Sliten

Jeg begynner å grine når den ene nålen på symaskinen knekker, etter at jeg har plundret med å tre den riktig i en time uten å lykkes med det
 
Jeg orker ikke trøste unger som faller og slår seg. Så lenge det ikke er hull og blod orker jeg ikke engasjere meg. De får heller trøste hverandre

Jeg blir sittende i bilen etter å ha slått av motoren, uten å bevege meg, i flere minutter

Jeg glemmer at jeg lager middag, og svir en panne full med pinjekjerner

Jeg sitter og ser rundt meg og tenker Her var det jammen rotete. Jeg orker bare ikke å sette igang med oppryddingen

Jeg klarer ikke å snakke riktig, og ber ungene om å spise opp brokkolien, når det faktisk er tomater de spiser

Jeg sier på jobb at jeg venter på hjelp fra Øystein. Han heter egentlig Håkon da

Jeg avlyser de siste møtene jeg egentlig skulle vært på denne uken, for faktisk å ha mulighet til å pakke det vi skal ha med oss på ferie

Jeg gleder meg nesten mer til den uken ungene skal til mormor og morfar enn den uken vi hele familien skal sammen på ferie til Kroatia

Jeg sier jeg kan ha med brød på sommeravslutningen på skolen. Jeg leverer kjøpebrød. Jeg setter posen med brød beskjemmet fra meg og stikker fort en annen vei, satser på at ingen ser at det er jeg som leverer akkurat den

To dager igjen til ferie nå

Kommentarer

  1. Kjersti19. juni 2013 kl. 16:32

    Uffamei, jeg kjenner følelsen... Godt du snart skal ha ferie, både med og uten de søte små! :)

    SvarSlett
  2. Livet, døden, kjærligheten og bamsemums19. juni 2013 kl. 18:28

    Det er lov å være sliten, og du er ikke alene! Men det er ikke så ofte vi sier det, mange av oss prøver dekke over, late som om.... Håper du får hvile i ferien!!

    SvarSlett
  3. Pia19. juni 2013 kl. 21:07

    Ha ha, kjenner meg veldig igjen! Ikke mye luft igjen i ballongen nå, skal bli kjekt med noen rolige dager...

    SvarSlett
  4. Livet i Casa Didriksen 19. juni 2013 kl. 23:34

    Håper du får en riktig, riktig god ferie!,

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer