Innlegg

Viser innlegg fra april, 2014

Ved middagsbordet

Pappa: Lille venn, kan du bruke skje når du dytter maten opp på gaffelen? Du trenger ikke spise med fingrene Mamma: Se på storebror. Han spiser veldig pent og ordentlig i dag. Med kniv og gaffel til og med Storebror: Mamma, er du ironisk nå eller? Jeg er ikke det. Han spiser faktisk overraskende pent. Ironisk lissom. Jeg er vel aldri det? Minsten: Hva er ironisk? Storebror: Hvis du danser en - for eksempel, la meg si - en sabeltanndans da. Så sier jeg: Nå var du skikkelig flink da! Så mener jeg ikke det, og da blir det ironisk Minsten, superfornærmet: Jeg danser vel ikke noen sabeltanndans! Og sånn forklarer en niåring for en femåring hva ironi er

Om orrleik og støvler

Det er fordeler og ulemper med det meste Barnehagen til minsten, for eksempel. Den er jo helt super for sånne som oss, som er skikkelig dårlige på friluftsaktiviteter. Minsten får dekket alle turbehov der, mens mor kan slappe av hjemme på sofaen I forrige uke overnattet 2009-barna ute i gapahuken i barnehagen. Til stor glede for både liten og stor. Den overnattingen kan vi se på som en opplading til dagens happening - orrleik i Østmarka. Egentlig for de største, men de er ikke så mange i år, derfor får 2009-barna tilbudet om å være med også Og minsten sier jo ikke nei til sånt. Telt, sovepose, primitivt liv i skogen. Alt mammaen hans ikke liker, med andre ord. Jeg går jo ikke i skogen i ormsesongen. Nå som våren starter stadig tidligere, er den sesongen faktisk ganske lang Minsten derimot, klar som bare det. Sekken er pakket, med både tannbørste, ull og solbriller. Kledd for en hver anledning Helt til det kommer til skotøy. Det er her ulempene kommer inn. Siden vi sjelden ell

Vår

Bilde
Det er vår. Det blomstrer. Og nytes - Blogget på iPhonen min!

Selvlaget er vellaget?

Bilde
Nå vet ikke jeg hvordan det er hos andre, men jeg personlig blir ikke lenger overrasket over de til tider litt spesielle ønskene fra gutta. Særlig ikke de fra minsten Nytt ønske av uken: Kan vi lage hjemmelaget yoghurt? Jeg vet ikke hvor det kommer fra, dette forslaget, men det er klart vi kan det. Jeg ønsker tross alt at gutta blir kreative, selvstendige, fornuftige menn med tiden. Og er det noe som sikkert vil imponere en kommende svigermor, så er det hjemmelaget yoghurt Jeg antar det vil imponere både min og mannens svigermor også, om vi lager det. Jeg har aldri gjort det før, men jeg får en kjapp innføring i laging av yoghurt av en kollega som kan dette. Det virker jo ikke særlig vanskelig Som sagt, så gjort. Fridager i påsken er jo et greit utgangspunkt for yoghurtsysler Kok opp 1 liter melk, det står litt forskjellig rundt på nettet når det kommer til hvor varmt, så jeg velger en mellomting. Sånn passe varmt Kjøl litt ned Bland inn 1 dl yoghurt naturell i melken

Påske

Bilde
Påsken er rolig. Litt preget av sykdom, men mest rolig Jeg syr. Leser. Og sitter i solen og får skille Det er mye blomster. Gule, blå, hvite Og kokte egg. Rosa. Så gode at eldstemann spiser to Hvis trikset for å få dem til å spise mer egg er farget eggeskall, skal jeg jammen kjøpe flere flasker med konditorfarge til uka Og det beste med påsken er at det er to dager igjen av den

Om hjerter og ambulanser og sånn

Bilde
Jeg har en pappa som ikke er spesielt gammel, men det er klart, han er ingen ungsau lenger heller. Likevel ser jeg ikke på hjerteinfarkt som noe som rammer meg og mine. Det skjer stort sett med andre Derfor er det et sjokk å få telefon fra mamma, hvor hun ganske rolig forteller at hun sitter i en ambulanse mellom Tønsberg og Oslo for å få pappa til Rikshospitalet, der de er best på akkurat hjerteinfarkt For de som lurer, så tar en tur med ambulanse fra Tønsberg til Oslo 49 minutter Gutta har heldigvis lagt seg, og slipper å høre mamma spinne rundt seg selv og gjøre seg klar for sykehustur tirsdag kveld. Etter en veldig hyggelig middag hos noen naboer. Så fort kan det skifte, altså, her i livet Jeg finner mamma, som får prosedyrene forklart med laminerte plansjer og detaljerte tegninger. Det trenger ikke jeg forholde meg for mye til, kjenner jeg. Jeg takler i det store og det hele alt dette dårligst av alle. Pappa får blokket ut et par årer, og blir så koblet opp t

Om kosing og sånn

Bilde
Han her, han vil gjerne kose... Eldstemann er ikke så glad i kos og klem i offentlighet. Han har sluttet å holde meg i hånda når vi går ute. Han gir meg kos før han legger seg, når han møter meg etter å ha vært borte en natt, eller før han skal bort. Men han vil ikke akkurat sitte på fanget og kose En ting jeg får lov til, er å gi ham en hadetkos der vi skilles, når han går til skolen og jeg på jobb. En helt enkel og kjapp kos En dag ønsker jeg å teste reaksjonen hans om jeg koser ekstra mye Den blir som ventet: Hold opp da, mamma! Før han legger seg den kvelden, har vi en liten samtale om den ekstra smaskingen. Det er visst flaut å bli kysset av mamma. I alle fall så mye. Og særlig om noen kjente ser det. Jeg må le, og det ender med at han ler også Så vi kommer frem til et kompromiss: En helt vanlig kos er greit, hver dag. En gang i uken får jeg lov til å smaske ekstra masse

Kjære Christian

Der alle andre tøyser med reservasjonsdebatten, og krever å få reservere seg mot å stoppe på rødt lys, selge pølser eller låne ut dårlige bøker, tar du det helt ut og krever i fullt alvor å få reservere deg mot innvandringsspørsmålet i Frp Ikke fordi du syns de drar det for langt. Nei, tvert imot, fordi du syns de er for greie med innvandrere *** Nå viser det seg, gang på gang, at jeg er uenig med Tybring-Gjedde. Denne gangen topper han seg selv, noe jeg nesten trodde var umulig, når han ønsker en mur rundt Norge, for å holde de muslimske statene unna. Slik de har i Israel Samtidig ønsker han å kjempe for: Likeverd, likestilling, ytringsfrihet, toleranse mot andre mennesker og demokrati (klippet fra Dagbladet) Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette for barna mine. Det finnes en mann som kjemper for likeverd og toleranse, men han vil ikke at det skal gjelde alle mennesker. Det skal bare gjelde noen Tror jeg dropper å forklare noe for gutta, og satser på at noen sto

God natt min skatt

Jeg går en runde innom alle gutta før jeg legger meg om kvelden. Det er ikke alltid eldstemann er så glad i mamma, da benytter jeg anledningen til å kose litt ekstra, når han sover. Pluss at jeg sjekker telefonen hans, hvem som har ringt etter halv ti. Det er overraskende mye ringing etter halv ti blant sånne tiåringer. (Telefoneringen hans er topphemmelig, og jeg har ikke pinkoden hans. Derfor får jeg bare sett på varslene på skjermen, men det gir meg i det minste et snev av kontroll) Minsten våkner aldri. Han kan jeg tulle inn i dyna, smaske på panna og snakke med. Han sover like godt Mannen er som regel våken, når jeg stikker hodet innom gutterommet. Der sitter han ved en skjerm, helt i sin egen verden. Det er greit å si god natt der, for når han endelig kommer og legger seg, har jeg sovet en god stund Eldstemann. Han sover litt lettere enn minsten, og merker at noen kommer inn Han - litt småskremt: Hvem er du? Jeg: Jeg er mammaen din Han: Åja. Jeg trodde du var en annen

Fredagsfrihet

Det er ikke ofte jeg har fri fra å stresse hjem, hente barn og lage middag etter jobb. Men når det en sjelden gang skjer, utnyttes det til fulle Fredag er jeg på seminar hos Cappelen Damm, med blant annet det beste foredraget jeg har opplevd i mitt liv. Med Kai Kverme, fra Universitetet i Oslo. Hadde jeg hatt slike forelesere under studietiden, ville utdannelse vært noe annet ja. Jeg skal finne og dele foredraget når Cappelen Damm får det ut på nettet, det er definitivt verdt en titt, selv om temaet Syria kan være litt tungt Etter seminaret... Eller det vil si, det begynner faktisk før seminaret. Jeg kan gå på kafé og drikke morgenkaffen min helt i fred og ro. Før jeg går langs hele Aker brygge i morgensolen og ender på Astrup Fearnley Så. Etter seminaret. Da kan jeg gå i butikker og på kafé og møter til slutt mannen, da han endelig er ferdig på jobb. Barnevakten tar seg av alt hjemme, henting og mat og legging. Og jeg hører rykter om store påskeegg fulle av godteri. Ikke

Om drømmer og sånt

Jeg har alltid drømt mye om natten, men i det siste har det tatt litt av. Jeg drømmer så livaktige og så stressende drømmer at jeg er mer sliten når det endelig er morgen, enn jeg var før jeg la meg på kvelden Jeg husker som regel en del av drømmen idet jeg våkner, og hadde jeg vært psykolog, ville jeg nok fått meg mang en overraskelse. Den må jo være drømmemateriale (!!) for hjerneforskere, den underbevisstheten min. Men jeg klarer ikke nødvendigvis å gjenfortelle alt som skjer. For det går litt i hverandre, surrealistisk som det er Det er helt vanlig. Og kanskje en slags forsvarsmekanisme. Det er mye som er greit å ikke huske, kjenner jeg. Selv om jeg også syns det kan være litt morsomt. Men når det blir så stressende som det er i øyeblikket, er det bare slitsomt Det mest slitsomme er de drømmene som henger igjen langt utpå dagen. Jeg kan være sur på mannen hele dager etter drømmer hvor han er dum. Jeg er til og med sur på en kollega en dag, det merker jeg da jeg møter ham i g