Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2014

Legobuss

Bilde
Minsten har oppdaget lego, og er nå helt hekta. Siden han hadde bursdag nylig, kom det mye lego i hus. Han har også fått arve alt fra storebror. Vi snakker mye. Enorme mengder Nå drar han med seg bruksanvisninger når han skal legge seg, ligger og leser og planlegger og gleder seg til neste dag når det blir bygging igjen Jeg er ikke den som elsker å ligge på gulvet og bygge lego. Jeg gjør det hvis jeg absolutt må, men aller helst ser jeg at mannen gjør det. Han er til og med så ivrig at han kan finne på å bygge noe helt alene, uten minsten Vi er godt i gang med en stor legoby. Politihuset ble ferdig i går. I dag står buss på planen. Og mannen er på fest. Da er det mamma som må trå til, da - Mamma, du er blitt skikkelig god på å bygge lego da! Dette klarer du kjempebra! Snakk om positiv heiing og oppmuntring. Og jeg klarer det. Bussen blir kjempefin Selv om den er gul og ikke rød. Men vi kan vel venne oss til det også. Den har tross alt både dører som kan å

Om å miste seg selv

En gang for lenge siden, før jeg fikk barn selv, så jeg et sånt selvhjelpsprogram med en sånn selvhjelpsdame som har skrevet selvhjelpsbøker og alt sånt. Kanskje hun heter Sissel Gran? Ikke helt min greie, men tv sto vel på da. Det var jo på den tiden jeg fritt kunne se på hva som helst, når som helst Hun selvhjelpsdamen skulle hjelpe par som sleit litt med samlivet Jeg husker ikke noe særlig av programmet, og jeg så ikke så mye på det heller. Jeg husker bare en ting. Et par. La oss kalle dem Alfonso og Liv. De var gift og hadde barn, og hadde endt i hverdagsfellen. Eller hva man nå skal kalle det. De var rett og slett blitt foreldre på heltid Jeg bet meg særlig merke i en ting han sa, han der Alfonso. Han sa, litt oppgitt og lei: Vi er liksom ikke lenger Alfonso og Liv. Vi er bare mamma og pappa Og jeg husker at jeg tenkte, litt sånn fordomsfullt i mitt stille sinn: Det er vel helt opp til deg selv? Du klarer vel å fortsette som før, selv om du har barn? Nå er det mange

Full fest

Bilde
Jeg tror på å gi barn de gode opplevelsene. De som ikke nødvendigvis er så storslåtte men som gir en god følelse. De som er enkle og på barnas premisser. Selv om det er mer å organisere hvis man har festen hjemme enn om man setter det bort Da jeg bodde i Tyskland, hadde foreldrene der en slags konkurranse i å overgå hverandre, og noen endte med voldsomme opplegg på museum med utkledning og skattejakt og fullt opplegg. Til en sum jeg ikke en gang vil vite Da jeg var liten, hadde vi bursdag ute. Med pizza og kaker, og så lekte vi som vi alltid gjorde. Tegnet med de nye tusjene vi fikk i gave. Gjerne på en stor papirduk. Kanskje hadde vi en organisert lek eller to, for å få med alle. Men som regel klarte vi oss selv. Enkelt og greit Derfor har ikke mine barn lekelandbursdag eller McDonaldsbursdag eller bowlingbursdag. Jeg sier ikke at de som velger den løsningen gjør feil. Jeg vet at gutta elsker å gå i sånne bursdager. Men jeg tror at ikke alle behøver å gjøre det samme. Jeg

Sushibursdag

Bilde
Vi har feiret noen bursdager opp gjennom årene, med store og små selskaper. Som regel med pølser eller noe annet enkelt Minsten blir fem om to dager, og har et ønske til bursdagsfesten: sushi Og når han faktisk foreslår det, må han jo nesten få det Vi feirer sammen med bestevennen fra barnehagen, og sånn flaks da, at hun også er glad i sushi Det ender med at en av de ansatte fra barnehagen lager makiruller med tempura scampi og krabbe i mango til oss. Altså noe så avansert! Og vi er så lykkelige, for dette må være den kuleste barnebursdagen vi har hatt noen gang. Jeg er sikker på at vi har de tøffeste barnehagefolkene i verden. Rett og slett Ikke alle barna liker sushi, men jeg tror alle prøver litt. Med pinner og soya og alt som hører til. Vi fyller på med grønnsaker, og avslutter med fiskekake. Ja altså, ikke fiskekaker. Men den kuleste kaken som passer som bare det i en sushibursdag: Nemo sjokoladekake Vanligvis har ikke barn i bursdag tid til å spise ka

I vannkoppenes tegn

Bilde
Minsten må hentes i barnehagen, han har vondt i hodet og føler seg slapp Eldstemann klør og tror han har fått vannkopper Og der kobler mamma de to tingene sammen: vondt i hodet og litt feber + kløe = drar opp gensere og sjekker magene. Så sannelig! Begge to ja. Samtidig Denne uken står altså i vannkoppenes tegn. Lite søvn, mye kløe, men egentlig relativt godt humør på begge, alt tatt i betraktning Eldstemann er ikke så hardt angrepet, men starter med å ta det som en mann: høylytt og voldsom klaging og nær-døden-opplevelser Minsten derimot. Så utrolig full av prikker, og ganske lei seg i perioder. På dagtid ganske godt humør. På natten helt fra seg av kløe Vi får besøk av folk som gjerne vil ha vannkopper. Eldstemann oppgitt: Det er jo ingen som VIL ha vannkopper! Minsten: Jeg vil ikke ha vannkopper! Jeg vil ikke gi dem til noen heller! Og gjemmer seg under bordet da besøket kommer Den går overraskende bra, denne uken, til tross for urolige netter, og v

Juryen

Jeg mener barn må tåle å prøve nye ting. Ikke bare i matveien, men også kulturelt Sønnen er ikke spesielt interessert i det, må jeg innrømme. Han liker nok å gjøre ting han kjenner til. Kino og sånt. Annet er nok litt kjedelig . Vi var mye i teater før, men nå blir det lenge mellom hver gang Derfor benytter jeg sjansen da jeg ser at det settes opp en forestilling på Dansens hus her i byen. Jeg vet at en av bestekompisene er delaktig, sønnen vet ikke det. Tanten til kompisen har laget oppsetningen, og det viser seg at han kjenner flere av barna. Akkurat det hjelper jo på, da Og det blir en suksess. Særlig da lillebroren til kompisen dukker opp på skjermen. Han er et sjarmtroll, og vi må le, særlig hver gang han sier Kjedelig! Barn ser ikke de begrensninger voksne ser, og det kommer ganske tydelig frem i sekvensen der danserne må følge Barbiedokkenes bevegelser. Det lar seg rett og slett ikke gjøre, sånn fysisk. Men god underholdning, det blir det Unger er herlige, og denne for

Politisk kvarter

Det finnes en del mennesker i verden som ser seg nødt til å flykte fra hjemlandet sitt. Fra et land hvor de er forfulgte eller undertrykte. Av forskjellige årsaker Fordi de er homofile Fordi de tilhører et annet folkeslag enn de som sitter med makten Fordi de er uenige med han som leder landet Fordi de tilhører feil religion eller kaste Det finnes mange grunner til at noen flykter. Men det de ønsker å oppnå, er felles: Det er frihet. Trygghet. Demokrati De flykter til Norge. Til et land i frihetens og demokratiets ånd Til et land hvor det største problemet er om Statoil-koppen kommer til å holde hele sesongen, eller om man må innom og klage og bytte til en ny. Og om kaffen faktisk er så god på Statoil at det er verdt bryet De flykter til Norge, der de kan gå en onsdag ettermiddag i Oslo sentrum og faktisk slumpe til å møte en statsminister. Eller finansminister. Eller en annen minister. Og så kan de si Hei! Og så får de et Hei! tilbake. De kan slå av

Harmoni

Bilde
Jeg simpelthen elsker middagsstunden. Den alle omtaler som den aller hyggeligste daglige samlingen ,   der alle i familien fritt får fortelle om sine store og små opplevelser gjennom dagen, med tente stearinlys på bordet og pene manerer harmoni I mitt nå nye og bedre hverdagsliv, har jeg jo laget en ukeplan for middagen. Slik at jeg i det minste slipper å finne på de nye og utrolig spennende variasjonene hver eneste dag, med lavt blodsukker og unger som maser. Nå også med egen middagsplanlegger for 52 uker. Mangel på inspirasjon skal det i alle fall ikke stå på Den planleggeren kan vel like gjerne erstattes allerede nå av et årshjul med spaghetti og kjøttdeig , fiskegrateng fra Findus og tomatsuppe . For nå etter at jeg har innført det nye opplegget, er det diskusjon hver dag om det er godt eller ikke, det som blir servert I dag når vi virkelig nye høyder. Vi lager svinekjøtt med honning og grillsaus , minsten og jeg. Han insisterer jo hele tiden på å hjelpe til. Va

Anarki?

Åh! Jeg vet det jo. Jeg må slutte. Men noen ganger klarer jeg ikke Jeg blir sittende og lese kommentarer på nettaviser. Det er så dumt. For jeg blir ikke lettere underholdt. Jeg blir sur og irritert I dag leser jeg om han gamlingen i Nordland som mener han er så gammel at han ikke behøver å forholde seg til lover og regler, verken til vanns eller til lands Hvor gammel må man være før man kan slutte å forholde seg til lover og regler? Nitti? Eller skjer det ved pensjonsalder? Og går man av med AFP, kan man da velge seg ut noen lover og regler man slipper å forholde seg til? Nå får han gamlingen holde på som han vil. Det er faktisk ikke lov å kjøre uten sertifikat. Men siden han er nitti får han vel lov da? Eller? Det jeg blir mest skremt av, er alle de som heier på ham i kommentarfeltene. Og på Facebook. Det første ordet som faller meg i hu, er anarki Hentet fra wikipedia, er en av betydningene: Fravær av styrende prinsipper, som for eksempelvis felles standarder og formål

Visuelle øyeblikk #2

Bilde
1. Julen varer helt til påske. Julekort til minstens bestevenn og hele hennes familie 2. Dragemammas nye kjole - for løvemammaer 3. Politimesteren må ta seg en hvil på sofaen 4. Gnomeville-kjole. Str 110. Så fornøyd med denne! 5. Ord med Q i seg. Kjempekjente ord

Surrealistisk monopol

Bilde
Å spille Monopol er liksom ikke det morsomste jeg vet. Brettspill generelt er ganske kjedelig. Og kortspill. Og egentlig dataspill også. Spillegal blir jeg vel aldri, skjønner jeg Men nå har minsten oppdaget Monopol. Og det er ganske underholdende, i alle fall å observere. Det er litt som når Tommy og Tigern spiller Tommyball. Reglene blir til underveis. Og gjelder kun for den omgangen som foregår akkurat i øyeblikket Nå spiller minsten og pappa en runde Monopol. Siden jeg har overhørt ham en gang tidligere, da han spilte alene for seg selv, har jeg en viss oversikt over hvordan reglene kan være. Det har jo ikke pappa, så han stiller med et lite handikapp akkurat der. Han tror lenge at han spiller en helt vanlig, ordinær runde Monopol. Amatør, altså De spiller med tre terninger, og det virker som de slår 13 oftest. Til enorm jubel og glede hver gang. Gjerne ledsaget av en liten dans og sangen Jeg vinner, jeg vinner . Minsten der altså, ikke pappaen Pappa teller 13

Bekymringer

Bekymringer kommer i alle former Jeg bekymrer meg for sykdom og ulykker og at det kan skje noe med eldstemann når han tar bussen hjem alene fra skolen Minsten bekymrer seg for hva som vil skje om han får en knekkebrødsmule inn i hjertet

Selgere

Kjære alle dere der ute som jobber som selgere Jeg ønsker ikke nytt mobilabonnement. Merk dere det, Aksel, Robin, Tomas, hva dere nå måtte hete. Det er ikke nødvendig å gi meg tilbud jeg ikke har råd til å la gå fra meg Så til alle dere som ønsker å gi meg gode tilbud på alt fra ny pc til anleggsmaskiner. Jeg trenger det ikke! Trenger jeg ny symaskin, så kjøper jeg en. Og så langt har jeg ikke fått noen tilbud om akkurat det. Det går  mye i blekkskrivere og snekkertjenester Jeg har i dag fått et supert tilbud fra et firma som videreformidler anleggsmaskiner, busser og lastebiler. De ønsker å selge mine maskiner for meg: Hei. Jeg sender deg en mail da vi har stor etterspørsel fra inn – og utland etter brukt utstyr innen anleggsmaskiner, lastebiler og industrimaskiner. Og d et er her vi kommer inn. Om vi ikke allerede har en kjøper på utstyret ditt, så finner vi en. Enten den skal selges i dag eller senere.   De ønsker å gjøre det lett for meg Kjære alle dere som

Visuelle øyeblikk #1

Bilde
Ny serie på bloggen - ukens små visuelle øyeblikk 1. Det er hardt å feire nyttår 2. Nytt år - nye forsetter - drikk mer vann 3. Denne karen møter meg på jobb hver dag 4. Første syprosjekt 2014: Siste julegaven i boks 5. Brannmann Sam hjelper til med støvsuging

Appearance in court

Jeg er innkalt til retten Jeg er veldig usikker på om jeg er tiltalt, og for hvilken forbrytelse, eller om jeg bare er et vitne. Det sier innkallingen ikke noe om Jeg er også veldig usikker på om retten betaler flyreisen, eller om jeg må stå for den selv Notice to Appear,   Hereby you are notified that you have been scheduled to appear for your hearing that will take place in the court of Washington in January 12, 2014 at 11:00 am. Please bring all documents and witnesses relating to this case with you to Court on your hearing date.   The copy of the court notice is attached to this letter. Please, read it thoroughly. Note: If you do not attend the hearing the judge may hear the case in your absence.   Yours truly, Jessica Tailor Clerk to the Court. Lurer på om jeg kanskje tar sjansen på å droppe å møte, og lar dommeren ta ansvaret for høringen i mitt fravær  

Planlegging

Bilde
I rekken En ny start, sånn rundt nyttår (som varer i ca en uke) er vi i dag kommet til: middagsplanlegging og storhandel Dette er et punkt som dukker opp rundt første januar hvert år, sammen med mindre sjokolade og mer vann , litt mer rydding i huset og rent sengetøy hver uke   Vi klarer vel som regel å holde på ordningen i ca ti dager. Da skal en av oss ut etter jobb og kommer ikke hjem til middag. Eller så mangler vi den essensielle ingrediensen lam til lammefilet med grønnsaker. Det er kanskje helg og veldig deilig å slippe å lage noe avanserte greier, det er jo så godt å ligge her på sofaen og de har jo sushi på senteret . Eller gutta har ikke lyst på sånn middag den dagen, kan vi ikke bare ha kjøpepizza? Og selv om jeg hvert år bestemmer meg for at det skal bli en slutt på sånne kjøpepizzaer, de man lager selv er minst like enkle og de smaker mye bedre, er det sånne pizzaer gutta vil ha Og selv om jeg i dag har bestemt, og høyt og tydelig forklart, at fra nå av er

Hverdag igjen

På vei hjem etter første arbeidsdag i 2014, står jeg på t-banestoppet og snakker med to kolleger, da det dukker opp en mann - Hvor er vi nå. Sånn eksakt! Hva heter det her? - Eh. Skullerud... Så drar han frem en mobil og begynner å rope inn i den: - Øy, politiet! Dere må komme hit med en gang! Til Skullerud Vi ser på hverandre, og jeg tenker at han sikkert er blitt ranet eller påkjørt eller noe sånt Så snakker han videre: - Jeg blir dødstrua av han gærne bussjåføren! Han truer meg. Han kommer jo etter meg ut av bussen! Han sier han skal drepe meg! Da begynner jeg å tenke mitt. Siden vi bare hører en side av samtalen, er det ikke godt å si hva politiet mener om dødstruende bussjåfører. Vi har jo heller ikke fått med oss forhistorien, og aner egentlig ikke hva sjåføren har gjort eller ikke. Men jeg ser jo fra der jeg står, at det kanskje er best for sjåføren om han ikke kommer etter noen ut fra bussen. Det har han heller ikke tenkt til, så vidt jeg kan forstå. Sær

Den nye Jan Erik Vold

Bilde
Nå er pepperkakehuset i biter, og det er mange av dem. De er fulle av nonstop og tørre seigmenn og -damer Minsten koser seg med dette, og kommer med følgende dikt i anledning småspisingen: seigdamer smaker godt som bokstaver på et ark