mandag 29. april 2013

En pus?

Samtale på sengekanten

Minsten: Mamma, når jeg blir stor skal jeg ha en pus

Mamma: Ja, det kan du vet du!

Minsten: Vil du også ha en pus?

Mamma: Ja, jeg har jo lyst på det

Minsten: Har pappa lyst på pus?

Mamma: Nei, han har dessverre ikke det

Minsten: Da må han flytte da

Så minsten er faktisk villig til å ofre pappa for en pus

Heldigvis kan vi kose oss med denne pusen

søndag 28. april 2013

Naboen

Nabogutten (2 1/2 år): Jeg vil komme på besøk til deg!

Jeg: Selvfølgelig. Du kan komme på besøk til meg når som helst, lille venn. Så lenge jeg er hjemme

Nabogutten: Fordi du er så glad i meg!

Jeg kan jo ikke noe annet enn å være helt enig med ham i det

Jeg: Og så er vel du litt glad i meg også?

Nabogutten: Ja

Jeg: Er det kanskje fordi jeg har is i fryseboksen det da?

Nabogutten: Ja

Ærlighet varer lengst

Og når han blir voksen, vil han huske tilbake på hun snille nabodamen som alltid hadde is i fryseboksen

Da vi hadde slike, ville han også gjerne komme på besøk

lørdag 27. april 2013

Om kildekritikk og sunn fornuft og sånt

Det er et hav av artikler ute på internett. Det er, overraskende nok, ikke alle som er like sanne. Gjennom Facebook og Twitter og slike sider deles ting i et rasende tempo. Alle leser det, fordi alle kjenner noen som deler det.

Det er nok kanskje ikke helt sant at Sarah Palin har beordret angrep på Tsjekkia etter bombene i Boston? Jeg er nesten helt sikker på at hun kan forskjell på Tsjekkia og Tsjetsjenia. Det er en tøyseartikkel. Den er delt av mange jeg kjenner, og de fleste har kanskje forstått at dette er tøys

Den artikkelen kan leses med humor og glimt i øyet, og den er relativt uskyldig. Jeg lo også litt

Nå går det en annen artikkel rundt som en farsott. Om barna i Ålesund som skal ha mange forskjellige flagg i 17. mai-toget. Så kan man jo være for eller mot akkurat det. Men kanskje man skal passe seg for å dele akkurat den artikkelen? Jeg ler i alle fall ikke når jeg leser den

Den er publisert på en side med meget høyrevridde holdninger. Og å lese kommentarene under artikkelen gjør meg rett og slett deprimert. Er alle dere som deler denne artikkelen enig i alle holdningene? Eller har dere rett og slett ikke lest alt? Sett overskriften og tenkt: Ja, så enig!

For det er ytringsfrihet i Norge. Det er lov å være uenige. Det er greit med humor. Men det er ikke greit med rasistiske ytringer og 'ser jeg en innvandrer med flagg så skyter jeg ham'. Det er faktisk veldig ugreit

Så kjære alle sammen: Ikke tro på alt du leser. Sjekk sidene bedre før du deler dem med andre. Det kan hende det er holdninger der du egentlig ikke vil relateres til

torsdag 25. april 2013

Det er vår

Så her er jeg, godt nedi vinglass nummer to, og lader opp til årets første joggetur i morgen

Vi får se hvordan det går

onsdag 24. april 2013

Jeg er tydeligvis flink til å gi inntrykk av å ha orden og oversikt og gode lederegenskaper
 
Jeg har ikke egentlig det
 
Jeg er blitt forespurt om jeg vil være leder for julemarkedet
 
Jeg ble litt kvalm akkurat nå, kjenner jeg
 
Jeg tror kanskje noen andre burde ta den oppgaven, og jobber nå veldig med en ting jeg ikke er så god på:
 
å si nei

tirsdag 23. april 2013

Hybelkaniner

Vår nye favoritt-cd er en barneplate med Klaus Sonstad (som i Are og Odin-Klaus)

Den har fengende sanger med morsomme tekster. Blant annet den om hybelkaninen som tror han er et skummelt monster under minstens seng

Her i huset er faktisk hybelkaninen noe vi daglig forholder oss til. De lever et fritt og godt liv, under særdeles gode betingelser, og særlig nå om dagen, når vaskehjelpen ikke har vært her på en god stund. De er også ganske store, og kunne enkelt gå for å være monstre under sengene. Ikke vaskehjelpen altså, men hybelkaninene

Derfor er jeg litt overrasket over spørsmålet fra minsten: - Men mamma, hva er egentlig en hybelkanin?

De er nemlig ikke så vanskelig å få øye på. De møter oss faktisk allerede ved ytterdøren

Jeg er bare overrasket over at jeg ikke hører dem når de lusker rundt, så tunge som noen av dem er



- Blogget på iPhonen min!

fredag 19. april 2013

Karma

Tirsdag
Jeg: Nå har vi sannelig hatt denne tekannen i mange år. Den må jo være nærmere femten år. Kanskje vi skulle hatt en ny
Torsdag
Sønnen: Du vet den greia som du sa vi hadde hatt så lenge? Du ville jo ha en ny. Nå får du det

Min elskede Bodum tekanne i glass ligger i tusen knas i vasken

Ny kanne er nå på plass, med strikkatøy som minsten kaller det


Så gjenstår det å se om jeg får et like godt og langvarig forhold til Eva Solo

tirsdag 16. april 2013

Is til folket

Jeg leser i Nettavisen at eliten i Nord-Korea mesker seg med iskrem mens folket må leve på under 400 gram mat, det vil si mais, om dagen
 
Det er jo skremmende i seg selv. Men det mest skremmende er kommentarfeltet under artikkelen. Der 'makteliten i Norge' sammenlignes med kommuniststyret i Nord-Korea
 
Har vi det virkelig så ille i Norge? Når du tenker deg riktig ordentlig godt om?
 
Vi har noen hullete veier. Men vi kjører SUV, så det burde gå greit, de tåler en trøkk
 
Noen mangler barnehageplass. Men noen kan også få penger fra staten for å være hjemme med barna sine
 
Noen må vente på en hofteoperasjon. Ja, det er ikke så greit for den som må vente. Men vi har både sykehus og medisiner og får legehjelp om det oppstår akutte problemer
 
Vi har gratis skolegang. Riktignok uten gratis skolemat. Hvis man ikke velger Steinerskolen da, hvor de har økologisk mat hver dag. I rikelige porsjoner
 
Vi har lov til å si hva vi mener. Og finner det derfor tydeligvis legitimt å kalle norske partier for en kommunistisk elite som beriker seg på sine landsmenn
 
Vi har nok mat og masse is i butikken. Så mye at vi kan kalle det et overflodssamfunn
 
Jeg har til og med en egen ismaskin, så jeg kan lage min egen is. Jeg blir ikke kommunist av den grunn. Jeg får bare veldig mange husmorpoeng når jeg slenger sammen en fløteis med jordbær
 
Så kanskje det ikke er så galt fatt i Norge likevel? Når man velger å se litt lenger enn til sin egen navle?

søndag 14. april 2013

Svartskog

Vi kjører ut på ukjente veier

Vi havner på Svartskog. Litt for kaldt for å bade, men likevel et fint mål


Huset til Roald Amundsen er ikke åpent, men det er fint fra utsiden også


Kaffen på Svartskog kolonial er fortreffelig. Og kanelbollene til å dø for


Mange kaniner, og en hyttedo. Det skal ikke mer til for å begeistre smågutter



lørdag 13. april 2013

Visuelt

I mitt neste liv vil jeg bli fotograf


Jeg elsker å ta bilder. En venn sa en gang at han ikke ville ta bilder, han ville heller huske øyeblikket slik det var


Jeg er motsatt. Jeg vil gjerne fange øyeblikket, for å ha mulighet til å ta det frem når som helst, og dele det med andre. Det er i de små øyeblikkene jeg ellers ville glemt, at jeg får de beste bildene


Jeg er ikke så glad i redigeringen, men gjør det jo. Litt. Og så er jeg heller ingen proff, de fleste av mine bilder vil gli inn i glemselen og bli der, uten å sette spor etter seg


Men noen bilder vil jeg hente frem og se på, igjen og igjen. Henge opp på veggen. Noen er kule, noen er nydelige, noen er morsomme og noen er bare helt enkelt fine fordi fine folk er avbildet



Noen av bildene hjelper meg å huske på de gode øyeblikkene, i perioder hvor jeg trenger noe hyggelig å tenke på

(Alle bildene er tatt med iPhone)

fredag 12. april 2013

Den gode gjerningen

De fleste mennesker ønsker å gjøre en god gjerning, støtte de som kanskje ikke er like privilegerte som en selv

Noen gir til tiggere

Noen støtter lokale aktører som fotballag og korps

Noen reiser ut i verden med organisasjoner som jobber for å bedre forholdene hos de som ikke har det så bra

Det nyeste nå er kaffe på vent. Neste gang jeg skal kjøpe kaffe ute, vil jeg også gi en kaffe på vent

Det er små og store ting som kan koste deg så lite å gjøre, men som betyr så uendelig mye for dem som mottar gaven

Vi har et fadderbarn, gjennom Plan. Hver måned går det 240 kroner fra oss til ham, som bor i Burkina Faso og mangler det meste av det vi ser på som nødvendigheter. Med disse 240 kronene får han rent vann og skolegang. Det koster meg ikke så mye, men betyr mye for ham. Og det betyr mye for eldstemann her i huset, det er han som står oppført som fadder. Det er veldig greit at han også forstår at ikke alle barn er like heldige som barn i Norge

Fra og med i dag har jeg også en ny hjertesak. Jeg syr luer, som jeg selger. For hver lue jeg selger, vil jeg gi  20 % av salgssummen videre til Barnekreftforeningen

Luer med brem koster 180 kroner, luer uten koster 120 kroner


Ønsker du å kjøpe en lue, sender du meg bare en e-post på post@dragemamma.net - så tar vi det derfra

onsdag 10. april 2013

Går det bra?

Naboen: Hvordan står det til hos dere?

Jeg: Jeg er en dumming, og minsten er naken og rasende

Jeg er litt usikker på om det er sånne svar man forventer å få når man spør hvordan går det? Jeg tror kanskje egentlig det er et spørsmål man ikke trenger å gi noe svar på. I allefall ikke et ærlig svar

Jeg tror man vil høre noe sånn svada: Jo takk, bra, hvordan går det med deg?

Naboen mener forøvrig at det er greit situasjonen ikke er omvendt

tirsdag 9. april 2013

Hjertesukk fra dypet av biblioteket

Kjære låner
 
Når du handler på Rimi, sier du da til han i kassen: Uff, beklager å forstyrre deg, men jeg skulle gjerne betalt disse varene. Passer det nå, eller skal jeg komme tilbake senere?
 
Når du går til tannlegen, sier du da: Unnskyld at jeg braser inn her, men jeg har så vondt i tannen min. Kan du hjelpe meg, eller holder du på med noe annet mye viktigere?
 
Sier du til bussjåføren: Er det greit at jeg sitter på et par stopp, eller skal jeg vente på neste buss?
 
Jeg tror ikke det. For disse menneskene har det som jobb. De har et serviceyrke, som du forventer service fra
 
 
Akkurat som jobben min på biblioteket er et servicetilbud til alle lånerne mine
 
Jeg sitter faktisk her og venter på nettopp deg. Skal du låne en bok, er det ikke noe som forstyrrer meg. Det er jobben min. Jeg gjør ikke så mange andre ting som er mer viktige enn å hjelpe deg
 
Derfor er det ikke nødvendig å unnskylde at du skal spørre om noe. Det er tvert imot veldig fint om du spør om noe. Da får jeg en meningsfylt arbeidsdag, og kan gå hjem og tenke at jeg har gjort en god innsats
 
Mvh
bibliotekaren
 
(PS: Det er forøvrig heller ikke nødvendig å hjelpe meg med å rydde på plass ting du har lånt og skal levere tilbake. Bare legg det på skranken, så skal jeg gjøre jobben min)

mandag 8. april 2013

Løvetann

Minsten har oppdaget sangboken
 
- Kan du den, mamma? - Kan du den da?
 
Noen kan jeg, og mange kan jeg ikke. Men en ting er sikkert: jeg er ikke blitt noe bedre siden storebror var liten og ville høre Den første løvetann, av Alf Prøysen. Jeg er nesten verre
 
For jeg klarer nesten ikke synge akkurat den. Jeg får en stor klump i halsen og tårer i øynene allerede i andre vers. Sangen er like trist i år som den var i 2009
 
Jeg merker at minsten også blir litt lei seg. Og så må vi snakke om at det går jo bra til slutt, og mammaer vil gjerne ha blomster, til og med løvetann, og mammas pjokk er selvfølgelig den beste i verden
 
Jeg husker at jeg har vært gjennom disse samtalene før, for fire år siden

fredag 5. april 2013

Tegning

Endelig begynner skolepengene vi betaler for den kreative utdanningen ved Steinerskolen å gi avkastning


Sønnen slenger sammen en liten mann mens han spiser frokost. Og rent objektivt sett er mammaen hans meget imponert og tenker den kan være et bidrag i en litt naivistisk barnebok

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails