Innlegg

Viser innlegg fra 2020

Pepperkaker

Det blir vel ikke jul uten litt islamkonspirasjonsteori i (deler av) den norske befolkningen. I år er det Hege Storhaug som står for den delen, og det er ikke den samme kjedelige leksa om de vanlige julesangene som er tema denne gangen. Neida. Det er nemlig laget en pepperkakeby ved Norsk oljemuseum, og til alt overmål er det en moské med i byen. Fordi pepperkakebyen er en modell av Stavanger. Og dette har en person i Stavanger tipset Hege om. Han har til og med tatt bilde av byggverket. Det blir fest hos Hege og Rights av sånt. Som kjent er pepperkakehus med melis og nonstop en erketypisk religiøs tradisjon i den gode norske kristne julen, som kan spores helt tilbake til fødselen i stallen og hyrdene på marken og alt det der. Jeg lurer på hva disse folkene ville sagt om de hadde sett alle pepperkakeutedoene vi pleier å selge på julemarkedet.

Smittejul

Når man skal planlegge jul og ta hensyn til smittevern og diverse restriksjoner Sønnen: Hvis det bare er lov å invitere fem, bryter vi jo regler om vi drar til tante. Hun inviterer jo seks. Det er bedre om vi inviterer hjem til oss, for da blir det bare fire gjester Akkurat de samme åtte folkene, bare sett fra en annen vinkel Nå ble det jo åpnet for ti personer to ganger i julen, så vi får gjøre unna det de to første dagene, med de samme åtte, og holder oss dermed til reglene Resten av julen blir feiret i stillhet hjemme

All denne ekspertisen

Jeg er veldig overrasket over at det er såpass vanskelig å komme inn på medisinstudiet, når det viser seg at en hel haug mennesker har mer kompetanse på smitte og virus og hva som virker og ikke virker, enn de som faktisk har gått gjennom et helt studium. Trenger vi egentlig medisinstudiet lenger? Holder det ikke å bare lese noe på internett? Mange vil spare både tid og penger på dette Som for eksempel trimdamen Kari. Det er klart hun har kompetanse på området. Hun har tross alt drevet mye med aerobic opp gjennom tidene. Og skrevet bok om ketsjup. Mulig hun fikk i seg for mye ketsjup den gangen, for nå går det virkelig over alle støvleskaft for hennes del Og alle dere andre i kommentarfeltene, som plutselig er eksperter på virus. Hadde det vært sånn at c-vitaminer, sink og surkål gjorde oss friske, hadde vi ikke hatt sykdom i verden. Da hadde alle spist surkål oftere enn på julaften, selv om det ikke er godt en gang.

Hvite løgner

- Jeg måtte gå for en hvit løgn på skolen i dag, mamma! Jeg venter i spenning på hva den løgnen er. Og hvor hvit den er - Vi skulle i engelsken nevne tre egenskaper om en ting man liker. Læreren valgte The dog . Jeg valgte My mum . Jeg er mer spent enn noen gang - Og det er her løgnen kommer inn, for jeg måtte si funny. Og det stemmer jo ikke. - Jaha. Hva var de to andre egenskapene da? - Nice og caring.  Nå vil jeg bare ha sagt det, at jeg faktisk er morsom. Og han ler stadig. Selv om det sitter langt inne å innrømme når man er 16 år. Men for all del - jeg godtar nice og caring any time, jeg. Som sagt så er han 16

Halloween

Til og med halloween er annerledes i år. Og jeg som ikke en gang er noen stor fan, syns det er litt trist Men. Jeg har aldri opplevd noe så skummelt noen gang, som dagens kommentar på Facebook. Den går alle koronakommentarer en høy gang, og jeg tror faktisk jeg kryper under dyna og blir der til 2022. Eller noe Mann med høy utdanning skriver i fullt alvor at koronavirus har like mye livets rett som oss mennesker, og bare vi bruker skjerf, lue og ull under, samt tar c-vitaminer går det fint uten de restriksjoner vi nå opplever Så joda

Hos legen

Jeg sier ikke at han ikke vet hva han driver med, men legen jeg var hos i dag stilte en enkel diagnose ved å kjenne på pulsen og trekke meg litt under høyre øye - Her var det helt tomt . Sa han - Du betaler i automaten når du går

Mhm

Kollega: Datteren min synger på en forferdelig sang som går på radioen, jeg håper ikke hun forstår alle ordene... Samtidig, hjemme hos oss: Jeg: Hvorfor hører du ikke bare ferdig en sang? Hvorfor blar du så raskt gjennom? Minsten: Jeg leter etter et spesielt stykke, men jeg er ikke helt sikker på om det er av Tsjaikovski eller Beethoven Akkurat det er jeg også usikker på, gitt. Men jeg vet hvilken sang kollegaen mener

På grensen til reklame

Julen i år blir annerledes. Alt i år blir annerledes. Det er bare sånn, og vi forholder oss til det, om vi liker det eller ikke. Det betyr altså at blant annet julemarkeder blir avlyst. De store julekonsertene avholdes ikke. Juletrefester utgår. Avslutning i klassen går vel på Teams. Og julaften - hvem vet, mulig den også må gå på Teams. Derfor bør heller ikke den store julegavehandelen gjennomføres på samme måte som før, med masse folk på kjøpesenter og langåpent og utdeling av gløgg og pepperkaker på hvert gatehjørne. Selv om det vel er i år vi definitivt trenger å muntres opp med små overraskelser og julegaver. Det er her jeg kommer inn med en gavepakke! For det finnes nemlig en butikk. Den ligger i Oslo, og ja, det er en fysisk butikk som alle gjerne må besøke. Bare at den er bitteliten, så dere må besøke den i små puljer. Ja, vi har sprit på disken og rengjør flater regelmessig, men seriøst, den er liten. Og vi har masse spennende å ta på, så det kan være vanskelig å holde fing

Med stor L og ekstraspeil

Jeg føler livet er kommet til et nytt nivå når jeg sitter i bil runde etter runde på parkeringsplassen på jobb, nærmest i kolonnekjøring med andre biler i runde etter runde. Minst en av de andre i dagens kolonne er nok kommet et par måneder lenger enn oss, da det er både rygging og helt sikkert giring opp i andre involvert. Vi er mer på «Nå kan du slippe kløtsjen. Saaaakte», «Trykk inn kløtsj og så brems forsiktig. NÅ!» og  «Pass på den Teslaen der borte!!» På spørsmålet «Vil du prøve å gire opp i andre nå?» blir jeg møtt med panikk, så vi har fortsatt ikke giret. Og vi har kjørt mange runder, for å si det sånn. Han får stadig bedre taket på kløtsj og gass, og klarer store venstresvinger. I dag prøver vi til og med blinklys ved en anledning, og på toppen av det hele et par høyresvinger. Stoppe inni et oppmerket felt må vi derimot øve mer på, den parkeringen ville ført til bot. Men det aller beste i dag er å få følgende kommentar fra tenåringen: «Det er mye bedre å kjøre med deg, mamma,

Kjære Jotex

Nå er det en riktig god stund siden jeg la inn bestilling på parasoll og tilhørende fot hos dere. Som jeg har sagt til dere ganske mange ganger nå, har jeg altså (etter mange uker) faktisk fått parasollen. Foten derimot, er det ingen som vet hvor er. Nå har det vært 30 grader i noen uker, og det er et stort behov for parasoll. Heldigvis ikke like stort behov for utepeis, siden vi må bruke den som fot.  Jeg har " vente i vart fall denne uken ut, hvis du fortsatt ikke fått hjem foten då så ska vi se på den igjen, men det er dessverre mye forsinkelser akkurat nå / Jotex team" - jeg har faktisk ventet over et par helger nå, etter denne meldingen. Jeg har återkommat ganske mange ganger. " Om du inte fått dina varor ännu ber vi dig vänligen återkomma så får vi kika närmre på detta." Fortsatt ikke fått noen fot.  Har återkommat med både kontonummer og kontaktinformasjon. Jeg har også forsøkt å få PostNord i tale, men det er jo som å stange hodet i en vegg på kundeservice

Femmer i eurytmi

Bilde
Vil du vite hvordan man på best mulig og mest effektive måte kan gjøre tiendeklassingen flau? Det er enkelt. Det er bare å være med som en av utøverne i  Nickos eurytmiensemble - foreldrenes eurytmiforestilling på tiendeklasseavslutningen . I flagrende drakter og totalt ute av synk. Og langt utenfor komfortsonen - dette er eneste gang noen får se meg gjøre eurytmi På den ene øvingen vi klarer å gjennomføre, går alt på skinner. De to femstjerneformasjonene sitter som et skudd, og vi blir ganske selvsikre og tenker Dette var jo en smal sak . Vi øver på å sveve grasiøst, på å skue ut i horisonten, på å holde armer i riktig posisjon og fingrene passe slappe uten at de blir for slappe liksom, på å ikke kræsje når alle ti møtes i midten av de to femstjernene, på å alltid ha ansiktet mot publikum Bortsett fra at en pappa setter seg fast inne i drakten og må ha hjelp, går det strålende På selve dagen, den høytidelige tiendeklasseavslutningen, går det ikke like bra. Pappaen med drakten kommer s

Solskjerming

Vi har fikset masse i hagen, og kommer til å bruke den mye i år. Særlig når været er som nå Eneste ulempen er at det faktisk kan bli for varmt. Derfor bestiller jeg en parasoll. Det er mye stygt på markedet, men hos Jotex finner jeg til slutt en jeg kan tenke meg Jeg vurderer frem og tilbake, kanskje jeg skal bestille parasollen der og så finne en fot som passer senere? Det er ikke like vanskelig å finne en fot. Den skal jo bare stå der, liksom, det behøver ikke være noe spesielt med den Mannen syns det kan være greit å bare få alt på en gang, så ok da, jeg bestiller den også i samme slengen Etter fire lange og varme uker har vi endelig fått parasoll, men noen fot er ikke kommet. Den står levert inn hos PostNord samtidig som parasollen. Jeg har en epost med sporing på fire kolli, hvor to nummer ikke er i bruk (kanskje ikke så rart tatt i betraktning at jeg bare har bestilt to ting), et nå langt om lenge faktisk er levert, og et er uten info Det er altså ingen som vet hvor min parasollf

Perspektiv

I 1993 bodde jeg i Tyskland.  Mot slutten av oppholdet hadde jeg ikke alle papirer helt i orden. Jeg oppholdt meg teknisk sett ulovlig i landet, på grunn av noen tidsfrister, en arbeidstillatelse som gikk ut og litt forskjellig. På t-banen en dag ble to passasjerer stoppet av politiet. De måtte vise oppholdstillatelsen sin, de ble spurt alle mulige rare spørsmål og de måtte gå av banen, selv om de hadde alle papirer med seg, gyldig billett og alt var i skjønneste orden. Så der satt jeg da. Riktignok med gyldig billett, men uten arbeidstillatelse, passet lå hjemme og jeg hadde ingen Personalausweis. Ingen kom bort til meg og spurte etter papirer. Ingen så i min retning. Ingen brydde seg om meg. Gjett hva som var forskjellen på oss?

Mandag

- Jeg har lyst på vin, jeg. Er det innafor sånn på en mandag kveld? spør jeg - Ja, er det ikke en regel som sier at man kan drikke vin på de dagene man har syklet til jobb? Det viser seg at det faktisk er en regel! Og jeg har jo syklet til jobb - Har du syklet til jobb i dag da? Jeg må jo spørre. Selv om jeg vet at han jo har hjemmekontor. - Tja, jeg syklet til Matkroken i dag tidlig da. Jeg var ute før halv ni.  Her får han litt hjelp av sønnen med hans logikk: Hjem fra Matkroken blir jo til hjemmekontoret Det viser seg at han også kvalifiserer til vindrikking Jeg tenker dette er en regel det kan være greit å kjenne til

Koronadagbøkene. Terapihunder

Vi ønsker oss ingen egen hund, det er både mas og lukt og mye stell. Jeg orker ikke en gang tanken på hvordan det vil bli når den eventuelle hunden en dag går bort. Vi sliter jo fortsatt med at kampfisken Robert tok kvelden for snart fire år siden Noen i husstanden tar hele denne koronasituasjonen litt tyngre enn andre. Derfor elsker vi nabohundene, de fungerer som terapihunder her for tiden Billie er terapihund for mange, og ser bare tomt på oss hvis vi spør om hun vil være med på tur. Hun vil helst ikke det. Men kos vil hun ha, og kos får hun. Høydepunktet er å ha besøk av Billie hjemme hos oss. Bare tanken på at hun skal komme, fungerer beroligende Clara derimot, hun vil gjerne på tur. Takk og lov! Minsten er ute hver formiddag, lufter hodet, trener bena og får dekket kosebehovet. Clara er perfekt i både størrelse og fremtoning, og de to er blitt bestevenner på kort tid Så ikke undervurder konseptet terapihund, for oss er det gull med nabohunder. For så vidt alltid,

Koronadagbøkene. Full kollaps

Nå vil jeg oppfordre Erna til å la barna mine få komme tilbake på den ordentlige skolen. Det behøver ikke gjelde alle andre barn, men særlig mine Det går nemlig bare en vei på hjemmeskolen, og det er nedover For når eldstemann skal skrive om helgendyrkelse og monoteisme i katolisismen, og ikke en gang vet hva en katolikk er, da er det litt over for meg Minstens tysklekse gikk samme vei. Altså feil vei Så nå går jeg ut og drikker kaffe, og lar hjemmeskolen klare seg selv. Det er det beste både for meg og elevene tror jeg

Koronadagbøkene. Plandag

Kjære foreldre og lærere ved hjemmeskolen Mandag til uka blir det en uplanlagt plandag på hjemmeskolen, og elevene må drive med selvstudium i hvert sitt hjemmeklasserom. Vi beklager eventuelle ulemper dette vil medføre for dere Hjemmeskolelærerne i norsk, tysk, historie og matte samles i hjemmekantinen mandag formiddag, for å planlegge brannøvelsen vi tenker å gjennomføre tirsdag. De av lærerne som ikke kan delta fysisk, forventes å stille på Teams. Hjemmeskolerektor vil innkalle til møtet i god tid, gi gjerne beskjed på forhånd om dere vet at dere sliter med det tekniske. Til tross for gjentatte kurs for lærerstaben erfarer vi fortsatt høyfrekvent digital usikkerhet. Det er fint om alle i det minste har mikrofon, men vi stiller ingen krav til kamera, da vi jo alle kjenner til utfordringene med koronahår og kreativ påkledning nå om dagen Det vil bli servert kaffe og møtekjeks. Dere som er med oss via Teams må nesten sørge for kaffen selv. Pass på så koppen ikke velter i t

Koronadagbøkene. Ustemt

En litt mer ukjent utfordring (for mange) under koronoapandemien er ustemte fioliner. Siden ingen her i huset er særlig drevne i den disiplinen, sliter vi etter såpass mange uker uten fiolintimer med lærer Vi er ferdige med Accolay, fiolinlærer innser at det kan bli litt mye for folk, så nå står Haydn på programmet. Haydn på ustemt fiolin viser seg å være hakket mer slitsomt enn Accolay, som jeg nå er blitt så vant til at jeg tar meg i å nynne på den med jevne mellomrom Jeg får starte arbeidsdagen med å prøve å stemme. Hvis jeg ryker en streng løser det hele seg, for å skifte strenger er i alle fall ikke noe vi klarer selv. Da får vi se hvor god læreren er i fjernhealing av fiolin via FaceTime Så, over til Haydns fiolinkonsert i G-dur der altså, etter seks uker med Accolay

Koronadagbøkene. Legetime

Det er forskjell på leger En bedriftslege jeg hadde hos en tidligere arbeidsgiver: - Har du litt senebetennelse, sier du? Spis god mat i helgen, drikk masse vin, gå en tur, og topp det hele med litt appelsinjus.  Det meste kan løses med denne kuren, dette var hans løsning til alle som tok kontakt Dagens melding fra legen på telefonlegekontoret: - Betennelse i skulderen ja, det er ikke noe rart vi får det for tiden. Det er kroppens måte å si ifra at vi spenner oss for mye. Jeg skriver ut en resept på betennelsesdempende, og så kjører du på med litt Voltarol i tillegg. Du kan ikke drikke alkohol mens du driver med denne kuren, det er ikke å anbefale! Han er nesten litt trist og unnskyldende i stemmen når han sier det. Og han nevner ikke appelsinjus en gang! Det er ikke det, jeg stoler nok mer på han jeg snakket med i går på telefonen enn bedriftslegen fra 2000. Det er bare det at han bedriftslegen hadde en mye morsommere løsning da

Koronadagbøkene. Gym

I helvete så mye fysisk aktivitet vi skal bedrive på denne hjemmeskolen. Jeg rører meg sjelden, av prinsipp, og når det kommer til trening praktiserer jeg Det er tanken som teller Noe som innebærer at jeg ligger på sofaen og tenker på trening Eldstemann liker å trene, og har en nærmest eksistensiell krise nå som treningssenter og svømmehall er stengt. Han finner heldigvis ut av ting, følger et digitalt opplegg fra Sats, og er ellers mye ute på sykkeltur. I kveld sykler han til og med til sånne utendørs apparater for å ta pull-ups Gymlærer har også praktisk nok satt opp husarbeid som aktivitet på planen fra skolen, så vi nyter jo i perioder godt av akkurat det. Sjelden har vi støvsuget mer enn i disse dager. Mannen ønsker også å få fylt de nye blomsterkassene med jord og få drenert rundt huset, så hvis vi bare vinkler oppdraget riktig, kan jo det komme inn under muskelbygging Minsten går ut i hundre i starten av perioden, og lager et treningsopplegg hele familien skal delt

Koronadagbøkene. Kuren for alt

Det er klart man har litt for mye fritid om dagen; ingen møter, ingen fritidsaktiviteter å følge unger til, ingen overtidsarbeid, ingen konserter og ikke noe shopping. Og Netflix kan det bli nok av. Derfor dumper jeg borti mye rart, og sist ut av spesielle ting er urinterapi Nei, det er ikke autokorrekt for samlivsterapi, urtepotter eller noe annet, det er nettopp det jeg skrev Urinterapi Visstnok kan det å drikke din egen urin (eller gjerne også den fra en ku, den inneholder de samme proteinene og vitaminene) helbrede det meste. Blant annet HIV, kreft, tinnitus, diabetes, CP og sikkert også den betennelsen jeg har i høyre skulder. Og nå altså COVID-19 At ingen i Helsedirektoratet opplyser om dette da! Her stenger vi ned hele verden i ukesvis, og så er løsningen på alt, skal vi kalle det universalløsningen da, rett foran deg. Eller i deg. Eller, du skjønner hva jeg mener - rett der Dette tror folk på. Det er skrevet bøker om det. Og noen tjener penger på det D

Koronadagbøkene. Ny runde

I påsken får jeg ryddet syloftet. Det føles godt, selv om det bare er jeg selv som forholder meg til det. Jeg finner stoffer jeg har glemt at jeg har, og finner til og med tid til å bruke noen av dem - i tillegg til at jeg gir bort to sekker med ting som bare ligger. Veldig tilfredsstillende Vi får leieboere i begge fuglekassene i løpet av påsken. Kassene er ferdig innredet med spon i bunnen for å hjelpe meisene med redebyggingen. Så feil kan man altså ta. Det ene paret bruker to dager på å få ut alt rotet før de flytter inn. Men som mannen påpeker: Vi har jo også revet ned og kastet ut det meste her hjemme for å få det som vi vil. Jeg ser den Mannen bygger plantekasser og levegger som han aldri har gjort noe annet. Det blir bedre og bedre i hagen, og nå er det snart klart for sol og varme og morgenkaffe i kroken der Og jeg pådrar meg en betennelse i skulderen, som ikke går over. Tenk å klare det kunststykket å få noe så trivielt som en senebetennelse nå. Jeg er jo ikke ak

Koronadagbøkene. Påske

Når hjemmeskolelæreren er premenstruell kan jeg love deg at det er greit at det straks er påskeferie! Siste hjemmeskoledag før ferien er nemlig ingen enorm suksess Alt gnager. Alt! Sønnen setter på en stekepanne for fullt, det oser og ryker og han forstår ikke at det ikke går, man kan ikke gå fra en stekepanne på en induksjonstopp - den blir varm på under ti sekunder Minsten er sur for alt. Virkelig alt Dagens arbeidsoppgaver er ikke mange, ikke spennende og ikke inspirerende Mannen påpeker at hjemmeskolelæreren ikke akkurat er en fest. Å påpeke sånt til en premenstruell ufrivillig hjemmeskolelærer med motvillige elever er heller ikke akkurat noe sjakktrekk. Da er alle ganske sure en periode Og så blir jeg minnet på at jeg i går kveld lovet sønnen å se den to timer lange filmen om Buddha, som han har i oppgave å se i religion, sammen med ham. Den er altså virkelig to timer lang, på engelsk uten undertekster, og nevnte jeg at den er to timer lang? Han er ikke

Koronadagbøkene. Ordspill

- Mamma, jeg er tørr bak ørene! Jeg hører lett fnising bak peisen, før vi begge bryter ut i hysterisk latter, både mannen og jeg Det er ikke så mye gøy for tiden, vi må lage den selv. Og unger som sier ting de ikke selv forstår at er morsomt, det er morsomt

Koronadagbøkene. Groundhog day

Det er som i filmen Groundhog day. Hver morgen våkner jeg av klokkeradioen. Jeg hører to minutter nyheter. Som regel de samme nyhetene om antall smittet og døde siste døgn. Dusjer. Går ut på kjøkkenet, der finner jeg den samme mannen som spiser de samme brødskivene med det samme pålegget og sier akkurat det samme som i går: litt sånn trøtt Hei . Så drikker vi den samme kaffen og vekker de samme barna og har den samme kampen for å få dem opp. De gjør de samme leksene som hver dag, jeg logger meg på de samme programmene og gjør de samme arbeidsoppgavene som i går. Altså ikke så mye Og sånn går dagene. Ingen variasjon Det er klart at det virker som vi er i twilight zone da, når sønnen plutselig spør minsten om de skal gå ut og spille fotball. Eller minsten vil vise storebror tegningen han har laget, med påskekylling og påskehare. Og han får gode tips tilbake på hvordan han kan tegne låven i bakgrunnen. Der andre kanskje tenker de har sett nok av de samme tre folkene i det sis

Koronadagbøkene. Sløyd og naturfag

Vi bor i skogkanten, og det er masse fugle- og dyreliv rundt oss. Vi har rådyr helt inne ved husveggen flere ganger i måneden, vi ser stadig ekorn og mannen har til og med sett en grevling i jordbærene en sommernatt Over alt kvitrer og piper det, og det er massevis av småfugl. Og store fugler. Et duepar pleier å henge i bjørka her, og skjærene er tidlig på’n om morran, for å si det sånn Det eneste som er litt trist, er at småfuglene aldri er interessert i maten vi henger ut. Den er til og med hjemmelaget, jeg lager egne føkkings meiseboller med økologiske solsikkekjerner, men neida -  ikke en gang det vil småfugler på Nordstrand ha. Da kan det være det samme. Uansett er det jo ikke noe snø nå, så de finner vel det de ønsker selv da  Nå på hjemmeskolen må vi stadig finne på noe nytt. I den anledning har minsten og pappaen sløyd. Vi googler moderne fuglehus, det skal helst ikke være sånne tradisjonelle kasser, men noe mer nyfunkis, ifølge eleven. Aller helst vil han bygge e

Koronadagbøkene. Puslespill

Til jul tenker jeg at et puslespill kan være greit for sønnen. Han trenger å øve på å konsentrere seg, og faktisk se opp fra telefonen av og til. Det er visst ikke alltid mor og sønn er helt på nett. For puslespill er visstnok det aller siste i verden han kan tenke seg å drive med Særlig et med 2000 helt like brikker. Jeg går for det vanskeligste jeg finner, selvsagt. Et verdenskart med pirater og gamle våpen. To millioner stedsnavn med så små bokstaver at du nesten trenger lupe for å se Sønnen viser absolutt null interesse. Men nå i disse koronatider får mannen blod på tann, og går inn for å gjøre ferdig det han startet med til jul. Nå er han veldig nærme å klare det, han koser seg ikke lenger, på ingen måte, men leter opp brikke etter brikke på pur faen I kveld får jeg faktisk sønnen til å bidra, og gullkorn på gullkorn renner ut av ham. Han liker faktisk puslespill når man er så nær å vinne. Han gleder seg til det hele er ferdig, så vi kan spise middag ved bordet igjen.

Koronadagbøkene. Underholdningsavdelingen

Det blir en del Netflix for tiden, det er ikke til å komme unna Jeg har masse bøker liggende, men lese er jeg ikke så motivert for, kjenner jeg. Det er bedre å bare sitte og glo når jeg kommer hjem fra en lang og slitsom dag på hjemmekontoret. Lineær TV kan jeg ikke se på, i tilfelle det plutselig kommer en pressekonferanse eller nyhetsoppdatering, da går jeg jo i kjelleren, så det unngår jeg Da er Netflix tryggere. Selv om jeg reagerer på alle som er så løsslupne, i alt jeg ser. De går på jobb og skole, klemmer hverandre og går på kafé og konserter som om ingenting er mer normalt enn det. Så fort går det altså, før man blir vant til dagens situasjon Jeg har sett mye rart, nå sist vampyrene i What we do in the shadows. De var det man kan kalle mildt sagt spesielle. Det enkleste er humor, romantikk og enkel drama, jeg styrer som best jeg kan unna dystopier og andre kriserelaterte temaer. Blant annet har vi igjen noen episoder av Handmaid’s tale I dag har kommunen feid

Koronadagbøkene. Hjemmeskolen

Ungene savner skolen, etter to uker hjemme. Men det viser seg også at de faktisk blir litt mer kreative. Når de er ferdige med å være sure Eldstemann har laget lunsj opptil flere ganger denne uken. Forrige uke ble det til og med en middag, helt på eget initiativ. Han jogger og sykler, siden treningssenter og svømmehall er stengt. Nå er dessverre dekket punktert, så han må lære å lappe det før det blir noe mer sykling. Nå kan jo det være greit å kunne uansett, så vi legger det inn i et av de praktiske fagene kanskje, usikker på hvilket det sorterer under. Håndarbeid? Han gjør ellers skolearbeidet nesten uten motstand. Nesten. 16 sider om Napoleon er tøft, jeg ser den Minsten har det ikke like greit, han vil fortsatt brenne geografiboken med jevne mellomrom. Forrige dagen kom det i tillegg en litt oppgitt melding fra ham: «Har hørt Accolay på YouTube, jeg kan jo ikke spille fiolin heller» Litt å ta tak i der, med andre ord. For han kan faktisk spille fiolin. Det er bare det

Koronadagbøkene. Nyhetsoppdatering

Det er ikke lett å være informasjonsansvarlig på jobb når man ikke orker å forholde seg til nyheter. Jeg kan ikke se på tv, og jeg kan ikke lese aviser. Twitter har jeg ikke åpnet siden dette startet i forrige uke. I tillegg må jeg nå holde meg unna Facebook-grupper hvor folk er ekstremt aggressive fordi mennesker er ute og går tur eller spiller fotball. Selv om noen gang på gang forsøker å forklare at det teknisk sett ikke er portforbud i Norge. Og så på toppen av det hele fortsetter Trump ufortrødent med sin galskap. Galskap tatt til nye høyder, for ham må jo dette være en fest. Det blir rett og slett for mye for meg Det er når koronaen tar over mediene at man forstår hvor godt det er med helt normale nyheter. Jeg leser dem vanligvis ikke, men skroller forbi dem og konstaterer at de er der, at det fortsatt er en grunn til at jeg ikke har Dagbladet + Vin er bra for deg, vin er ikke bra for deg. Det samme med sjokolade, bra en dag, ikke bra den neste. Brokkoli derimot, er allti

Koronadagbøkene. Stadig kortere innlegg

Det er lange dager, og begge ungene ytrer sterke ønsker om å gå på skolen. Fysisk, ikke hjemmeskolen. Med lærere som faktisk er lærere Jeg tenker det er et godt tegn, og skal nok bruke det for alt det er verdt når de i fremtiden ikke vil stå opp fordi de ikke vil gå på skolen. Vi skal også ta en liten prat om viktigheten av skole, og hvor privilegerte vi er i Norge

Koronadagbøkene. Del et-eller-annet

Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort av naturen å holde på sånn som den gjør nå. Har den ikke fått med seg at det er fullstendig krise her? Vet den ingenting om hvordan man oppfører seg i krisetider? På film, under kriser, er det alltid trist og grått. Fuglene slutter å synge, det er aldri dagslys, gjennom gatene feier en sur vind med seg både løv og støv, og på gatehjørnet brenner et bål. En og annen lovløs fyr streifer rundt på jakt etter mat sammen med en gjeng løshunder med tre ben, og bare helten er fortsatt optimist. Han har selvsagt både våpen, mat og en bil med bensin på tanken. Og dopapir Sånn er det ikke her. Her og nå er det sol, fuglekvitter og vårblomster i full fart frem fra glemselen. Det er fortsatt mat i butikkene (kanskje ikke dopapir og Tine lettmelk, men ganske mye annet), vi har rent vann i springen og strøm i kontaktene. Til og med Internett har vi, selv om hele verden driver hjemmeskole på It’s Learning og Netflix sender med lavere kvalitet enn vanlig

Koronadagbøkene. Helgespesial

Vi er ferdige med første uke på nytt kontor. Det går ikke sånn kjempebra, jeg må innrømme det. Selv om jeg etter fjorten forsøk endelig fikk til å sette opp epost på mobilen. Vaqar på Helpdesk var veldig hjelpsom, det holdt faktisk å bare melde litt med ham. Nærmest som fjernhealing der altså. Man tar de seirene man får for tiden Men - jeg har en ny kollega på hjemmekontoret! Jeg tror vi har funnet tonen, selv om det er vanskelig å si om det bare er situasjonen som gjør det, litt sånn Stockholmsyndrom liksom, eller om vi faktisk er på nett. Med så mye nettbasert arbeid for tiden, kan det jo i perioder være litt ustabilt Det er vel ofte sånn at man møtes på jobb, det er jo der man oppholder seg ganske mange timer hver dag. Ifølge en artikkel i KK fra 2014 er det noen ting man må huske på hvis man vil date en kollega. Selv om artikkelen er ganske gammel, føler jeg at den tar opp ting man bør tenke på også i dag: Må dere informere ledelsen om forholdet? Når det gjelder ledelse

Koronadagbøkene. Del 5

Begge ungene har gode lærere. Veldig gode lærere. Det visste vi før denne koronagreia, og vi er enda sikrere i vår sak nå Tiendeklasselæreren tilpasser seg ungdommen, og har opprop på Snap hver morgen klokken ni. Vi kan kontakte henne om vi trenger, og hun sender ut oppmuntrende meldinger - Lærer kommer til å ringe deg i løpet av noen dager, står det her - Hæ? Hvorfor skal hun det? Ringe meg? Jeg går ut fra at han er paranoid og tror han har gjort noe galt. Ikke jobbet hardt nok med skoleoppgavene, kommet for sent til hjemmeskolen, skulket gym eller noe sånt - Ja, ikke bare deg da, men alle i klassen. Jeg har også snakket med min leder på telefonen. Det er normalt, sånn som situasjonen er nå Hallo, ingenting er normalt, sånn som situasjonen er nå. Men jeg er jo den voksne her, og må holde angsten på avstand for ikke å overføre mitt eget stress til ham - Jeg forstår bare ikke hvorfor hun skal ringe?! Til meg?! Sier han som har telefonen som en integrert del a

Koronadagbøkene. Har glemt hvilken del

Det er i disse hjemmeskoletider mange voksne vil forstå hvorfor de ikke er lærere Også her i huset. Jeg vet for så vidt allerede at det er en veldig god grunn til at jeg ikke er lærer. Jeg har noen pedagogiske kvaliteter, men mangler det man antakeligvis trenger aller mest av som lærer: tålmodighet. Nå har jeg fått det bekreftet, det tok ikke særlig lang tid Hjemmeskolen, matematikk 10. klasse: Eldstemann forstår ingenting av matten og er ganske sur. Det viser seg at det ikke stemmer helt, han ser bare ikke på oppgaven før han bestemmer seg for om han forstår den eller ikke. Dessverre er skaden allerede skjedd, hjemmepedagogen er også sur og kan bare roes med sjokolade i smug i spiskammeret Hjemmeskolen, geografi hovedfag 5. klasse: Minsten vil brenne geografiboken, da det ikke er så kjempelett å tegne kart over Sørlandet og Vestlandet prikkfritt når man er perfeksjonist. Sognefjorden er skikkelig svær! Og det blir ikke god nok plass til sjø rundt sørlandskysten. Her

Koronadagbøkene. Del 3

Med det optimistiske utgangspunktet Dette går nok bra , er fallhøyden stor. Tre dager inn går det vel ikke sånn helt på skinner kanskje. Den hjemmekosen fra i går er i alle fall fraværende, for vår del. Små og litt mindre ting kan sende en over kanten i en tid som denne, og utfordringer står i kø Vi kjenner definitivt på det. I butikken er det nemlig i perioder tomt for Tine melk. Mannen kjøper Q-melk, og for variasjonens skyld, en kartong fra Rørosmeieriene. (Selvom de faktisk selger mjølk, ikke melk, uten at jeg skal holde det mot dem, greit å få litt sidemål inn i hovedfagsperioden også) Den ene kartongen har hull, til og med. Det betyr at da jeg bare kjapt skal smugdrikke litt cola, renner det melk utover det hele fordi det har lekket ut i hylla, og jeg må vaske kjøleskap, gulv og alt som har stått i samme hylle. Man er jo dømt til å bli avslørt som smugdrikker når sånt skjer. Og opplegget med pose rundt kartong med hull er ikke så god, la oss bare si det sånn Jeg får mel

Koronadagbøkene. Del 2

Jeg observerer at det finnes mennesker der ute som mener at foreldre som gruer seg til to uker hjemmeskole i kombinasjon med hjemmekontor, heller bør glede seg over denne fantastiske muligheten til å være mer sammen med egne barn. Kvalitetstid, skal vi få. Med kosestunder og puslespill og kanskje litt hvetebakst og varm kakao med krem, blide unger og allsang til frokost Vi har stor plass, kan sitte i hvert vårt rom og har alt vi trenger av utstyr. Både mannen og jeg er på dette helvetes hjemmekontoret og kan dele litt på oppgavene som måtte dukke opp i løpet av en dag. Vi skal nok klare oss. Ungene er så store at mye går av seg selv, for all del. Selv om det etter 45 minutter første dag holder på å gå galt på grunn av et parallellogram, som nevnt i går Jeg går ut fra at de som mener dette bare blir to uker i lykkeland, og at foreldre må ta seg sammen, ikke har barn selv. Eventuelt er dette mennesker som har glemt hvordan det er å ha små barn. Eller kanskje de jobber i Nordsjøen

Koronadagbøkene. Del 1

En time inn i denne nye hverdagen er vi på sammenbruddets rand 10. klassematte er ikke min sterkeste side. Jeg har nå satt meg inn i x-akse, y-akse, utregning av omkrets og areal av parallellogram, koordinater og trekanter. Og alle begynner å bli irritable allerede før vi har startet med dialekter i norsk hovedfag Mannen er hentet inn for å bistå, alle misforstår hverandre, og sønnen har rotet bort en mattebok med alle formlene Jeg forsøker å jobbe innimellom, mannen skal også på et møte. Og vi venter på at nettet går ned fordi alle i Norge driver nettbasert undervisning eller jobber på hjemmekontoret Minsten har gjort unna sine 25 minutter med lesing, og velger selvsagt å ta musikktimen nå, midt i parallellogrammene Musikerne på Titanic spilte salmer for å berolige passasjerene mens skipet gikk ned, vi hører Accolays fiolinkonsert nr 1, og kommer til å få et ganske anstrengt forhold til den innen dette opplegget er over

Korona venndiagram

Om noen der ute, som er gode på venndiagrammer, kunne laget et på følgende: Personer som insisterer på å dra på hytta for det er deres rett i livet  Personer som er enige med HRS i at innvandrere ikke klarer å forholde seg til den store dugnaden med å holde seg hjemme fordi de kommer fra Afrika Tipper det kanskje bare blir én sirkel?

Hamstring

Det er ikke det at vi er hysteriske og hamstrer mat her i huset, på grunn av dette viruset. Vi tror alt går bra og at det snart går over. Uten å måtte være i karantene og leve på kalde joikakaker på boks. Det er ikke derfor mannen tar av på obs, om noen tenker det. Vi har bare ingenting i kjøleskapet. Og med ingenting mener jeg virkelig ingenting, det står en åpnet flaske hostesaft der, den er sikkert gått over dato for to år siden. Det står også en flaske chilisaus, en champagne og en hvitvin. For all del, nyttige ting alt sammen, bare ikke så brukbart som middag for familie på fire, liksom Derfor tilbringer mannen to timer på obs. For å kjøpe maling til gangen, mat til kjøleskapet - og 7,5 kilo spaghetti. Det var vel særlig den pastaen som kan få folk til å tenke prepper (Det kommer mye rart ut av sånne situasjoner som nå, jeg har blant annet lært at det finnes preppere, mennesker som har kjelleren full av ferdigpakket nødproviant i sekk, hermetikk, mel, propan og pil-o

Han Halvor

Starter dagen med å lese at Halvor Fosli skylder på innvandrere når det går dårlig med norske sportsbutikker, og nå vet jeg ikke om jeg orker å forholde meg til verden lenger.

Teater

Kjære deg, voksne dame på teater. Det er jo en god ide å ta med ungdommen på teater. Jeg gjorde også det i dag.  Jeg har sjekke billettene på forhånd, og vet derfor både når vi skal og hvor vi skal sitte. Jeg vet med sikkerhet at vi sitter på riktig rad. Og hadde vi tatt feil, ville jeg beklaget masse og flyttet meg. Det er altså ikke nødvendig å skrike til meg. Å oppleve deg, en voksen dame, klikke i vinkel over at noen sitter i dine seter, er spesielt. Du braser kampklar inn, og nekter så instendig for at du kan ta feil. Du svarer så frekt at mine ungdommer blir helt sjokkerte der de sitter. I riktig sete. På riktig dag. Selv da jeg forsiktig foreslår at du kanskje har tatt feil av datoen, glefser du ufint tilbake, for så dum er du jo ikke. Jeg forstår at det er dødspinlig for deg å oppdage at du tar feil, at dine billetter faktisk er til en annen dag. Og så er det antakeligvis dødspinlig for dine tenåringer å se mamma skjelle ut andre på den måten. Mine tenåringer s

Vikinger

Minsten skal ha karneval på skolen. I femteklasse er temaet Vikinger eller Norrøn mytologi. Noen har arvet mammas form for humor, og ønsker nå å kle seg i fotballdrakt fra Stavanger - altså Viking, Med hjelm med horn. Akkurat den hjelmen tror jeg vi skal klare selv, men med Start som default her i huset, har vi ikke drakten som kreves. Kjenner vi noen, lurer vi på nå?

Stemmerett

Når han på snart 16 har i lekse å drøfte om 16-åringer bør ha stemmerett, og han er for og mot på samme tid, men ender opp med at de sannsynligvis ikke er reflekterte nok til å ta avgjørelser på ting som antageligvis er mer seriøse og viktige enn elevrådssaker om bruk av hårnett i kantina og sånn Det er jo mulig han er reflektert nok da #jeglo

Ulv ulv

Jeg gjenforteller en vits jeg leser på nettet, om en farmor, og sønnen tror ingen farmor på 85 kan si noe sånt. Selv om han for så vidt er enig i at jeg kan komme til å si sånne ting når jeg blir 85. - Ja, og da er jeg jo en farmor! - Ikke ved hjelp av meg, jeg skal ikke ha barn. Sier han - Hold på den tanken i en 15 års tid til, det er helt greit! sier jeg - Jeg mener det, mamma. Det er så slitsomt med barn. De er der hele tiden og det er bare mas - Ja, jeg er helt enig. Man mister all frihet, og det er et enormt ansvar. Grusomt slitsomt faktisk. - Ja. Men jeg er uansett veldig takknemlig for at du brakte meg til denne verden da, mamma. - Det er en udelt glede, vennen! Det er bare en fest å ha deg - Nå er det sånn igjen, mamma! Jeg aner jo ikke om du mener det eller ikke. Det er en sånn ulv-ulv-situasjon! Sønnen er ikke så glad i disse ulv-ulv-situasjonene. Jeg elsker dem PS: Jeg både er glad i ham og kjenner ham såpass godt at jeg vet hvor lan

google

Mann, 47, har nok lenge ønsket seg en sånn ultrasmart Google home-sak. Til jul fikk han endelig en anledning til å kjøpe en, uten at det var for ham selv. Det gjelder å gripe mulighetene når du ser dem. På julaften pakket jeg altså opp en sånn dings.  Til mamma fra gutta, god jul Akkurat det jeg ønsket meg! Det viser seg at Google-damen ikke er så supersmart, hun er ikke det. Hun svarer ganske ofte: Det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med ennå . Og de første dagene slet hun hardt med å forstå mannen, enda det var han som installerte henne og allting, og som jo elsker å bruke henne. Det går bedre nå, eller kanskje ikke, jeg vet ikke helt - i dag for eksempel, har mannen fått tips om gode barnehager i nærområdet, helt uten å ha bedt om det. Litt senere kom det tips om undertøysbutikker. Heller ikke etterspurt. Mannen går rundt og roper Ok, Google hele tiden, og bruker mer tid på å få henne til å forstå at han vil ha inn agurk og rømme på handlelista enn det ville t