Som bibliotekar er jeg over gjennomsnittet interessert i at barna mine skal få et like godt forhold til bøker som jeg selv hadde da jeg var liten - og fortsatt har. Mottoet her i huset er: Du kan aldri få for mange bøker . Ønsker de seg noe, kjøper mamma. Litt rart kanskje, det går jo an å bruke biblioteket også. Enda rarere - det glemmer mamma gjerne. Og ender opp med fulle bokhyller. De liker å bli lest for, men å lese selv sitter litt langt inne, for han på åtte da. Det er ofte et spill eller noe på tv som frister mer. Nå har vi antakeligvis funnet løsningen på dette: En pingles dagbok . På vei til mormor i går kveld, leste sønnen 20 sider i bilen. Han hadde et lite opphold akkurat da vi spilte musikk. For mamma, jeg kan jo alle sangene, og da blir det så vanskelig å konsentrere seg om å lese, for da må jeg liksom synge med . Og vel hjemme i Oslo igjen, får jeg en overraskende melding fra mormor: En spiser og en leser Du skal ikke se bort fra at den før