fredag 28. august 2015

Et nytt verv, kanskje?

Minsten har begynt i første klasse

Jeg er på mitt første foreldremøte i den nye klassen

(Klok av skade lar jeg vær å engasjere meg i flere av sakene som kommer opp. Blant annet bursdag. Alt som foreslås er nemlig nøye utprøvd fra før. Og jeg vet at det er mye som ikke fungerer. Men det får alle finne ut selv)

Mannen sender meg en melding like før møtet. Jeg ler fortsatt:

"Pass på å ikke få noen nye verv. Husk at det er lov å si at det er nok med julemarked og klassekontakt for sjette klasse"

Jeg sliter hardt da ingen umiddelbart melder seg til å skrive referat, men klarer å stå imot. En mamma, som tilfeldigvis også er lærer i nevnte sjette klasse, legger seg fysisk over meg under valg av klassekontakt

Jeg innser at jeg er blitt mammaen min

Men jeg kommer faktisk ut fra møtet uten nye verv

tirsdag 18. august 2015

Når man legger ned en bussrute

Buss 73 er lagt ned. Den gikk ikke så ofte, men den gikk når jeg trengte den

Nå henger det skilt på holdeplassen om at ruten er lagt ned, og passasjerene henvises til rute 70 og 71E

Det er jo vel og bra. Det er bare det, at rute 70 kjører ikke til den holdeplassen i det hele tatt. Den stopper på Skullerud, som er fem kilometer fra min holdeplass. Og ironisk nok dit jeg skal

Rute 71E stopper ved min holdeplass. Men den går jo ikke til Skullerud. Som jo er essensielt, hvis jeg skal bruke den ruten

Så kjære Ruter, skiltet er misvisende, det finnes ingen erstatning for rute 73, og jeg har nok en gang fått et dårligere kollektivtilbud

fredag 14. august 2015

Om menn i dress

Netflix. Kjære Netflix. Altså. Seriøst! Netflix!

Jeg har (dessverre, eller hva jeg skal si) i dette øyeblikk, sett siste tilgjengelige episode av Suits. Episode 16 i sesong 3. Og så er det slutt. Liksom. Bare sånn! Seriøst?!

Jeg er jo avhengig! I plead guilty. So to speak

Jeg elsker Harvey Specter. Jeg ønsker å bo sammen med Mike Ross. Og til tross for hans veldig (veldig) spesielle forhold til gjørmebad, katter og loven, digger jeg Louis Litt. Rett og slett

Jeg drømmer om dem om natten. Jeg lengter tilbake til New York. Jeg vil kjøre gul drosje og bli saksøkt av Jessica Pearson. Jeg vil drikke kaffe med Donna Paulsen og vin med Rachel Zane (og kanskje pappaen hennes, men jeg dropper golfen)

Kjære, kjære Netflix - få på de to neste sesongene! Umiddelbart! Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette dette

Må jeg begynne på begynnelsen igjen?

lørdag 1. august 2015

Om hunder og maur og Netflix

Minsten elsker dyr. Alle dyr som finnes, mamma, også maur!


Altså alt fra maur til hest, liksom

Akkurat det med maur er litt slitsomt, for dem vil jeg aller helst ikke ha inne. Minsten insisterer på redde dem, og løper rundt med et glass for å fange dem og ta dem med ut. Mens jeg egentlig bare vil tråkke på dem og bli ferdig med problemet

Så er det alle andre dyr han elsker og ønsker seg. Han ønsker seg hund. En hel haug. Skjer ikke. Han ønsker seg katt. Der er mammaen mer på glid, mens pappaen setter foten ned. Så ønsker han seg hest, kanin, pinnedyr, - Eller kanskje en liten gullfisk, mamma?

Som sagt, hadde det vært opp til meg, hadde vi hatt katt. Men det er visstnok helt uaktuelt. Vi har nå humlehotell, som omtalt tidligere. - Kom da, humler! står han og lokker på utsiden. Jeg sier han kan henge opp skilt, så de forstår hvor de skal overnatte. - Døh! Jeg kan jo ikke humlisk da, mamma, jeg vet jo ikke hva jeg skal skrive!

Heldigvis finnes det en haug filmer med dyr. Minsten har de siste dagene jobbet seg gjennom opptil flere hundefilmer på Netflix

Russell i ringen - om den wrestlende Jack Russell-en (jada, festlig navnevalg på den der, altså)

Super buddies - om superheltvalpene som redder verden

Hundehotellet - om to foreldreløse barn som lager et hundehotell for løshunder

Jeg finner på andre ting under Hundehotellet - det er grenser for hvor mange filmer med snakkende hunder jeg orker å ta inn på en dag. Inntil jeg forstår at minsten har et virkelig sammenbrudd. Det går ikke så bra med hundene på hotellet, de blir tatt av hundefangere, hotellet stenges og barna står i fare for å måtte flytte til nye fosterforeldre. Og minsten gråter sine modigste tårer

Heldigvis går det, som det som regel gjør i slike filmer, godt til slutt, og vi overlever det hele

Takk og lov for variert tilbud på Netflix når sommeren er sånn som den er i Norge i år

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails