onsdag 21. desember 2016

I denne søte juletid

Nettet flommer over av kommentarer om disse fryktelige utlendingene som vil fjerne julen, ta over landet, brenne juletreet og utslette nordmenn som folkeslag

Jeg lurer så veldig på hvor alle disse ekstreme julemotstandsmuslimene er? Har du som er så opprørt over dem, faktisk møtt noen? Bare en eneste en? Noen gang?

For jeg jobber i norskopplæringen, og møter en hel haug innvandrere hver eneste dag

Den siste uken har de sett Jul i Svingen, Jul i Blåfjell, Reisen til julestjernen og Mr Beans jul. De har sunget om Betlehem og Jesusbarnet og nissen, og gått rundt både en enebærbusk og over sjø og land. De har hatt juleverksted og laget julekort og kurver. De har bakt pepperkaker og hatt juleavslutninger med både gløgg og klementiner og julegrøt

Og de har ønsket alle og en hver god jul

Jeg har til og med hørt en si: - Jeg feirer ikke jul, men jeg syns det er så hyggelig å ønske andre en god jul, og gi en liten gave til venninner!

Så frem til du viser meg den haugen med muslimer som er så sterkt imot disse tradisjonene, kan du bare holde kjeft, og ta deg en bolle

God jul!

mandag 19. desember 2016

onsdag 14. desember 2016

Julefred

Stopp verden. Jeg vil av!!

Nå må dere slutte med alt dette tullet. Både dere som blir så jævla krenket av jul. Og dere som lar de krenka få viljen sin

Det er jul. Det betyr nisser og juletre, lucia, jesus og esler og røkelse og myrra og faens oldemor

Jeg er ikke kristen. Jeg er ikke muslim. Jeg er totalavhold når det gjelder religion

Men jeg klarer virkelig ikke å forstå denne hysterien som pågår nå. Hvor man må dikte om julesanger og nynne Deilig er jorden. For å ikke støte én - én jævla - forelder

Slutt med det!

Bare slutt!

tirsdag 29. november 2016

Eggerøre

Kjære Dagbladet

Skam-Evens eggerøretriks? Akkurat som stjernekokken Ramsey?

Jeg har brukt rømme i eggerøra siden før Skam-Even ble født

Og ikke i et univers med gul gardin et helt annet sted en gang, men midt i virkeligheten

Lag en nyhet som er en nyhet

(Og ps: Det bildet dere illustrerer nyheten med, er ikke fra eggerøreepisoden)

torsdag 24. november 2016

Sport eller ikke sport

- Men seriøst! Er sjakk en sport?!

Sønnen oppdager plutselig at sjakk-VM går på NRK sport

- Tja. Det er vel diskusjon om akkurat det

- De sitter jo bare der!

- Er golf en sport da?

- Ja, i alle fall mer enn sjakk. Der er de i det minste i aktivitet da. De trener ingen muskler på sjakk. Håndball, det er sport.

- Fluefisking er også sport da

Prøver pappaen seg med

- Jamen - det er jo også noe helt annet enn å sitte på rompa og spille brettspill da. Hva er forresten fluefiske?

Konklusjonen er at sjakkspillerne sitter godt i gode stoler og drikker mye vann mens de spiller. Men det betegnes altså ikke som sport her i huset.

For å få den betegnelsen må det innebære mer aktivitet enn Ludo

Ifølge sønnen

fredag 11. november 2016

Ekorn

- Mamma, ser dyr seg for før de går over veien?

- Nei det tror jeg egentlig ikke. Katter og hunder løper nok bare ut i veien. Man må passe på

- Ja, og rådyr og bever

- Ja, de ja. Og elg for eksempel. Det kan være ganske skummelt. De bare løper ut i veien. De er store, og det blir farlig hvis man kræsjer i dem

- Og ekorn

- Hm. Jaha. Dem får man bare kjøre over om de løper ut i veien, det blir en liten bump liksom. Dessverre for dem

- Men mammah! Tennene da! Rett i dekket!

It's all about perspective

onsdag 9. november 2016

Presidentvalg

Vi følger ikke aktivt med i amerikansk politikk her i huset, men det har ikke vært mulig å unngå det den siste tiden. I tillegg er pappaen faktisk i Washington as we speak, det gjør det jo litt ekstra nært liksom

Gutta følger nok mer med enn jeg vet. Eldstemann kan uttale seg, har snappet opp det ene og det andre. Minsten mener Trump er dum

Jeg forsøker å forklare at selv om noen har et annet syn på ting enn en selv, skal man ikke kalle noen for dum

- Men han er jo litt dum, mamma! er argumentet. Jeg forsøker meg med litt forsiktig - Jo, ja, han er jo en tulling. Men man skal kanskje ta politikken, ikke personen

Som om det skal gjøre ting bedre liksom

Eldstemann ber meg instendig om å oppdatere ham før skolen i dag, på valgresultatet. - Sånn at jeg ikke går rundt og ikke aner, mamma!

Så det blir en liten politisk runde på badet i dag tidlig 

- Hvor lenge må han egentlig styre? Er det fire år?

- Ja. Hvis han ikke får hjerteinfarkt før den tid da, sier jeg, litt over kanten den der kanskje, men ikke det styggeste folk har sagt i denne sammenhengen heller

- Har vi lov å håpe det? er den spontane reaksjonen jeg får

Nei. Vi har ikke lov å håpe det, faktisk ønsker vi ikke noe sånt. Det var en flåsete kommentar

Men jeg vil tro at jobben som president i USA ikke akkurat er en walk in the park. Og mannen er jo tross alt 70 da

tirsdag 8. november 2016

Blåhvalen

- Hvor stor er egentlig en blåhvalbaby når den blir født, mamma?

For det er jo sånn at mamma har skrytt på seg å kunne alt. Ja, de får i alle fall levende unger. De er pattedyr vet du. Såpass vet mamma om hval

- Er den større enn meg, mamma? Tror du?

Det er klart jeg tror det. Men jeg kan jo ikke si det sikkert. Jeg har sjelden, eller faktisk aldri, reflektert noe særlig over hvor store hvalunger er når de blir født

Men takk og lov for google

En blåhvaldame, en ku på inntil 200 tonn og 34 meter, går (eller svømmer da) drektig i 10-12 måneder. Så føder hun en unge, en kalv, på 2,5 tonn og 7-8 meter. Ungen trenger 400 liter melk om dagen, og legger på seg i rasende tempo, opptil 90 kilo i døgnet. Til den flytter hjemmefra i en alder av åtte måneder

Jeg følte meg jo som en hval på slutten av mine svangerskap, men det forstår jeg nå at er en feil sammenligning

På absolutt alle punkter

onsdag 2. november 2016

Kjøttbein, mamma!

Minsten er på halloween-fest hos en i klassen

De har hund

- Jeg koste masse med den, mamma. Den er kjempesøt!
- Å ja. Likte den å kose med deg?
- Mammah! Hunder liker kjøttbein!
- ...
- Ja, se på meg da. Jeg er jo full av kjøttbein!

Sier det lille skrekkskjelettet mitt


søndag 30. oktober 2016

Skam

Er det lov å se alle episodene fra Skam på nytt? Hele sesong 1 og 2 også? Og oppdatere flere ganger om dagen for å se om det er kommet noe nytt siden sist?

Spør for en venn

torsdag 20. oktober 2016

Side om side

- Mamma!! Nå er du akkurat som Lisbeth. Jeg kommer til å lage en sånn liste!

Sier sønnen oppgitt fra baksetet i bilen, da jeg synger med på noe Justin Bieber-greier. Uten å kunne teksten

Han har nemlig oppdaget Side om side. Og er like flau over mamma som Sander i serien er over sin, og henviser til episoden der Sander lager en liste over alt Lisbeth ikke får lov til å gjøre. Blant annet å synge i bilen - noe jeg ofte gjør

Jeg tenker at å bli sammenlignet med Pernille Sørensen ikke kan være det verste i verden. Jeg syns hun er kul, jeg

mandag 17. oktober 2016

Katt

Tre av fire hjemme hos oss ønsker seg katt

Akkurat dette skaper litt uenighet i heimen, kan man si

Naboens katt har lagt sin elsk på oss. Den kommer i tide og utide, og vi får dekket noe av kosebehovet

Nå har jeg lest på internett - og alle vet vel at står det på internett så stemmer det - at katter reduserer stress, senker blodtrykket, hjelper med pusteproblemer, beskytter mot hjerte- og karsykdommer og virker betennelsesdempende

Man burde jo få katt på blå resept?

For jeg kjenner meg litt igjen i det der, det er noe beroligende med å ha en katt på fanget. Bortsett fra at han som vi får besøk av har en ganske hardhendt tilnærming til kos, han går på med dødsforakt virker det som, stanger hodet i haka og bruker klørne aktivt i kosingen

Jeg trenger noe beroligende og stressdempende, absolutt, og ønsker meg katt til jul

Så dropper vi å tenke noe særlig på at de tisser inne, røyter hår over alt, klorer opp sofaen og klatrer på benken for å få tak i mat som står der

lørdag 15. oktober 2016

Om Hong Kong og fisk. Og lillebrødre

Storebror kommer endelig hjem fra Hong Kong. Vi venter og venter på flyplassen, og selv om lillebror ikke innrømmer det, gleder han seg

Han ser opp til storebror. Som går i syvende og er stor og smart og kan masse

- I Hong Kong var vi på et marked. Det var sikkert ti boder etter hverandre, med tørket fisk, sjøstjerner, blekksprut og masse forskjellig. Det luktet skikkelig ekkelt, jeg holdt på å spy

- Blekksprut?

- Ja. Og tørket alt mulig. Fiskelunger og sånt

- Jeg trodde ikke fisk hadde lunger jeg?

Sier lillebror ganske forsiktig

- Hva skjer'a? Når ble du så smart, lissom?

Vi må kanskje innse det, at lillebror faktisk ikke er så liten lenger. Han er stor og smart og kan masse

Han og

lørdag 8. oktober 2016

Napp og nytt

Det har vært høstferie en uke. Eldstemann er i Hong Kong, og har det etter sigende strålende bra. Minsten har vært hos mormor og morfar

Jeg har ikke hørt så mye fra ham i løpet av uken. Det tar han igjen nå

På ti minutter er jeg fullt og helt oppdatert på fiskens anatomi, slukens gleder og spinnerens funksjon

Vi har bladd oss gjennom Napp og nytt 2016, som er minstens nye favorittlesestoff. Han bretter ned sidene der det er bra stenger og bilde av viktige fisker, som berggylte og store gjedder

Man skal ikke skjære opp fisken lenger enn ned til hullet. Kan han forklare. Som om han aldri har holdt på med annet enn sløying av fisk

- Tissen mener du? spør mamma litt undrende. - Dah! Det andre... svarer minsten

Og om du lurer, så er det faktisk enklere å få ut bena etter at fisken er stekt. Men innvollene bør ut før steking

Morfar ligger vel rett ut etter en uke med den hyperaktive fiskeren der, jeg er jo sliten etter fem minutter oppsummering

søndag 25. september 2016

Hva kan du da?

En gang for mange år siden, skrøt min mamma uhemmet av lillesøsteren min. Hun kunne både hekle og strikke og sy og fikk gode karakterer og kunne helt sikkert både spise og puste og kjøre bil og plystre og jeg husker ikke alt hva det var. Men det var mye

Til slutt ble jeg litt lei, og sa: - Ja, og jeg da. Hva kan jeg? Ingenting?

Mamma svarte: - Jo. Du kan jo masse! Du kan... Du kan... Øh. Du kan... Lese! Du kan jo lese!

Puh! Hun fant noe jeg kan! Heldigvis. Det er jo flaut for en mamma å ikke komme på noe barnet kan 

Jeg er jo bibliotekar. Ergo kan jeg lese. På et helt annet nivå enn alle andre her i verden, antakeligvis. Jeg kan lese! Både høyt og stille, små og store bokstaver

Det kan jeg jo

I dag lager mannen middag. Det er indrefilét og fløtepoteter, og med rødvin til. Han klasker til og med til med en eplekake til dessert. Vi har jo så mye epler fra treet i hagen. Og gutta er helt fra seg av lykke. Pappa kan lage middag. Og kake! Han kan også bake boller, tenk det, og til minstens bursdag i januar skal pappa bake boller. Og kanskje en eplekake!

Ja, det er jo godt å ha det klart liksom. Januar kommer jo veldig brått på

Men hva kan mamma? - Mamma, hva er det hun kan da? Og så er det samme runden igjen. - Øh... Mamma kan... Mamma kan... Jo, mamma kan lage sånn marengskake. Og koke pølser. Og lage pesto

- Det er lenge siden vi har hatt pesto, mamma, det må vi ha snart!

Og jeg sitter med litt samme følelse som den gangen søsteren min kunne alt og jeg kunne lese

For jeg kan faktisk lage ganske god mat. Mer avansert enn kokte pølser. Og kaker. Gutta glemmer at helt frem til i fjor en gang så var det jeg som laget all middag hver dag hele uken gjennom. Alle kaker og boller og brød

Så skjer det noe. En endring. Plutselig er det mannen som lager mer mat. Og han kan jo faktisk også lage kaker. Og boller. Han er mye bedre enn jeg til å lage boller. Han får til sånne knuter på kanelsnurrene, han. Det gjør ikke jeg

Jeg er egentlig ikke så opptatt av hvem som kan mest. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan, bare fordi han gjør det. Og jeg er helt komfortabel med at mannen lager mat. Jeg syns det er deilig å slippe

Og jeg kan jo tross alt lese

onsdag 21. september 2016

Om interiør og influensa og en fiolinbue

Jeg er glad i interiørblader, og abonnerer i ny og ne på noen

Nå kommer det faktura og ønske om fornyelse av et abonnement. Jeg sier det opp. Ikke fordi det er noe i veien med bladet, men fordi jeg har lyst til å si det opp akkurat nå

Når jeg faktisk tar meg bryet med å sende en oppsigelse, forventer jeg at de forstår det. At det er det jeg vil, mener jeg. Jeg sier jo ikke opp ting jeg fortsatt vil ha. Det ville jo vært både unødvendig og dumt

I dag brygger jeg på en influensa. Eller så er jeg kommet i overgangsalderen. Noe er det i alle fall

Og jeg venter på en telefon fra ukjent nummer om en fiolinbue vi har bestilt

Derfor svarer jeg da telefonen ringer like før klokken tre. Jeg er midt i en hetetokt, og har vondt i hele kroppen, klamrer meg til pulten min og venter bare på at dagen skal ta slutt. Og likevel velger jeg å svare på det anropet. Fordi jeg er svak og fordi jeg altså venter på en fiolinbue

Det viser seg å ikke være fra Hornaas, men fra Egmont. Som jeg jo har sendt en oppsigelse til tidligere i dag. På epost. For oppsigelser går det ikke an å administrere inne på Min side

Akkurat det kan jeg si mye om en annen dag, tror jeg

Hun som ringer er smørblid og leser fra et manus om at samtalen blir tatt opp og om dette er greit og om jeg har tid et lite øyeblikk og har jeg kommet til M? Siden jeg svarer med navnet mitt, har hun kanskje forstått det, eller? Jeg kjenner umiddelbart at jeg ikke syns det er greit og at jeg ikke har tid og veldig lite lyst, men jeg kommer jo fra et møblert hjem. Og er svak og midt i en hetetokt

Derfor må jeg sitte og høre på dette damemennesket som ramser opp alle fordeler med å godta hennes supre tilbud, der hun sletter det gode tilbudet jeg har fått på fem nummer og legger inn et mye bedre tilbud på elleve nummer. Hun er strålende fornøyd med både seg selv og tilbudet

- Ja. Sier jeg. Som en bekreftelse på at jeg har forstått hva hun tilbyr meg

- Men neitakk. Sier jeg i neste åndedrag. Et halvt sekund etter at hun visstnok har konkludert med at hun har solgt det inn

Sjelden er vel en selger blitt så overrasket over et neitakk. Hun tror nesten ikke sine egne ører. Og jeg holder på å dåne av varme og ønsker bare å bli ferdig med samtalen og skulle ønske jeg bare kunne legge på men så kommer jeg på at det er noe som heter alminnelig høflighet og lider meg gjennom enda noen flere høflighetsfraser og - ja jeg er helt sikker, og - nei det er ikke fordi bladet ikke er noe bra og - ja, jeg sa jo at jeg likte innholdet men - neitakk, jeg mener at jeg har lyst til å si opp

Hun er ganske mye mindre blid da vi legger på. Og jeg er helt utslitt. Og blek

Det kan da ikke være første gang noen sier opp et abonnement?

Heldigvis har jeg jo det siste bladet som kom i posten da, for nå kan det se ut som jeg blir liggende med influensa, og da er det jo veldig koselig å bla gjennom interiørblader

tirsdag 20. september 2016

Kongelig middag

- Jeg lurer på om kongen liker indisk mat?

Filosoferer sønnen under middagen

- Han gjør jo sikkert det. Men han spiser sikkert heller litt mer sånn kongelig mat. Kokte poteter og kjøttkaker og sånn. Med saus

- Han liker sikkert sushi

Blander lillebror seg inn

- Eller kanskje han går på Mac Donalds

- Ja. Da blir det sånn liksom: Halla, kongen! Og han bare: Halla, hva skjer'a?

Jeg tipper kongen kanskje heller går på Burger King. Muligens den i Øvre Slottsgate

(Nå er jeg gjort oppmerksom på at det i Øvre Slottsgate er Mac Donalds, ikke Burger King. Dette kalles kunstnerisk frihet)

torsdag 15. september 2016

#dendagen

15.15: SMS til sønnen: - Har du husket å hente lillebror?
15.16: Anrop fra sønnen: - Nei. Jeg er snart hjemme jeg. Jeg kan jo ikke huske på alt heller da!! Det er ikke min skyld!

15.20: Styrter ut fra jobb for å rekke en buss som tar meg til skolen før fritids stenger. Man vet liksom aldri helt når bussen kommer. For den kommer ikke akkurat når det står den skal. Jeg lurer veldig på hvordan for eksempel aleneforeldre uten bil rekker hverdagen

15.53: Ankommer Sæter. Går i retning skolen, og rekker altså fritids

16.10: Is

16.30: Løper etter ny buss. Den stopper faktisk og venter på oss

16.45: Minsten klarer ikke slutte å tenke på pølse fra Narvesen

17.00: Kjøper en treliter med rødvin. Økologisk

17.01: Minsten klarer fortsatt ikke slutte å tenke på pølse fra Narvesen

17.08: Minsten holder rett og slett på å sulte ihjel om han ikke får pølse fra Narvesen

17.25: Hjemme. Minsten tegner
17.27: Arket har feil form. Eller noe. Minsten tramper opp på rommet sitt

17.38: Minsten: - Hva er det til middag? Pappa: - Pølser
17.39: Minsten er dritsur fordi det er noe han absolutt ikke liker til middag

På 38 minutter endrer altså holdningen til pølse seg radikalt

Nå åpner jeg den økologiske vinen. Holdningen til vin forandrer seg ikke

torsdag 18. august 2016

Takk, Nintendo

Jeg vil gjerne få takke Nintendo og The Pokémon Company for årets galskap - Pokémon GO

Det får sønnen ut på tur flere ganger om dagen. Helt uoppfordret. Med vannflaske, eple og nødlader i sekken

Han er til og med så velvillig at han drar med seg lillebror ut også

Det er nesten verdt de økte utgiftene til mobildata


tirsdag 2. august 2016

Om gulv og vin og sånn

Vi trenger nytt stuegulv

Bildet sier vel sitt
Jeg anbefaler på det sterkeste å gjøre slike ting i tomt hus. Nå har vi halvparten av stuemøblene på kjøkkenet, og resten på rommet til sønnen

Dårlig planlegging resulterer dessuten i at vinen står innerst, bak alle møblene, på kjøkkenet

Men jeg antar det er verdt det når gulvet er ferdig malt

tirsdag 12. juli 2016

Luksus

Det er på ferie vi forstår hvor forskjellig vi vekter luksus her i familien

Sønnen syns transferbussen fra flyplassen til hotellet på Korfu er skikkelig luksus

Det vil jeg si meg sterkt uenig i

Den er en liten minibuss, helt uten støtdempere og setebelter. Den har et airconditionanlegg som drypper vann. Den har en bussjåfør som er over gjennomsnittet glad i gasspedalen. Og sigaretter. Veien holder ikke akkurat motorveistandard heller. Dessuten er det bekmørkt ute, og jeg roper faktisk Halleluja da vi langt om lenge ankommer hotellet, lysegrønn i ansiktet og ganske svimmel

Men bussen har blått lys i taket, og stjernehimmel, det eneste den mangler er en diskokule. Det er luksus for noen av oss

Det som er luksus for meg, innser jeg nå etter en uke i Hellas, er noe vi tar helt for gitt. Hver dag. Som den mest naturlige delen av livet

Nemlig å få kaste dopapir i do, og ikke i en bøtte ved siden av

fredag 1. juli 2016

En ny venn

Pelskledd sådan

Tante og kusine har fått seg hund, og kommer på besøk. Her i huset får ikke hunder komme opp i sofaen. Selv ikke søte hunder. Det er det flere som sliter litt med. Han får visst lov til det både hjemme og hos mormor, men sånne argumenter fungerer ikke her i huset. Her er det ikke lov


Mer forurettet fyr skal man vel lete lenge etter

Tante kaster ham ut av sofaen, på min befaling. Han henter en ball, som plutselig bare havner i sofaen. Og det er klart, da må man jo klatre oppi og hente den. Han kastes ut av sofaen. Henter ballen på ny. Sniker seg bak en stol. Og smyger seg nærmest ubemerket opp i sofaen igjen. Kastes ut nok en gang

Han blir til slutt så fornærmet at han kommer til meg. Som sitter på gulvet. Og kryper opp i fanget mitt, ruller seg sammen og sovner. Etter at han har sendt hun som stadig kaster ham ut av sofaen et blikk som sier mer enn tusen ord


Han skjønner jo ikke det, stakkar, at det egentlig er jeg som er the bad cop og ikke vil ha ham i sofaen, men på et skarve teppe på gulvet 

Sønnen konkluderer:

- Mamma, det er jo ikke så rart at han vil ligge på fanget ditt da, og ikke på gulvet, for du har jo sånne fyldige lår

Da vet jeg ikke lenger hva jeg skal si

torsdag 9. juni 2016

Dagens konklusjon

- Mamma, hvis man er litt sånn lysebrun i huden...

- Ja?

- Da har man enten vært på et sted som er skikkelig, skikkelig varmt. Eller så har man en pappa som er veldig brun og en mamma som er lys

Konklusjoner når man er syv

onsdag 8. juni 2016

Småsurrealistisk samtale

- Mamma, har vi sigaretter, for nå har jeg vondt i tissen

- ???!!! Hæ?

- Har vi sigaretter? Jeg har vondt i tissen

- Øh! Nå forstår jeg ikke helt koblingen her. Men nei, vi har ikke sigaretter her i huset

- Jamen. Det virket jo med sigaretter da jeg hadde vondt i armen

- Ah! Du mener paracet

(Takk og lov, ungen mener paracet!!)

- Men hva er sigaretter da, mamma?

- Det er røyk. Det har jo ikke vi

Jeg tror han glemmer vondten bare av å føre denne samtalen. Og han klarer å le av seg selv

torsdag 2. juni 2016

Nå rakner det litt

Det rakner litt for meg nå. Jeg, som alltid har kontroll - stålkontroll. Jeg vet når ting skal skje, hvor, jeg er forberedt og pleier å ha ting på stell. Jeg betaler regninger i tide, jeg møter presis til avtaler, jeg vet hvor og når det er møter

Nå er det ikke lenger sånn

Jeg bestiller feil flybilletter og oppdager det ikke før det er for sent. Nå er det riktignok ikke så alvorlig, vi kommer oss til riktig sted og på riktig dag. Vi bare går glipp av den planlagte shoppingen

Jeg har for mye å gjøre på jobb, og glemmer frister og ting jeg har lovet å gjøre

Det er altfor mange bursdager og jeg går helt i surr med hvor og når og hvem som skal og hvem som har bursdag, og har vi i det hele tatt gave til bursdagsbarnet?

Og onsdag topper det seg med en telefon fra minstens fiolinlærer. Klokken fire

- Dere vet at det er konsert nå klokken fire, ikke sant?

Svaret er dessverre nei, jeg vet absolutt ikke at det er konsert. Enda minsten er forberedt og har gledet seg til solofremføring og alt

Heldigvis er det en ny konsert klokken seks, for de som har spilt lenger enn minsten. Han får slenge seg med der

De andre spiller Vivaldi, Haydn, Palladio, mye mer avanserte stykker enn det han kan. Men det bryr ikke minsten seg om, han syns bare alle er flinke. Jeg bryr meg heller ikke - jeg syns også alle er fantastiske, uansett nivå

Minsten er kjempeflink og veldig stolt. Han spiller Blinke, blinke, klokkeklart og veldig fint, foran 80 mennesker

Og jeg griner, som vanlig

mandag 23. mai 2016

I konserthuset

Det er ikke det at de andre som spiller i konserthuset på søndag er dårlige. Absolutt ikke



De spilte avanserte stykker. Med dirigenter som helt sikkert er både flinke og motiverende

Det er bare det at da minstens orkester kommer på scenen, er det ikke 20 forsiktige barn. Det er nærmere 100 ivrige. Alle får være med. Små og store. De som har spilt lenge og de som nettopp har begynt

De har celloer, kontrabass, en haug fioliner og et piano


Og en dirigent som virkelig gir alt. Som spiller med hele kroppen. Drar med seg barna. Lar alle spille med, selv om de ikke kan alt

For en lyd! Pirates of the Caribbean blir aldri det samme igjen etter dette

Jeg sitter med tårer i øynene og blir stolt over at minsten har lyst til å være en del av det der

torsdag 19. mai 2016

Helt stille

- Hva gjør du?!

Sier minsten. Han finner meg i fosterstilling på sengen

- Jeg gjør noe jeg er god på og du og broren din er ganske dårlige på

Svarer jeg

- Jeg ligger bare helt musestille

- Åh! Det ser gøy ut. Jeg vil være med!

Sier minsten

Han holder ut i ca fjorten sekunder

Det er faktisk så vanskelig å ligge helt stille at han heller går og legger seg i egen seng for å sove. For der trenger han ikke ligge stille. Der kan han romstere rundt, finne gjemte leker, høre på lydbok, flytte rundt på alle kosedyrene, lese en bok, kanskje tegne litt

Det er jammen ikke rart han er helt utslitt når han må opp om morgenen

tirsdag 17. mai 2016

Historien om en kake

Jeg er ikke spesielt god til å bake. Det vil si, jeg klarer å bake. Teknisk sett. For jeg kan lese. Jeg kan måle. Jeg kan veie

Det jeg ikke kan så godt, er å få det til å se ut som på bildet

Derfor legger jeg jo ikke listen spesielt lavt for meg selv i år, jeg bestemmer meg nemlig for å lage en regnbuekake til skolens 17. mai-arrangement

Oppskriften er i og for seg ikke så vanskelig. Den finner du her

Det du bør gjøre om du skal prøve deg, er å stikke en tur på Cacas og få tak i skikkelig farge. Det holder liksom ikke med vanlig konditorfarge fra Rimi, her vil vi ha skikkelige farger!

Jeg ender opp med fem forskjellige pastafarger - nøye valgt ut av minsten. Egentlig skal vi ha seks farger, vi skal eksperimentere og blande gul og rød til oransje. Men det viser seg, da jeg søndag kveld endelig roter frem kakeformen jeg er sikker på er 20 cm, at det vil ikke gå. For den eneste formen jeg har, er 24 cm. Det betyr for lite røre til seks lag

Og når man lager røre av ni egg og 450 gram sukker, er det ikke bare sånn at man slenger seg rundt og lager litt ekstra

Jeg lager fem bunner, følger oppskriften nøye, deler røren til og med på vekt for å få like mye i hver, rører inn fargen - som sitter godt om du får den på deg - og steker en og en bunn. Det tar sin tid. Men det er ikke vanskelig


Bunnene blir ikke helt strøkne. De er tynne i kanten og godt stekt på den ene siden. Det er sikkert ovnen min det er noe rart med. Jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn. Men det løses enkelt ved å finne et lokk i fin størrelse, skjære av alle kanter - og vips så er alle bunnene like. I omkrets, og sånn ca i tykkelse også faktisk


Pynting er ikke min sterkeste side. Igjen; å lage glasur etter oppskrift går fint. Men. Jeg får den ikke jevn og pen utover kaken, det skinner igjennom hva som er under - de forskjellige fargene på kakebunnene lyser jo godt opp - og det følger med smuler rundt hele

For å få litt ekstra smak på kaken, legger jeg et lag mangopuré mellom lagene. Det frisker opp den ellers ganske tunge sukkerbomben

Uansett. Kaken blir høy. Dekket med glasur. Jeg strør umotivert på litt strøssel vi har i skuffen, og begynner egentlig å bli ganske lei kake allerede 16. mai

Men kaken imponerer stort på skolen, både blant voksne og barn!

søndag 8. mai 2016

Ny nabo

Det er sol og fint vær og terrassedøren står åpen hele dagen

Lørdag kveld kommer det - noe overraskende - et nytt bekjentskap inn, mens jeg ser på film

Jeg skvetter, for det er ikke vanlig å ha sånne store typer trampende rundt her. Og trampe gjør han, det kan jeg love deg

Han er gigantisk. Som en gaupe. Med enorme poter og en hale som er den lengste jeg har sett


Han tror selv han er liten og spenstig, og hopper opp på bordet for å komme opp til vinduskarmen. 

Han må jo være en halv meter lang...
Derfra spretter han videre til benken, river ned og sveiver rundt. Tar seg en tur opp i andre etasje. Det er nesten så han klarer å åpne en lukket dør. Og han tar seg en tur under trappen. Der er det trangt, og han innser at han kanskje er litt i største laget


Han maler og koser og sjekker ut det meste av huset, før han tramper ut igjen og forsvinner


Jeg håper han stikker innom igjen snart, for flottere kar skal man lete lenge etter

onsdag 4. mai 2016

Om søvn

Skulle du sett

Dette står på internett, og da må det jo være sant:


Udiagnostisert, selvsagt. Eller nå faktisk selvdiagnostisert

Jeg har flere av symptomene på narkolepsi

Jeg er mye trøtt på dagtid. Etter klokken to går piffen som regel litt ut av meg, og jeg sliter resten av dagen

Jeg har livlige drømmer. Om de er så skremmende vet jeg ikke, men jeg kan jo være sur på mannen en hel dag for noe jeg har drømt

På den andre siden har jeg ikke anfall med svikt i knærne. Ikke ufrivillige hakeslepp heller. Men artikkelen sier jo at man ikke behøver å ha absolutt alle symptomene. Det er helt greit å klamre seg til noen få som passer

Jeg sjekker ut testen man skal ta for å diagnostisere, og skårer høyest på absolutt alle punkter. Sjansen for at jeg sovner i situasjoner som: Sitte i bil (som passasjer altså), Se på tv, Lese, Snakke med noen, er relativt høy. Minst en 2-er, ofte en 3-er

Men hvem klarer å holde seg våken i sånne situasjoner da? Jeg kan til og med sovne mens jeg leser for minsten. Jeg klarer overraskende lenge å lese i søvne, uten at han merker det

(Når det er sagt, syns jeg sånne tester og artikler på nett er skremmende, for det er faktisk folk som tror på dette. Jeg er ikke blant dem, bare for å ha det på det rene)




torsdag 21. april 2016

Buongiorno

Den følelsen

Når du flyr inn i solnedgangen, og tenker du skal til Italia


Og du kommer frem til hotellet midt på natten, åpner døren og blir litt usikker. Det er jo mørkt. Og en flyplass er en flyplass. Så det er ikke så lett å si om vi har landet her eller der


Er det mulig at vi ved en feiltakelse har landet i Romania?

Men det viser seg at det faktisk er Italia


I all sin prakt. Vårlig og fint. Eller kanskje til og med sommerlig. Jeg blir i alle fall solbrent. Selv med solfaktor

Pantheon
 Heldigvis kaster jeg en mynt i Fontana di Trevi. For hit vil jeg definitivt tilbake

Colosseum

torsdag 7. april 2016

Støvete saker

Minsten har en haug kosedyr som han er veldig glad i


De har navn. De har egenskaper. De har personlighet. Og en plass i minstens seng

Dessverre er de vel også fulle av støv

Jeg foreslår: - Kanskje vi skal ta ut alle gutta dine i ettermiddag. Ut på terrassen. Og så banker vi dem litt

Minsten er helt sjokkert: - Banke dem?!

- Ja. Med den teppebankeren. For å få ut litt støv. De er nok veldig fulle av støv

- Jeg tipper at du er full av støv også. Så skal vi ta ut deg da, og banke deg litt?!

Jeg tror kanskje den støvbankeprosessen må skje en gang minsten ikke er hjemme

lørdag 2. april 2016

En app for alt

Det finnes en app for alt

Det finnes apper på min telefon jeg faktisk ikke vet om

Eller, det vil si - jeg vet om deler av denne her. Jeg sjekker skrittelleren i ny og ne, etter at en kollega tipser meg om den muligheten, men jeg har aldri bladd meg forbi side en



For blar man litt videre, finner man et vell av muligheter i denne Helse-appen. (Har du iPhone har du denne, det er den med et lite hjerte på)


Jeg kan registrere BMI, antall oppreisttimer pr dag, puls, alkoholpromille. Jeg kan legge inn søvnmønsteret mitt, for å sjekke om jeg sover nok. Akkurat det trenger jeg ikke en app for å sjekke. Det vet jeg at fungerer helt fint. Jeg sover mye

Jeg kan legge inn hvor mye jod jeg får i meg i dag, og selen

Men det er da jeg kommer til Reproduktiv helse-delen jeg virkelig begynner å le 


Syklusen min er jo helt ute å kjøre, så kanskje jeg skal ta i bruk denne, for å holde styr på temperatur og eggløsning? Resultatene kan faktisk også deles. Hvem i alle dager skal jeg dele eggløsningen min med? Eller samleier?


Det kan jo bli interessant om mannen og jeg ender opp med forskjellige resultater på antall samleier i en måned

Det finnes sannelig mye rart på app-fronten, er min konklusjon. Men litt underholdende er den jo også da

lørdag 26. mars 2016

God påske

I dag er jeg en tur i butikken. Altså bak disken. På Skaperverket

Midt i påsken

Det er ikke det at jeg ikke vil være hjemme med familien. Det er bare det at jeg føler lettelse over å stå tre timer bak disken

Det er nemlig stillere i butikken enn hjemme. Selv med kunder

For her hjemme går det i ett. Virkelig. Helt uten pause

Minsten babler sammenhengende fra han står opp - det er tidlig - til han legger seg - det er sent. Veldig sent. Mens han hopper tau og ser på tv

Jeg sier stort sett ja og ha og sier-du-det-ja, og er med på de utroligste leker uten å vite hva de går ut på

(Mannen og jeg har ingen mulighet til å kommunisere så lenge ungene er våkne. Selv når de ser på et eller annet på Netflix (takk og lov for Netflix!) følger de med på og blander seg opp i hva enn vi måtte snakke om. Vi har bare konkludert med at vi snakkes en gang i 2025 eller noe. All annen kommunikasjon foregår via sms eller chat i arbeidstiden)

Hvis du noen gang undrer deg over mine litt svevende, fraværende svar på eventuelle henvendelser, er det bare fordi det er sånn jeg er blitt. Hver dag, døgnet rundt, hele året. Det er en slags overlevelsesstrategi

Jeg hører: bla-bla-bla-bla. Jeg svarer: Åja! Aha. Ok

Jeg hører: Hvordan vet du det, mamma? Jeg svarer: Det er sånn mammaer vet

Det er nemlig sånn, at mammaer har en egen autopilot. En som svarer riktig på de rette stedene. Uten å egentlig ane noe om konteksten. Jeg er i stand til å holde en samtale i gang uten å ane hva den handler om. Med enorm entusiasme

I dag er det påskeaften, og jeg lover minsten, i et svakt øyeblikk, at han skal få være litt ekstra oppe

Jeg tror dette ekstra snart er over

fredag 11. mars 2016

Nå også i kommentarfeltet

Som bibliotekar er jeg opptatt av mye. Blant annet fakta. Kilder. Kildekritikk. Og rettskriving

Det siste er kanskje ikke bare på grunn av utdannelsen min, men jeg er altså litt over gjennomsnittet glad i å lese godt formulerte tekster

Jeg har lenge holdt meg for god til å kommentere tilbake på kjipe, rasistiske og språklig sett ekstremt tragiske meninger i sosiale medier, for å ikke gå i samme felle som mange andre gjør. De som går til angrep på person og ikke sak. Som drar det ut i den der ekstremt usaklige "du er dum og jeg er smart"



I dag går jeg på en smell. Dessverre

Det er nok kildekritikken og den åpenbare faktafeilen som trigger meg

Kjære deg, dame som følger Fremskrittspartiet på Facebook:

Det bor ikke flere muslimer på Grønland i Oslo, enn i Mekka

Bare fordi "en dame har sagt det" betyr det ikke at det er sant. (Det er til og med sånn at det som har stått i avisen, heller ikke behøver å være helt sant)

Jeg har nå sjekket, og det bor 2.9 millioner mennesker i Mekka. I hele Oslo bor det rundt 613.000 mennesker. Hvor mange av disse som er muslimer, vet jeg ikke helt, men jeg antar at prosentandelen muslimer er større i Mekka enn i Oslo

Jeg forklarer damen at jeg ikke er spesielt redd for å bli "overtatt av disse folka". Jeg opplyser om at en av de største innvandrergruppene i Norge er svensker

Og så avslutter jeg, veldig flåsete og usaklig, som de fleste andre i sånne diskusjoner, med at jeg er mer redd for at det norske skriftspråket kommer til å gå til grunne, enn at vi får sharialover i Norge. Og at det ikke er innvandrerne som skremmer meg med dårlig språk

Nå har jeg ikke hørt noe mer fra henne på en liten stund

tirsdag 8. mars 2016

Hus. Eller ikke hus

- Så, hvordan går det da?

Jo du, det kan bli to svar på det spørsmålet i dag

Skal jeg fortsette å ha grei økonomi, men ikke noe vaskerom?

Eller skal jeg bli gjeldsslave på livstid, og svi av 7 millioner ved et tastetrykk? På et hus med potensiale

Jeg vingler fra ja til nei til ja mens jeg snakker om det, og både vil og vil ikke, på samme tid, kjøpe hus

Kjøper vi, har jeg ikke råd til noe annet, resten av livet

Når jeg ser på buksene minsten har på seg, med enorme hull på knærne, får jeg angst og vil ikke. Jeg vil jo aldri kunne kjøpe nye klær til gutta igjen. Og de vil jo heller ikke bruke noe jeg har sydd

Når jeg sitter i bilkø for å kjøre til skolen, vil jeg kjøpe. Det er gangavstand til skolen, stor hage med plass til drivhus, og store rom med plass til all legoen på et sted - ikke i stua

Når jeg tenker på taket som ikke er skiftet på over tretti år, får jeg angst igjen, og vil ikke kjøpe

Men så står jeg utenfor badet vårt, og tenker at det hadde vært deilig med to bad, så jeg kunne pusset tenner selv om eldstemann er sjenert og nekter mamma å oppholde seg i samme rom hvis han er naken

Og når jeg tenker på kjøkkenet, som jeg allerede har begynt å planlegge i hodet mitt, får jeg lyst på huset

Bortsett fra at jeg jo aldri vil ha råd til å kjøpe mat som kan tilberedes på det nye, fine kjøkkenet mitt da

Nå viser det seg, etter mye om og men, at banken ikke har fulgt helt med, vi får ikke finansieringsbevis i tide og huset glipper rett foran nesen på meg

Vips, så sparer vi altså 7 millioner i dag, på en helt vanlig tirsdag

Jeg tror jeg skal kjøpe meg en ny sofa


mandag 29. februar 2016

Trafikkvakt på Nordstrand

Kjære bileiere

I områder med barneskoler bør det være åpenbart at man skal kjøre etter forholdene

Og forholdene i Solveien og Nordstrandveien tilsier faktisk ikke å komme på to hjul rundt svingen

Jeg lurer på om kanskje du i den store BMW-en forsto det? Da jeg nærmest la flagget oppå frontruta di? Eller ble du bare irritert over at jeg var midt i veien, akkurat der du kjørte? Skikkelig fort kjørte du

Det du kanskje ikke så, var barna som skulle over veien. På glattisen

Jeg fanget opp minst ti barn som kom litt uheldig ut på isen der i dag. Da er det veldig greit om biler allerede har stoppet. For det er speilblank is i krysset nå

Det fikk den voksne mannen med mobil også erfare. Jeg tror faktisk skjermen knuste, da han kastet telefonen i en flott bue rett i asfalten


Han var dessverre den eneste personen jeg ikke sa ifra til, at det var lurt å passe litt på. For han var så opptatt av å lese meldinger at han bare løp ut i veien uten å se på omgivelsene. Da går det sånn da. Og jeg har litt dårlig samvittighet, samtidig som han er voksen. Voksne tenker jeg jo kan passe seg selv

Men det viser seg faktisk, i trafikksammenheng, at det ikke er barna som er problemet. De stopper. De ser seg for. De venter til det er klart

Det er de voksne som ikke er spesielt flinke i trafikken. Verken de som går eller de som kjører

Så kjære bilførere - skru ned tempoet ved skoler (og ellers der forholdene tilsier det)

Kjære voksne fotgjengere - gå nå endelig foran som gode eksempler. Se dere for. Ta hensyn. Og la telefonen ligge i lomma til du sitter trygt på toget

Og kjære, kjære Bymiljøetaten - la oss få lavere hastighet i Nordstrandveien, og gjerne et skilt eller to som viser at det faktisk er en skole her!

lørdag 20. februar 2016

Kjære Expert

Du vet den følelsen, når du er sur og grinete etter en dårlig dag på jobb, og du kommer hjem og har store planer om å svi av 4000 kroner på en ny kjøkkenmaskin? Fordi det muligens gjør humøret litt bedre?

Da er det lurt å vise kundeservice

Planen er altså å kjøpe kjøkkenmaskin. Sist jeg forsøkte det, var det ingen selgere å oppdrive i butikken. Derfor prøver jeg på nytt, optimistisk. Fredag kveld - da er det sikkert stille i butikken?

Kjempestille er det. Tyst som i graven. Kølappen min sier nummer 719. Telleren sier 713. Etter ti minutter står den fortsatt på 713. Det er ingen selgere å spore noe sted

Siden jeg som sagt er litt sur fra før, har jeg ikke tålmodighet til å bruke en hel alenefredag på Expert, og tramper surt ut

Lørdag starter jeg dagen friskt. Hjemme alene. Våken 07.35. Det er klart. En gang kan jeg sove lenge - da er jeg våken før soloppgang

Men jeg får da utnyttet dagen, og begynner med å bestille kjøkkenmaskinen på nettet. Der kan man nemlig velge henting i butikk. Jeg velger butikk og får bekreftelse på bestillingen. - Kom og hent om to timer

Så hvorfor er jeg overrasket over at det faktisk ikke er noen kjøkkenmaskin på Expert tre timer etter bestillingen?

- Har du fått bekreftelse da? sier neket i kassen. Jeg tror hun forstår at jeg ikke er smørblid. Jeg forklarer, med anstrengt høflighet, at siden jeg får lov å velge denne butikken som leverandør, og siden jeg har fått beskjed om å komme to timer etter bestilling, så forventer jeg å få varen. Jeg viser henne eposten der det står

- Det er mulig det kommer en selger om en liten stund, som kan lete etter en maskin. Men det står i lagersystemet at det ikke finnes noen her, sier neket

Hva i alle dager skal selgeren lete etter da?

Jeg forklarer damen i detalj hva jeg mener om lagersystemer som ikke er oppdatert. Ifølge Internett skal jeg nemlig kunne hente kjøkkenmaskinen i alle Expert-butikkene i Oslo. Ifølge lagersystemet må jeg helt til Strømmen

Jeg tror hun forstår hva jeg mener. Og hun har nok også en dårlig dag på jobb. Pay it forward

For å få en slutt på denne lidelsen kjører jeg rett og slett til Strømmen. Der blir jeg spurt av ikke mindre enn tre selgere om jeg trenger hjelp. Jeg får kjøkkenmaskinen og kan dra hjem

Hvor vanskelig kan det være å få til noe sånt på Alna?

Hilsen Dragemamma

PS: grunnen til at jeg insisterer på å bruke Expert til denne handelen, er ikke den gode kundeservicen eller at produktene ikke finnes andre steder. Jeg har et gavekort jeg må bruke

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails