Dragemamma

Her er noen glimt fra 2013. Året som har gått så fort at jeg ikke helt vet hvor det er blitt av Nå gjør vi oss klare for 2014 2014 blir: - året den store lottopremien kommer i hus - året jeg alltid har tomatpuré tilgjengelig når jeg skal lage tomatsuppe fra bunnen og ikke fra pose - tiden for ryddig og rent hus. Alltid. Og på jobb. Særlig der - våren da Plan og bygg godkjenner utbygging av huset. Da passer det jo særdeles godt med den lottopremien. Bilen trenger egentlig også å skiftes ut - året jeg er helt i vater, har både tid og overskudd og klarer å holde meg unna altfor mye sjokolade Da passer det jo fint å ønske dere alle et riktig godt nytt år, med tekst nummer 600 her på bloggen Ha en strålende nyttårsfeiring  og en god start på det nye året

Minsten er en utålmodig sjel. Når han har bestemt seg for noe, må det skje NÅ. Ikke etterpå, ikke en annen gang. NÅ! Han er veldig glad i å hjelpe til på kjøkkenet. Til jul insisterer han på at pappa må få et sett med former til å stikke ut forskjellige figurer i frukt. - Det trenger pappa, for å lage kule fruktspyd! Og så kan jeg hjelpe til! Jeg vet ikke egentlig om pappa visste at han hadde et voldsomt behov for sånne figurer, men nå har han dem i alle fall, og minsten har store planer om fruktspyd til dessert i morgen Han selv får brannmannutstyr, staffeli og bakesett til jul, og er nok den som er mest fornøyd med gavene i år. Brannmanndrakten kan komme på med det samme. Staffeliet settes opp i dag og første maleri er i boks Så er det bakesettet. Vi må bake kjeks. NÅ! Andre juledag. Da er det bare å se hva vi har i kjøkkenskapene. Jeg finner  denne oppskriften på nettet , har nesten alle ingrediensene som skal til, og setter igang Våre blir nok egentlig n

Love actually, minutt for minutt Det blir liksom ikke jul uten Love actually. Jeg har den til utlån på jobb, og har til og med vist den i auditoriet et år. Det gikk ikke så bra. En hel klasse trampet ut, det var jo naken hud i den. Det går ikke, må vite. Jeg lærte i alle fall, og viser nå kun filmer som jeg vet er helt fri for pupper og lår Det blir ikke vist så mange filmer, med andre ord Men hjemme hos meg er det ingen hemninger, og jeg griner meg gjennom den ultimate julefilmen Love actually, år etter år. Jeg elsker sånne historier hvor det viser seg at alle har en forbindelse. Hvor den slitne husmoren er søsteren til statsministeren, hvor han håpløse britiske er servitør i bryllupet til Keira Knightley, og hvor Rowan Atkinson dukker opp i to sammenhenger og bare lager krøll Jeg får ikke helt bestemt meg for hvilken historie som er mest tåredryppende Sarah, med den krevende og syke broren. Karl, hennes store kjærlighet gjennom to år, tre måneder og halvannen time, s

For noen år siden kjøpte vi et sånt ferdig byggesett med pepperkakehus, fra Rimi. Alle delene var knust da vi åpnet esken, så det huset så ut som huset jeg vokste opp i - skjevt og herpa, med døra på halv tolv og knuste vinduer - en rønne Et annet år fikk jeg tak i former til Mummihuset. De ligger fint og flott et sted i skuffen, og bare tanken på å skulle kjevle, trykke, steke, lime og pynte gjør at jeg mister motet. Til tross for drømmen om Mummihus I år kjøper vi et ferdig sammenlimt hus på julemarkedet, og gjør bare pyntingen selv. Veldig praktisk. Egentlig ønsket jeg meg pepperkakeutedoen som var på nevnte marked, men den ble solgt ganske raskt. Neste år ønsker vi oss definitivt flere utedoer på markedet. Den var ultrakul Så altså, nå pynter vi pepperkakehus. I år blir det ikke en rønne, det blir en syndens bule . Med både seigdamer og seigmenn, i fri utfoldelse Full av nonstop, glasur, seigmenn og -damer. Både gutta og huset Jeg får passet tydelig pås

Kjære #Ruter Nå har sønnen på ni brukt buss som kommunikasjonsmiddel til og fra skolen i et semester. Han er i den sammenheng en pliktoppfyllende og realtivt ryddig fyr, som stort sett har både retningssans og et klart bilde av hvor han skal, hvor lang tid det tar og hvordan han kommer seg dit I dag går han - nok en gang - på feil buss. Nå kan man jo si at niåringer ofte går der i sin egen verden, og ikke nødvendigvis følger med på sine omgivelser, men siden dette er min sønn, og jeg vet at han har respekt for skolens regler, ønsker han faktisk ikke å komme for sent til skolen. Derfor tror jeg ikke han går på feil buss med overlegg Det er ofte lett å fordele skyld ut på andre enn seg selv, særlig når man er ni år. Det vakke min skyld , er et hyppig brukt argument. Men i dette tilfellet vil jeg si meg enig med sønnen. Som oppgitt sier: Ja men mamma, hvordan skal jeg forstå hvor bussen skal, når det står Holmlia foran, Grorud på siden og Furuset bak på bussen? Det er jo ikke hel

Minsten vil gi julegave til sin beste venninne i barnehagen - Mamma, jeg vil lage noe! Mammaen blir veldig stolt. For det er jo så lett å bare gå i butikken å kjøpe noe. Tenk at han som ikke er fylt fem en gang, tenker lenger enn mammaen sin - Men mamma, det må jo være til babyen, pappaen og mammaen også Så vi må lage flere Hvilken mamma kan vel motstå sånne forslag?

Kjære dere som har googlet følgende: www små barn på färjan www små barn på tyska färjan www små barn som pussas på färjan Jeg har to enkle spørsmål: Hæ? og Får dere svar på disse spørsmålene i denne bloggen?

I oktober følte jeg meg så ovenpå og i rute og tenkte at i år vil jeg sikkert rekke alt jeg har tenkt å få gjort før jul. Men jeg har fortsatt ikke funnet noen bilder jeg kan bruke på julekort, og selv om begge gutta har tegnet juletegninger, som er kjempefine, har jeg ikke fått gjort noe med dem Nå er i tillegg Postens frist for å sende ting før jul gått ut. Vi troppet opp på post i butikk i går kveld med en pakke, men ingen julekort. Ute i siste liten, som vanlig. Vi var nok de eneste, for det var for en gangs skyld ikke noe særlig kø der Kaker og vask er lang fra ferdig. Nå skal det sies at vi bakte pepperkaker i går, og skal pynte dem i morgen, mens mannen har lovet å ta julevasken mens gutta og jeg er på Putti plutti pott på lørdag Gaver bestilles på nett med enkle klikk, og hvis alle andre har fulgt postens oppfordring om å overholde fristene, vil de jo ha god tid der til å få frem mine pakker etter 16. desember. Det er jo uansett dumt å la de postansatte sitte der og glo u

Jeg elsker å få gaver. Særlig når det er sånne overraskende gaver som jeg ikke forventer i det hele tatt. Som når jeg møter venninner et halvt år etter bursdagen min, og har glemt hele dagen og at det ikke er kommet noen gaver fra den kanten, og jeg ikke forventer noe som helst annet enn middag, vin og skravling Så tropper de opp med det kuleste og mest gjennomførte i år. Jeg må si det er noen som kjenner meg Det er uglepose og uglekoffert, uglekort og uglestoff, ugleknapper og uglesymerker, uglebånd og en del ting også uten ugler, stoffer jeg ikke en gang har fått med meg at finnes hos Stoff og stil. Ni meter faktisk! Sånne gaver kan jeg forholde meg til. Rett og slett

Kan en mamma egentlig grine seg gjennom julekalenderen på NRK? Med høye hulk? Ja. Det er faktisk ikke til å unngå i år. Selv om ungene kaller hverandre dust, Marvin er en tulling og Victoria kanskje er litt for overlegen, er flere Linus-episoder så rørende at det kommer tårer, om jeg vil eller ikke.  Men Lucia-episoden er definitivt den verste. Der vet jeg at alle sluser åpnes. Jeg kjenner tårene presse på allerede før den begynner. Og litt nå mens jeg skriver Det er sangen. Og stemningen. Hvem som skal gifte seg med hvem. Akaya og Børre som er så søte, og Nure som ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Den slitne mammaen til Børre. Og Børre selv. Det skal litt til å ikke bli rørt av det hele Jeg vet at sønnen syns det er teit å grine av film, så jeg griner ned i glasset mitt. Men jeg griner. Fra begynnelse til slutt. Med snørr og tårer og full pakke Fikk du ikke med deg dagens episode, og fortsatt føler behov for å grine litt, finner du den på nett-tv

Det skjærer i hjertet når jeg leser om barn som inviterer til bursdag og ingen kommer. Fordi foreldrene har det så travelt at de glemmer å melde avbud , eller en annen rar unnskyldning I dag leser jeg e t motsvar i Nettavisens blogg, og sitter her helt målløs For om det er vondt å lese om guttene som lurer på hvor gjestene blir av, er det direkte fysisk smertelig å lese om moren eller faren som har en så skrudd holdning til barna sine som dette Sitat fra bloggen: [...] Men datteren min var ganske ensom, uten at vi lagde et nummer av det Hæ!? Jeg velger i det lengste å tro at den som har skrevet dette, og som ønsker å være anonym har gjort det for å provosere. Ikke fordi det er sant For om dette er sant, er verden verre enn jeg trodde

Livet mitt er et glansbilde. Det ser vi bare på sånne oppdateringer på Facebook. Der glir jeg lett inn mellom bollebaking og bursdagsbarn og julebord og skøyteturer med hele flokken, med følgende festlige og søte status: rare unger   Minsten har ikke tid til å komme inn for han må måke gårdsplassen tom for snø   Eldstemann MÅ gå på bokhandelen og kjøpe en bok han vil lese. Nå og med en gang. Med egne penger. "Skal jeg kjøpe melk eller noe mens jeg likevel er på butikken, mamma?" Fra søndagens snømåkeøkt   Det er klart at den statusen får masse likes og hyggelige kommentarer. Jeg syns jo også den er morsom I ca tre sekunder etter at jeg har postet den Idet jeg trykker 'publiser' hører jeg minsten komme trampende inn fra snømåkingen: - Mamma, jeg må tisse. Eller forresten, mamma jeg tisser nå. Masse Og når snartfemåringer tisser på seg, så tisser de faktisk masse. Så masse at det er ekkelt å gå, og det surkler i støvlene når vi drar dem av. Jeg må vr

I helgen var det julemarked på Steinerskolen igjen. Jeg er - mer eller mindre frivillig - dypt involvert i den gjennomføringen. Jeg er ikke leder av det hele. Ikke offisielt. Men jeg klarer jo ikke å holde kjeft, så jeg blir en slags leder. Litt mot min vilje. Og i samarbeid med flere Jeg ser egentlig ikke på meg selv som en typisk ledertype. Jeg er konfliktsky, men liker struktur. Jeg liker å vite at ting blir gjort, og er litt kontrollfrik. Derfor er det ofte enklest å gjøre det selv, fremfor å delegere. Jeg er skikkelig dårlig på delegering. Seriøst dårlig. Men når jeg gjør det, forventer jeg at ting blir gjort Akkurat denne delen av markedet delegerte jeg til noen andre Og ting blir gjort. I stor skala. Det er ikke noe lite julemarked vi ror i land. Det er full fart og masse aktivitet, og ikke rent lite rigging og rydding både før og etter selve markedsdagen. Vi har fortsatt en vei å gå for å finne de optimale løsningene, men under markedet tror jeg ingen av de besøkend

Noen dager har jeg kortere lunte enn andre. Noen dager tar jeg da kamper som jeg vanligvis ikke ville tatt. For små bagateller   Da en liten fireåring klatrer opp på porten i barnehagen akkurat idet jeg er på vei inn, sier jeg så hyggelig jeg kan: Vet du, lille venn, det er ikke lov å klatre på porten her i barnehagen   Moren hans, som kommmer et stykke bak ham, har kanskje også en dårlig dag, for hun klikker umiddelbart. Siden han åpner for henne er det lov. Nemlig. Og jeg trenger ikke komme her og lage regler   Jeg forsøker så godt jeg kan, en liten stund, å forklare på en hyggelig måte at det faktisk finnes regler, som barnehagen har laget. Som er ment for våre barns sikkerhet   Det bryr ikke hun seg om. Hennes regler gjelder hennes barn. Sikkerhet er ikke så viktig   Den hyggelige tonen min forsvinner, og jeg blir sur og tverr og egentlig ganske barnslig, men trenger fortsatt ikke gjennom til henne med mine argumenter. Som blant annet består av: Minsten er bli

Når utfordringene står på rekke og venter på meg, forsøker jeg å trekke pusten dypt og sier med Pippi:   Og så gleder jeg meg til lørdag kveld, sånn ca klokken 22  

Det er vel nærmest som en tradisjon å regne, dette innlegget om julemarkedet på Steinerskolen. I år er markedet på lørdag 7. desember. Altså om litt under en uke Jeg er ikke helt sikker på om vi er helt i rute. Vi har fortsatt ikke lokalisert de doble kokeplatene. Jeg er usikker på om åttendeklasse har fått tak i granbar. Og jeg er spent på hvor mange som møter på sursilddugnaden vi skal ha på onsdag kveld. Hvor mye ved trenger vi egentlig? Og har jeg husket alle vaktene, eller har jeg glemt svelene, som jeg gjorde i fjor? Lett snøfall på fredag natt og sol på lørdag er det ultimate. Og vindstille. Jeg satser på at vinden roer seg de neste dagene, for fortsetter den på samme måte som i natt, vil ikke ridderteltet holde en halvtime etter rigging en gang. Dessverre er det sånn, at kokeplater og sveler klarer jeg å gjøre noe med, været er det verre med. Vi får ta det som det kommer Men en ting er i alle fall i boks: I år skal ikke en krone posteres på feil sted i regnskapet.