Innlegg

Viser innlegg fra august, 2012

Ode til gutta

Bilde
Jeg blir stadig spurt om jeg ikke snart skal få et barn til. Nummer tre. En jente. Det ville vel være fint med en jente? Hvorfor det? Jeg har to barn. De er gutter. Det holder for meg. Jeg har ikke noe behov for å fortsette å få barn til det eventuelt dukker opp en jente. Dessuten er det faktisk ikke slik at man selv bestemmer hva det blir. Og mine gutter er da ikke noe dårligere enn en jente? Så hvorfor skal jeg absolutt måtte ønske meg en jente? Er det ikke bra nok med gutter? Hva er det som er så annerledes med en jente? Kjolene? Jeg tipper at om jeg hadde hatt jente, ville hun ikke gått i prinsessekjole i barnehagen. Hun ville hatt en bukse det går an å bevege seg i. Gummibukse på regndager. Shorts og t-skjorte på sommerdager. Er det fordi jenter er så stille og rolige? Naboene her har til sammen fem jenter. De er ikke stille og rolige. Mine gutter, med et helt vanlig, gjennomsnittlig aktivitetsnivå, kommer på langt nær opp på det nivået disse jentene holder. Herregud

Sunne matvaner

Bilde
Nå har vi det svart på hvitt. Det har stått i avisen og da må det være sant: Sønnen liker grønnsaksuppe best. Av det sunne, vel å merke. Ikke nødvendigvis best av all mat. Det er vel å dra det litt for langt. Det passer jo bra, nå som det virkelig diskuteres i alle fora om disse matpakkene. Jeg har ikke orket å bry meg, verken å lage dem eller lese alle meningene om dem. Uansett er det mannen som lager matpakker hos oss, så det er i tilfelle han som må slå seg løs med pepperkakeformer og festlige fjes på salamien. Tilbake til avisen. Vi har den skolen i Oslo med best tilbud på matfronten, ifølge Aften. Så hva skal vi med designermatbokser? Den fine artikkelen og de gode kommentarene fra barna feirer vi voksne med et lite sukkerkick før leggetid. Vi praktiserer gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør . Dessuten vet jo ikke gutta at vi spiser donuts til kvelds. Vi sørger jo for å kaste emballasjen før dagen atter gryr.

Barnevadere

Bilde
Jeg vinner ikke så ofte, men det drypper da inn noen gevinster av og til. Denne gangen er det en innertier.   For et par uker siden vant jeg gavekort på barnevadere, fra denne hyggelige damen . Gavekortet brukes umiddelbart, siden minsten har sett seg ut gummistøvler med krokodille på.   I går kom vaderne i posten, og minsten har gått i dem siden. Han tok dem til nød av i natt.     Har du barn som ikke vil bruke regntøy - kjøp en krokodillebukse med gummistøvler sveiset på. Det funker! Du får dem her   Og jeg går neste gang for den store lottogevinsten, så kan jeg kjøpe en hel haug med gummibukser med krokodillestøvler.

Skinkestek?

Bilde
Skinke som henger på stabburet Mamma, vi må ha skinkestek! Vi må kjøpe skinkestek! Du glemte å kjøpe skinkestek!  Og sånn fortsetter det i to timer, innimellom også ledsaget av tårer. Akkurat det ordet er det ikke så ofte jeg tar i bruk, kjenner jeg. Det er kanskje ikke helt standard middag hos noen under seksti? Men jeg forstår faktisk hvor det kommer fra, siden vi er på Hakkebakke-kjøret om dagen. Så nå er mamma musen som hjelper Mikkel med å gnage ned en stor skinke som henger på stabburet. En rørepinne fra Jotun og et hoppetau må illudere skinken som henger i tauet. Mamma orker nemlig ikke å gå i butikken akkurat nå for å kjøpe de nødvendige rekvisitter.

Om oppvask og slikt

Bilde
Det er kanskje litt spesielt å være treogethalvt og ende opp med en oppvaskbørste etter en tur i butikken? Han har god smak i det minste, Rice er et av mammas favorittmerker, og han får kosten han ønsker seg. Uten å måtte gå nærmere inn på hvorfor han ønsker seg en oppvaskbørste. Nå er postkassen i alle fall skinnende ren.

Kåre og Hubert

Bilde
Eldstemann ønsker seg hund. Og katt. Og marsvin. Og sikkert hest. Og fisk. Og kaniner. Han får pinnedyr. De kan klare seg alene i opptil tre uker. De krever litt ny jord sånn cirka hver fjortende dag. Ingen turgåing og ikke voldsomt med kos og oppmerksomhet. Og de spiser oss ikke akkurat ut av huset. Vi starter med tre, men det ene er ikke stivt av skrekk, slik vi tenker, det dør egentlig før han får dem. De to som er igjen har nå fått de velklingende navnene Kåre og Hubert. Kåre er han som har mistet et ben. Hubert er helt lik, men har altså alle ben intakt. Nå venter vi bare på egg og småpinner. Ifølge sikre kilder kan det bli voldsomt oppi boksen. Femti kanskje. Og om vi har en Kåre eller en Lovinda, det spiller liksom ingen rolle. Egg kommer det, åkke som. Skjer det, tror jeg faktisk jeg vil ha min første og eneste gi-bort-konkurranse her på bloggen. Det er bare å følge med.

Barnerommene

Bilde
Det er ikke mye vi har gjort med barnerommene her i huset. De er, for å være helt ærlig, litt uinspirerte. Jeg har mange tanker og planer, men det blir med det. Det vi har fått til, er et par spesielle vegger. Som tante har laget. Da eldstemann fikk rom for syv år siden, fikk vi tante til å male. Halve veggen er jungel, halve er tavle. Den er knallfin. Og veldig upraktisk hvis vi en gang skal flytte. Da får vi jo ikke med oss gaven fra tante. Tavle som kan brukes til det meste, også ønskelister Da minsten ble født, hadde tante lært, og han fikk en annen løsning. Den kan skrus ned og tas med til nytt hus. Med noen modifikasjoner kan den også få kroker og bli en fin knaggrekke. Minsten har en svak interesse for interiør, så det er jo håp om at dette kan endre seg: Da jeg sydde puter for noen uker siden, insisterte han på å få en med ugle på. Og hvilken mamma kan vel motstå slike ønsker? Den passer jo til og med tematisk med veggen! Vi får se

Zombier

Bilde
Det blir ikke gjort så mye i heimen om dagen. Vi er slitne når kvelden kommer   Mannen stirrer sløvt på tv-skjermen, The walking dead, med zombier på stadig jakt etter friskt blod   Mamma sitter med iPad på fanget og stirrer sløvt på et spill på skjermen, litt som en zombie    

Nabovafler

Bilde
I går så jeg et øyeblikk for meg et liv bak murene på Gaustad, hvite skjorter med lange ermer og små blå piller i glass på nattbordet hver kveld. Jeg hadde ikke min beste dag, med andre ord. Til slutt kom naboen inn døren her som en ånd. Han dekket på bordet, pakket ut varme vafler, satt frem medbrakt syltetøy og gikk. Hadde det ikke vært for at vaflene sto foran meg, ville jeg trodd det var en drøm. Det reddet dagen min.

Så er vi i gang med hverdagen

Bilde
Den morgenen jeg drømmer om: To barn som står opp når jeg ber dem om det To barn som kler på seg det rene tøyet mamma har funnet frem To barn som sitter pent ved kjøkkenbordet og spiser frokost - og drikker av glass To barn som pusser tenner og tar på sko og er klare til å gå når vi skal En blid og opplagt mamma i bil rett til jobb, ledig parkeringsplass og ferdig kaffe Idyll Den morgenen jeg faktisk har: En sur åtteåring som ikke vil ha mat En veldig trøtt treåring som ikke vil stå opp og kle på seg fordi han ranglet til langt på kveld i går En treåring som nekter å drikke av glass men krever tåteflaske full av biola, og som dramatisk kaster seg ned på gulvet og hyler: Jeg falt - jeg falt , hvis han ikke får tåteflaske En åtteåring som i siste sekund kommer på at han skal ha med en stein på skolen, for det har han fått i lekse av læreren i sommer: Finn en fin stein . Siden vi har vært ved Minnesund og lett etter smaragder i sommer, burde jo ikke det være n

Babyføtter

Bilde
Noen har naturlige babyføtter. Deilige myke småtotter. Andre må jobbe litt mer med saken, og sitter derfor med føttene på bordet, i plastposer fylt med gele, i to timer søndag kveld.

En bokelsker

Jeg er bokelsker. Jeg har elsket bøker hele mitt liv. Jeg kunne lese da jeg var fire, og systematiserte bøkene mine alfabetisk etter forfatter (fornavn, riktignok) da jeg var ti. Det er antakeligvis derfor jeg er bibliotekar i dag. Jeg leser ikke lenger like mye som jeg gjorde tidligere. Av flere årsaker: Jeg sovner så fort jeg åpner en bok Jeg har to barn som stadig krever min oppmerksomhet Jeg har ikke ork Jeg syr ganske mye Jeg blir bilsyk om jeg leser i bil, på buss eller på banen. Uansett kjører jeg jo selv til jobb hver dag, og da kan jeg av praktiske (og trafikksikkerhets-) grunner ikke lese Jeg har fortsatt lyst til å lese. Og jeg trenger gode bøker. Tidligere, før jeg ble bibliotekar med ubegrenset tilgang på litteratur, var jeg den som alltid leste ut en bok, uansett. Det kunne være den kjedeligste romanen som noen gang er skrevet. Den tyngste russiske, eller den mest banale historie. Jeg måtte lese den ut. Nå er jeg ikke så bestemt på akkurat det

Container

Bilde
Jeg er ikke en sånn ekstrem veskeperson, jeg kjøper ikke nye vesker til stadighet. Jeg bytter heller ikke veske hver dag. Tydeligvis. Den trenger ikke være dyr og flott, men den må være praktisk. Med god plass. Gjerne oppdelt i flere adskilte rom. Min nåværende veske er stor og romslig, og jeg visste at den skulle bli min med det samme jeg så den i butikken i fjor høst. Den er kjempefin, men den har én ulempe: den har bare et rom. Til gjengjeld er det rommet stort. Meget uoversiktlig, med andre ord. Og den har en hank som snart ryker. Jeg tenker hver dag at jeg må få gjort noe med den hanken. Det blir med tanken. Jeg gleder meg virkelig ikke til den dagen hanken faktisk trekker sitt siste sukk. Jeg håper det skjer hjemme, og ikke for eksempel på bussen eller t-banen eller på Ica i ettermiddagsrushet. Det er klart man kan forstå hvorfor hanken ryker, hvis man tar en titt i vesken min, en helt vanlig torsdag i august: en bok - Hans Olav Lahlum i heftet utgave. Jeg drar av pra

Hverdagsglimt

Bilde
I mitt neste liv tror jeg at jeg vil jeg bli fotograf. Ikke fordi jeg er så fantastisk flink, sånn teknisk sett, men fordi jeg elsker å se hva det blir av et lite klikk. Glimt av noe helt trivielt. Som å spise vannmelon eller finne tyttebær på lekeplassen. Alle bildene er tatt med iPhone, og kamera-app-en Camera+

Respekt

Det er forskjell på folk. Jeg blir for eksempel ikke spesielt fornøyd når eldstemann kaller meg jævla kjerring . Jeg må le når minsten roper: Kom da, kjempesvære tomskalle!  Selv om jeg samtidig forsøker å forklare at det kanskje ikke er så pent å si. Men hva har mamma å stille opp med, når selveste kaptein Sabeltann omtaler personer på den måten? Han er jo tross alt kongen på havet, og kan omtale andre som han selv vil. Problemet blir bare å få minsten til å forstå at han tross alt ikke er kongen på havet. Det er nok ikke så lenge til jeg er jævla kjerring for ham også.

Pysj?

Bilde
Vi er litt fine på det, vi, så her hos oss sover ungene i hvit skjorte i helgene

Sognsvann rundt

Bilde
Ikke for å skryte altså, men - eller jo, dette er ren selvskryt - onsdag kveld er jeg faktisk på joggetur rundt Sognsvann. Det inngår i mitt nye og bedre, og veldig sunne, liv.   Det gjelder å finne den rette motivasjonen for jogging, for jeg syns igrunn trening er bånn kjedelig. Rundt Sognsvann løper det mye motivasjon sånn på en vanlig hverdag, så i tillegg til at det er flatt og en passelig runde der, hjelper jo det på da. Vi blir riktig så lette i spensten et par ganger, der vi sliter oss rundt. Jeg vet ikke om motivasjonen oppdager det en gang, eller - det er vel faktisk å håpe at de ikke gjør det. Røde i ansiktet som vi er, og med hold i venstre side og en litt anstrengt pust. Turen er ikke så tung som forventet, og frister (what?!!) til gjentakelse. Kveldsmaten etter joggeturen blir som vist på bildet. Ikke sjokolade og vin, som jeg egentlig vil ha. Herregud så sunn jeg er blitt. Hvor skal vel dette ende?

Denne vanskelige smaken

Far og sønn ser på trailer til den nye Madagaskar-filmen. Som hele familien nå gleder seg til å se. Sønn: Åh - den sangen er kul. Den har kompisen min på iPod-en sin. Veldig ivrig Far: Jaha. Ikke spesielt entusiastisk S: Kan vi laste den ned til min iPod? Hopper opp og ned i sofaen F: Jeg vet jo ikke en gang hva den heter! Litt oppgitt og egentlig ikke særlig lysten på å laste ned en sånn sang S: Ja men det vet jeg. Den heter sexy and i know it.  What!!? Mor tenker forskrekket: Herregud, hvor lærer disse små alt dette?! Jeg aner jo selv ikke hva den heter! Søke - søke F: Er det denne? Sikkert youtube S: Ja. Den er kul. Hva heter de som synger? Han skal ha for iveren, han her F: LMFAO. Litt usikker på uttalen her, kanskje S: Lemfao liksom? F: Nei - mer L-M-F-A-O tror jeg. Jeg kan jo ikke noe om sånt! Relativt oppgitt Kjære mannen min: Jeg er nesten sikker på at din mor føler hun ikke behersker din musikksmak. (Jeg vet med sikkerh

Supre ideer

Bilde
Ting som virker som en super idé der og da, men som viser seg å kanskje ikke være så lurt likevel: Rosa sprudel fra kjempeflaske, i kjempeglass.  I solen er det ok med rosa sprudel. Dagen etter er det ikke så ok. Men bildet blir kult da. Martini bianco med bringebær i . Jeg har ikke drukket bianco siden jeg var 17 og fikk en venninne som er to år eldre til å gå på polet og handle for meg. Nå husker jeg hvorfor jeg ikke har drukket det siden. Tequila . Jeg behøver vel ikke si mer. Noe grønt og søtt i små glass . Vi kan jo ikke være uhøflige og si neitakk til ting som blir servert i beste mening. Fra nå gjør vi det. Ting som kan virke kjedelige i utgangspunktet, men som er bra for kropp og sjel, i det lange løp: Sunn mat i kjeler og på fat . Ting som er fulle av vitaminer, proteiner, sunne oljer og lite sukker. Jogging . Ofte og langt. Frukt og bær i stedenfor sjokolade . Selv om jeg tar meg en gulrot, som ekspertene sier, har jeg fortsat

Interiørblogging

Bilde
Sånn værmessig har sommeren vært litt kjip, men litt av hvert skjer i allefall innomhus. Noe bra kommer det ut av regnværsdager også. Jeg har fått min etterlengtede magnetiske tavlevegg. Etter at vi tettet en dør fra gangen inn til kjøkkenet i fjor sommer, har jeg ventet på denne veggen. Malingen har vært i hus lenge, deler av den i alle fall, men den må jo klines opp på veggen også. Og endelig! Nå er det gjort. Etter et par ekstra turer til Maxbo for påfyll. Veggen trenger mye mer maling enn antatt. Jeg er strålende fornøyd. Den er kjempefin. Ifølge mannen er det verdens dyreste vegg . Med tykke lag av maling. Først magnetmaling, så tavlemaling. Vi velger å ikke tenke så mye på alle de eventuelle skadelige stoffene vi har innåndet mens malingen har pågått. Magnetmaling lukter pyton. Om noen skulle lure. Samtidig som mannen maler, syr jeg nye puter til sofaen. Stoff og stil har noen fotoprint, og jeg har nå testet ut to av dem. Ugle og rådyr. Eller hjort. Eller noe an

Rot og støv?

Bilde
Inne hersker kaos. Det er støv og rot i hver en krok. Det er klesvask som må henges opp. Rent tøy som må i skuffer og skap. Skittentøy som bør i maskinen. Det er hybelkaniner på størrelse med små bulldog-er. Men mann og sønn er på Tusenfryd. Minsten insisterer på å gå i barnehagen. Det er sol og sommer ute. Og jeg har rett og slett ikke lyst til å rydde og vaske på en sånn dag. Derfor sitter jeg i solen, med Murakami og kald drikke. Og nyter at det fortsatt er tre dager igjen av ferien. Hverdagen kommer fort nok. Hybelkaninene går jo ikke noe sted. Og hadde de gjort det, hadde ikke det vært noe problem heller.