lørdag 31. mai 2014

Stillhet

Jeg får kjeft av en nabodame en dag jeg tørker tøy ute

Det passer seg visst ikke med håndklær på en snor en søndag

Jeg kjefter ikke på han som spyler terrassen sin i to timer lørdag kveld. Frem til klokken 21.15. Da går han rundt på andre siden av huset og fortsetter der. Det høres ikke så godt hos oss når han holder på der

Jeg syns høyttrykksspyling lørdag kveld er mer forstyrrende enn klesvask søndag ettermiddag. Likevel dropper jeg å stå og rope til ham. Selv om både han og kona sitter på terrassen sin hele dagen. De kunne vasket den for eksempel onsdag formiddag. Hadde jeg vært hjemmeværende, ville jeg gjort det. Og vasket tøy

Men hey, vi er alle forskjellige

torsdag 29. mai 2014

A2/B1? Eller?

Tre dager denne uken er viet de nye digitale norskprøvene. Altså prøver i norsk for voksne minoritetsspråklige

Og med nye mener jeg nye. Aldri før gitt. Og med digitale mener jeg skikkelig digitale. På datamaskin

Jeg deltar. Som eksamensvakt. De to første rundene, med ca 140 kandidater ved vår skole, må avbrytes. Da det digitale faktisk ikke virker. Sånn er det jo med datagreier. Man er avhengig av å ha riktig svitsj. Og det har vi ikke. Eller. Vi og vi. Det er ikke hos oss feilen ligger

Og det forstår nesten alle de 140 som ikke får tatt prøven på mandag. De smiler på veien ut, og velger å se det positive i det hele. - Nå kan jeg lese en hel uke til! - Det var synd, det her, jeg hadde jo gledet meg til å ta prøven! - Men sånt skjer! Og flere sånne kommentarer

De siste fem rundene jeg er med på, går på skinner. I allefall sånn gjennomføringsmessig. Om de består prøvene på sitt nivå, alle kandidatene, det kan jo ikke jeg si noe om. Men mange er kjempeflinke. En er til og med så flink at vi et øyeblikk tror han er på feil prøve. Og dem er det sikkert mange flere av også

Noen sliter med å produsere 80 ord på en time

Denne bloggposten har jeg nå brukt fem minutter på, så langt. Det er jammen forskjell på folk. Jeg er takknemlig for at jeg er født i Norge og har fått gå på skole og lære å lese og skrive. Det er faktisk ikke sånn for alle. Det finnes mange, særlig jenter, som aldri får gå på skole. Og så flykter de til Norge, og her har vi krav om at alle skal lese og skrive. Det er ikke så lett. Du kan jo selv forsøke å lære deg noe nytt nå. Når du er voksen og har det travelt, med unger og jobb og henting i barnehagen og middagslaging og rydding

Nå er det noen fridager, før vi igjen må jobbe med norskprøver. Alle som ikke får tatt prøven må få en ny sjanse. Og det viser seg at jeg er så god til å organisere slikt at jeg nå er oppgradert fra ussel vakt til prøveleder. Og så positive tilbakemeldinger fra ledelsen er jo hyggelig å få. Selv om jeg selv føler at jeg bare har gjort jobben min

Så da er det bare å slappe av i solen et par dager, før vi neste uke er i gang igjen. Lykke til, dere som skal i ilden! Jeg skal i allefall passe på at ting går som det skal for dere. Sånn digitalt sett. Ordene må dere produsere selv

mandag 26. mai 2014

Vis meg ditt klesskap

Kjære Minmote.no

Jeg er litt overrasket over at dere ikke har tatt kontakt med meg. Jeg ser at John Arne Riises  kommende fotballfrue, som ikke ønsker å være fotballfrue, får brette ut sitt klesskap for all offentlighet. Hvorfor henne og ikke meg, lurer jeg nå

Det er mulig det er fordi vi ikke har walk-in-closet. Selv om soverommet til tider kan fremstå som et, da jeg ikke har det så veldig ryddig i klesskapet og alt innholdet stort sett ligger der det blir lagt når det er rent og kommer fra tørkesnoren. Eller hvorfor begrense oss til soverommet. Hele huset mitt kan fremstå som et walk-in-closet

Om mannen vil at garderoben min skal være fresh, aner jeg ikke. Jeg regner med at han, som jeg, er interessert i rent og helt tøy, men der stopper det vel med klesinteresse fra hans side. Egentlig fra min side også. Jeg vet at noen av bh-ene mine burde skiftes ut, for de henger nesten ikke sammen lenger, men det er så vanskelig å finne noen jeg liker. Nå koster de riktignok bare 99 kroner, de jeg liker,  (og ja, det er norske kroner jeg mener), så det er ikke prisen det står på. Men jeg må ha dem i bomull, og det er det nemlig ikke så mange som lager lenger. Nå har jeg ikke sjekket om for eksempel Isabel Marant eller Mardou & Dean lager bh-er i bomull, men jeg regner med at det er bortkastet tid å sjekke. Det samme gjelder egentlig samlingen min med slaskete kosebukser. Den bør definitivt oppgraderes, men etter at jeg var på Høyer og fant kosebukser til 2.500 kroner (på salg!) ble jeg egentlig litt satt ut, og la det hele på is

Veskene mine er nesten alltid i skinn, det vil jeg bare nevne. Men de koster ikke 70.000 pr stykk. Og jeg kjøpte ikke den oransje jeg så på forrige uke, til 1.500 kroner, for jeg trenger den strengt tatt ikke, og føler at å bruke så mye penger på noe jeg ikke trenger, er unødvendig. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som trenger Hermes-vesker i alle regnbuens farger, faktisk. Jeg har dessuten ingen døtre som kan arve veskene mine

Når det gjelder sko, er det jo greit at et par eller fem fra Valentino ikke er noe jeg dør etter å få meg. Jeg ser allerede nå at de ikke vil passe mine føtter, som er like brede som de er lange. Litt som på en and, liksom, om du klarer å se det for deg. Da passer det dårlig med duse pasteller og nagler i spiss, skjønner jeg

Hadde jeg hatt hund, skulle den jammen ikke fått sitte på et Chanel-brett. Ikke for det - jeg har verken hund eller brett fra Chanel. Men hadde jeg hatt begge deler, skulle de da holdt seg langt unna hverandre

Så jo mer jeg ser på dette, desto bedre forstår jeg hvorfor Minmote.no ikke har tatt kontakt med meg. Men om noen fra for eksempel Obosbladet har lyst på en Vis-meg-ditt-klesskap-reportasje, stiller jeg meg og mitt til disposisjon altså. Jeg har faktisk sydd meg en ny kosebukse, helt uten slitasjeskader. Den er til og med i økologisk bomull

Med vennlig hilsen
Dragemamma

fredag 23. mai 2014

Ilandsproblemer

Jeg slutter ikke å overraskes av hva folk kan få seg til å si. Og gjøre

Dame på 32 må ta keisersnitt før utgangen av august, for å være sikker på å få barnehageplass innen et år. Fordi hun ikke har råd til å være hjemme med barn. Siden de har fem millioner i gjeld. Hun oppgir ikke den egentlige grunnen til legen sin, nemlig barnehageplassen og det økonomiske aspektet. Det går jo ikke. Hun oppgir en medisinsk grunn. Til legen. Flaks at leger ikke følger med på nyheter da. Eller?

Så det er termindatoen som er det største problemet i denne historien?

Jeg slutter ikke å overraskes over hvor mye noen mener samfunnet skal tilrettelegge for deres egne, spesielle behov. Hva med å ta litt ansvar for eget liv?

Snakk om ilandsproblematikk!

torsdag 22. mai 2014

Kaoshuset

Huset er et eneste stort kaos. Det er ting og rot over alt. Ispedd store hybelkaniner. De er det jo forsåvidt enkelt å gjøre noe med, jeg mangler bare fullstendig motivasjonen, og håper de tar til vettet og flytter ut av seg selv snart. Noen av dem er vel minst tenåringer. Maur har vi også noen av, selv om det kan virke som vi klarer å holde dem litt på avstand i år. Bank i bordet. I hagen er det snegler, og mannen går på jakt hver kveld. Nå har vi lest om en vidunderkur mot disse småjævlene, og må innom butikken og kjøpe vørterøl i kveld, for å ta opp kampen. Men altså, tilbake til huset. Vi har en periode nå hatt en arktitekt til å se på muligheter til å bygge ut. For i hagen har vi plass. Et tilbygg vil jo også begrense plassen sneglene har å boltre seg på. Det vil være plass til ti kvadratmeter rom, med 13 kvadrat balkong på toppen. Jeg har gledet meg og sett frem til det, har begynt å innrede nytt syrom, og sett for meg klestørk i frisk luft på balkongen. Men. Dessverre blir det så dyrt at vi begynner å lure på om det kanskje er litt i overkant av hva vi vil få igjen for det. Når det vil komme på over 500.000 for ti kvadrat, da er det en litt drøy pris. Dessverre. Bilen ryker jo også snart, og jeg klarer meg ikke uten bil. Og badet bør oppgraderes. Så nå ser jeg heller på andre løsninger, siden det virker som om den store lottopremien som kan finansiere alt dette, uteblir. Ommøblering i stua, med skapløsninger for å skjule symaskiner og stoffer. Tette igjen i trappen opp til andre etasje for å utnytte den plassen som er under der i kroken. Og ikke minst, rydde og kaste alt vi ikke trenger. Leker som bare ligger der, enten fordi de er ødelagte eller fordi gutta er blitt for store. Stoffer jeg ikke kommer til å sy noe av. Ting vi bare har. Fordi vi ikke husker at vi har dem. En dag jeg får ånden over meg, skal jeg gå igang med den store jobben. Om noen trenger leker, stoffer eller ting, er det bare å si ifra. Og om noen har skikkelig gode tips til smart innredning og utnyttelse av plassen i en 35 kvadratmeter stor stue, tar jeg imot med takk

mandag 19. mai 2014

Put a ring on it

Noen dager husker man bedre enn andre dager

19. mai er en sånn dag


Svigermor tenker nok med gru på dagen. Ikke så mye på selve grunnen til dagen, kanskje, men stresset før den store begivenheten. Hun skal fly til Stockholm med sin mellomste sønn, og rekke ambassaden og bryllupet til sin yngste sønn til klokken 12. Og han forsover seg og de mister et fly og det meste går litt galt, men ordner seg til slutt

Det er jo en morsom historie da. Nå som vi alle har fått det litt på avstand. Selv om hun høyt og tydelig forkynner at hun aldri skal reise noe sted med ham igjen. Noen gang

Vi andre tenker med glede på dagen. Det er sol og sommer og en flott vielse i hagen i den norske ambassaden i Stockholm. Sønnen er ni måneder og kjempefin i dressen sin, som koster dobbelt så mye som kjolen jeg har på meg

For kjolen jeg egentlig skulle hatt, den får jeg aldri. Damen med kjolebutikken er svartelistet hos leverandører, og driver nok ikke helt etter boken, uten at hun sier noe om det til meg. Det forstår jeg et halvt år senere, da hun plutselig, mot sin vilje, dukker opp på TV2 hjelper deg. For det er flere som ikke får kjolen sin

Derfor blir det kjole til 500 kroner, hasteinnkjøpt en uke før bryllupet. Helt greit det også

Nå er alt dette ni år siden. Jeg er glad for at jeg er gift, og ikke trenger å bekymre meg for de ekstra kiloene som har lagt seg rundt magen, for de grå hårene som begynner å titte frem og for rynkene som år for år blir tydeligere i pannen. (Jeg regner med at han også overser de samme tingene hos meg). For vi har lovet å elske hverandre og holde sammen i tykt og tynt

Det gjenstår å se om det dukker opp blomster i kveld da. For selv om jeg tror jeg kjenner mannen etter så mange år, kan det jo hende han overrasker

fredag 16. mai 2014

Kan det bli for mye is?

På sentert og kjøper is:

- En kjeks med jordbær og mango. En kjeks med jordbær og cookie dough. Et beger med tiramisu og mango. Et beger med to kuler kirsebær og sjokolade

- Var det alt?

- Ja takk, det får jammen holde!

- Ok. Fem ganger to kuler...

- Øhhh, det var bare fire da! Så mange barn har jeg ikke!

- Å, det kommer vel snart!

Sier han bak disken

Så nå er jeg paranoid. Syns han jeg ser ut som jeg trenger flere barn? Mener han bare å være morsom? Eller tror han faktisk jeg er gravid? 

Jeg skal aldri spise is igjen

Fra nå av er dette kosen...

torsdag 15. mai 2014

Når livet er en musikal

For noen her i huset er livet som en musikal

Midt i lek, i middag eller i legging, bryter han ut i sang. Gjerne på melodien til Alle fugler eller noe fra Brannmann Sam

Tenk om det kunne fortsette sånn. Livet er liksom litt enklere når det kan synges

(Og nei, det er ikke mannen det handler om i dag)

lørdag 10. mai 2014

Ekte kjærlighet

Minsten er en omgjengelig og hyggelig fyr, som liker å leke, og har mange venner, både i barnehagen og utenom barnehagen

Han blir av og til spurt: Hvem er bestevennen din da?, og da blir han litt usikker. For han har ingen bestevenn - han definerer ingen som bedre eller dårligere venner enn andre, og er like god venn med alle

Egentlig er jeg litt stolt av ham for nettopp dette, kjenner jeg. Det er håp om at han blir en hyggelig, omtenksom og inkluderende ung mann med tiden

Selv om han selv ikke snakker om beste- og nestbestevenner, er det klart jeg kan se at noen vennskap stikker dypere enn andre

Noen er faktisk helt på grensen til kjærlighet. Gjensidig, tror jeg til og med

Minstens venninne i barnehagen bruker en hel ettermiddag på en tegning spesielt til minsten. Med alt han digger - Lego Batman, Lego Spiderman og Lego Supermann

Denne unge damen blir nok kunstner når hun blir stor

Om ikke dette er ekte kjærlighet, hva er vel det da?

fredag 9. mai 2014

Reklame - for meg selv


Trenger du 17. mai-tøy til noen småfolk? Eller noen nye puter til sofaen?

Sjekk eplabutikken min. Noe nytt og noe fra tidligere

Finner du ikke akkurat den størrelsen du trenger, er det bare å ta kontakt, så kan vi helt sikkert ordne det!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails