Innlegg

Viser innlegg fra april, 2013

En pus?

Bilde
Samtale på sengekanten Minsten: Mamma, når jeg blir stor skal jeg ha en pus Mamma: Ja, det kan du vet du! Minsten: Vil du også ha en pus? Mamma: Ja, jeg har jo lyst på det Minsten: Har pappa lyst på pus? Mamma: Nei, han har dessverre ikke det Minsten: Da må han flytte da Så minsten er faktisk villig til å ofre pappa for en pus Heldigvis kan vi kose oss med denne pusen

Naboen

Bilde
Nabogutten (2 1/2 år): Jeg vil komme på besøk til deg! Jeg: Selvfølgelig. Du kan komme på besøk til meg når som helst, lille venn. Så lenge jeg er hjemme Nabogutten: Fordi du er så glad i meg! Jeg kan jo ikke noe annet enn å være helt enig med ham i det Jeg: Og så er vel du litt glad i meg også? Nabogutten: Ja Jeg: Er det kanskje fordi jeg har is i fryseboksen det da? Nabogutten: Ja Ærlighet varer lengst Og når han blir voksen, vil han huske tilbake på hun snille nabodamen som alltid hadde is i fryseboksen Da vi hadde slike, ville han også gjerne komme på besøk

Om kildekritikk og sunn fornuft og sånt

Det er et hav av artikler ute på internett. Det er, overraskende nok, ikke alle som er like sanne. Gjennom Facebook og Twitter og slike sider deles ting i et rasende tempo. Alle leser det, fordi alle kjenner noen som deler det. Det er nok kanskje ikke helt sant at Sarah Palin har beordret angrep på Tsjekkia etter bombene i Boston? Jeg er nesten helt sikker på at hun kan forskjell på Tsjekkia og Tsjetsjenia. Det er en tøyseartikkel. Den er delt av mange jeg kjenner, og de fleste har kanskje forstått at dette er tøys Den artikkelen kan leses med humor og glimt i øyet, og den er relativt uskyldig. Jeg lo også litt Nå går det en annen artikkel rundt som en farsott. Om barna i Ålesund som skal ha mange forskjellige flagg i 17. mai-toget. Så kan man jo være for eller mot akkurat det. Men kanskje man skal passe seg for å dele akkurat den artikkelen? Jeg ler i alle fall ikke når jeg leser den Den er publisert på en side med meget høyrevridde holdninger. Og å lese kommentare

Det er vår

Så her er jeg, godt nedi vinglass nummer to, og lader opp til årets første joggetur i morgen Vi får se hvordan det går
Jeg er tydeligvis flink til å gi inntrykk av å ha orden og oversikt og gode lederegenskaper   Jeg har ikke egentlig det   Jeg er blitt forespurt om jeg vil være leder for julemarkedet   Jeg ble litt kvalm akkurat nå, kjenner jeg   Jeg tror kanskje noen andre burde ta den oppgaven, og jobber nå veldig med en ting jeg ikke er så god på:   å si nei

Hybelkaniner

Bilde
Vår nye favoritt-cd er en barneplate med Klaus Sonstad (som i Are og Odin-Klaus) Den har fengende sanger med morsomme tekster. Blant annet den om hybelkaninen som tror han er et skummelt monster under minstens seng Her i huset er faktisk hybelkaninen noe vi daglig forholder oss til. De lever et fritt og godt liv, under særdeles gode betingelser, og særlig nå om dagen, når vaskehjelpen ikke har vært her på en god stund. De er også ganske store, og kunne enkelt gå for å være monstre under sengene. Ikke vaskehjelpen altså, men hybelkaninene Derfor er jeg litt overrasket over spørsmålet fra minsten: - Men mamma, hva er egentlig en hybelkanin? De er nemlig ikke så vanskelig å få øye på. De møter oss faktisk allerede ved ytterdøren Jeg er bare overrasket over at jeg ikke hører dem når de lusker rundt, så tunge som noen av dem er - Blogget på iPhonen min!

Karma

Bilde
Tirsdag Jeg: Nå har vi sannelig hatt denne tekannen i mange år. Den må jo være nærmere femten år. Kanskje vi skulle hatt en ny Torsdag Sønnen:  Du vet den greia som du sa vi hadde hatt så lenge? Du ville jo ha en ny. Nå får du det Min elskede Bodum tekanne i glass ligger i tusen knas i vasken Ny kanne er nå på plass, med strikkatøy som minsten kaller det Så gjenstår det å se om jeg får et like godt og langvarig forhold til Eva Solo

Is til folket

Jeg leser i Nettavisen at eliten i Nord-Korea mesker seg med iskrem mens folket må leve på under 400 gram mat, det vil si mais, om dagen   Det er jo skremmende i seg selv. Men det mest skremmende er kommentarfeltet under artikkelen. Der 'makteliten i Norge' sammenlignes med kommuniststyret i Nord-Korea   Har vi det virkelig så ille i Norge? Når du tenker deg riktig ordentlig godt om?   Vi har noen hullete veier. Men vi kjører SUV, så det burde gå greit, de tåler en trøkk   Noen mangler barnehageplass. Men noen kan også få penger fra staten for å være hjemme med barna sine   Noen må vente på en hofteoperasjon. Ja, det er ikke så greit for den som må vente. Men vi har både sykehus og medisiner og får legehjelp om det oppstår akutte problemer   Vi har gratis skolegang. Riktignok uten gratis skolemat. Hvis man ikke velger Steinerskolen da, hvor de har økologisk mat hver dag. I rikelige porsjoner   Vi har lov til å si hva vi mener. Og finner det derfor

Svartskog

Bilde
Vi kjører ut på ukjente veier Vi havner på Svartskog. Litt for kaldt for å bade, men likevel et fint mål Huset til Roald Amundsen er ikke åpent, men det er fint fra utsiden også Kaffen på Svartskog kolonial er fortreffelig. Og kanelbollene til å dø for Mange kaniner, og en hyttedo. Det skal ikke mer til for å begeistre smågutter

Visuelt

Bilde
I mitt neste liv vil jeg bli fotograf Jeg elsker å ta bilder. En venn sa en gang at han ikke ville ta bilder, han ville heller huske øyeblikket slik det var Jeg er motsatt. Jeg vil gjerne fange øyeblikket, for å ha mulighet til å ta det frem når som helst, og dele det med andre. Det er i de små øyeblikkene jeg ellers ville glemt, at jeg får de beste bildene Jeg er ikke så glad i redigeringen, men gjør det jo. Litt. Og så er jeg heller ingen proff, de fleste av mine bilder vil gli inn i glemselen og bli der, uten å sette spor etter seg Men noen bilder vil jeg hente frem og se på, igjen og igjen. Henge opp på veggen. Noen er kule, noen er nydelige, noen er morsomme og noen er bare helt enkelt fine fordi fine folk er avbildet Noen av bildene hjelper meg å huske på de gode øyeblikkene, i perioder hvor jeg trenger noe hyggelig å tenke på (Alle bildene er tatt med iPhone)

Den gode gjerningen

Bilde
De fleste mennesker ønsker å gjøre en god gjerning, støtte de som kanskje ikke er like privilegerte som en selv Noen gir til tiggere Noen støtter lokale aktører som fotballag og korps Noen reiser ut i verden med organisasjoner som jobber for å bedre forholdene hos de som ikke har det så bra Det nyeste nå er kaffe på vent. Neste gang jeg skal kjøpe kaffe ute, vil jeg også gi en kaffe på vent Det er små og store ting som kan koste deg så lite å gjøre, men som betyr så uendelig mye for dem som mottar gaven Vi har et fadderbarn, gjennom Plan . Hver måned går det 240 kroner fra oss til ham, som bor i Burkina Faso og mangler det meste av det vi ser på som nødvendigheter. Med disse 240 kronene får han rent vann og skolegang. Det koster meg ikke så mye, men betyr mye for ham. Og det betyr mye for eldstemann her i huset, det er han som står oppført som fadder. Det er veldig greit at han også forstår at ikke alle barn er like heldige som barn i Norge Fra og med i da

Går det bra?

Naboen: Hvordan står det til hos dere? Jeg: Jeg er en dumming, og minsten er naken og rasende Jeg er litt usikker på om det er sånne svar man forventer å få når man spør hvordan går det ? Jeg tror kanskje egentlig det er et spørsmål man ikke trenger å gi noe svar på. I allefall ikke et ærlig svar Jeg tror man vil høre noe sånn svada: Jo takk, bra, hvordan går det med deg? Naboen mener forøvrig at det er greit situasjonen ikke er omvendt

Hjertesukk fra dypet av biblioteket

Bilde
Kjære låner   Når du handler på Rimi, sier du da til han i kassen: Uff, beklager å forstyrre deg, men jeg skulle gjerne betalt disse varene. Passer det nå, eller skal jeg komme tilbake senere?   Når du går til tannlegen, sier du da: Unnskyld at jeg braser inn her, men jeg har så vondt i tannen min. Kan du hjelpe meg, eller holder du på med noe annet mye viktigere?   Sier du til bussjåføren: Er det greit at jeg sitter på et par stopp, eller skal jeg vente på neste buss?   Jeg tror ikke det. For disse menneskene har det som jobb. De har et serviceyrke, som du forventer service fra     Akkurat som jobben min på biblioteket er et servicetilbud til alle lånerne mine   Jeg sitter faktisk her og venter på nettopp deg. Skal du låne en bok, er det ikke noe som forstyrrer meg. Det er jobben min. Jeg gjør ikke så mange andre ting som er mer viktige enn å hjelpe deg   Derfor er det ikke nødvendig å unnskylde at du skal spørre om noe. Det er tvert imot  veldig fint

Løvetann

Bilde
Minsten har oppdaget sangboken   - Kan du den, mamma? - Kan du den da?   Noen kan jeg, og mange kan jeg ikke. Men en ting er sikkert: jeg er ikke blitt noe bedre siden storebror var liten og ville høre Den første løvetann , av Alf Prøysen. Jeg er nesten verre   For jeg klarer nesten ikke synge akkurat den. Jeg får en stor klump i halsen og tårer i øynene allerede i andre vers. Sangen er like trist i år som den var i 2009   Jeg merker at minsten også blir litt lei seg. Og så må vi snakke om at det går jo bra til slutt , og mammaer vil gjerne ha blomster, til og med løvetann, og mammas pjokk er selvfølgelig den beste i verden   Jeg husker at jeg har vært gjennom disse samtalene før, for fire år siden

Tegning

Bilde
Endelig begynner skolepengene vi betaler for den kreative utdanningen ved Steinerskolen å gi avkastning Sønnen slenger sammen en liten mann mens han spiser frokost. Og rent objektivt sett er mammaen hans meget imponert og tenker den kan være et bidrag i en litt naivistisk barnebok