekontoret og kan dele litt på oppgavene som måtte dukke opp i løpet av en dag. Vi skal nok klare oss. Ungene er så store at mye går av seg selv, for all del. Selv om det etter 45 minutter første dag holder på å gå galt på grunn av et parallellogram, som nevnt i går Jeg går ut fra at de som mener dette bare blir to uker i lykkeland, og at foreldre må ta seg sammen, ikke har barn selv. Eventuelt er dette mennesker som har glemt hvordan det er å ha små barn. Eller kanskje de jobber i Nordsjøen

En time inn i denne nye hverdagen er vi på sammenbruddets rand 10. klassematte er ikke min sterkeste side. Jeg har nå satt meg inn i x-akse, y-akse, utregning av omkrets og areal av parallellogram, koordinater og trekanter. Og alle begynner å bli irritable allerede før vi har startet med dialekter i norsk hovedfag Mannen er hentet inn for å bistå, alle misforstår hverandre, og sønnen har rotet bort en mattebok med alle formlene Jeg forsøker å jobbe innimellom, mannen skal også på et møte. Og vi venter på at nettet går ned fordi alle i Norge driver nettbasert undervisning eller jobber på hjemmekontoret Minsten har gjort unna sine 25 minutter med lesing, og velger selvsagt å ta musikktimen nå, midt i parallellogrammene Musikerne på Titanic spilte salmer for å berolige passasjerene mens skipet gikk ned, vi hører Accolays fiolinkonsert nr 1, og kommer til å få et ganske anstrengt forhold til den innen dette opplegget er over

Om noen der ute, som er gode på venndiagrammer, kunne laget et på følgende: Personer som insisterer på å dra på hytta for det er deres rett i livet  Personer som er enige med HRS i at innvandrere ikke klarer å forholde seg til den store dugnaden med å holde seg hjemme fordi de kommer fra Afrika Tipper det kanskje bare blir én sirkel?

Det er ikke det at vi er hysteriske og hamstrer mat her i huset, på grunn av dette viruset. Vi tror alt går bra og at det snart går over. Uten å måtte være i karantene og leve på kalde joikakaker på boks. Det er ikke derfor mannen tar av på obs, om noen tenker det. Vi har bare ingenting i kjøleskapet. Og med ingenting mener jeg virkelig ingenting, det står en åpnet flaske hostesaft der, den er sikkert gått over dato for to år siden. Det står også en flaske chilisaus, en champagne og en hvitvin. For all del, nyttige ting alt sammen, bare ikke så brukbart som middag for familie på fire, liksom Derfor tilbringer mannen to timer på obs. For å kjøpe maling til gangen, mat til kjøleskapet - og 7,5 kilo spaghetti. Det var vel særlig den pastaen som kan få folk til å tenke prepper (Det kommer mye rart ut av sånne situasjoner som nå, jeg har blant annet lært at det finnes preppere, mennesker som har kjelleren full av ferdigpakket nødproviant i sekk, hermetikk, mel, propan og pil-o