Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2012

Julestress

Bilde
Hvor var du da verden etter planen, og Dagbladet, skulle gå under? Jeg var på Ski storsenter. Sammen med alle innbyggerne i indre Follo og distriktene rundt. Og mannen. Med ville blikk og fulle poser stormet folk rundt som de skulle hatt mannen med ljåen i hælene. Kanskje tenkte de på alt de skulle ha ordnet før jordens undergang. Polet. Vita. Lefdal. Ultra. Hva om vi ikke har nok nonstop til å pynte pepperkakene med? Servietter med feil farge?! Ingen duftlys? Jeg har ikke stresset med noe før i dag. Ikke for det at jeg stresser så mye i dag heller, men det ligger liksom i luften. En viss forventning om ryddig hus, pepperkaker og appelsiner, gløgg og juletre. Men jeg kjenner at jeg sliter litt med dette. Julegaver. Hva skal vi kjøpe? Hva skal vi ønske oss? Jeg har alt jeg trenger. Gutta også. Jeg elsker å gi bort gaver, små overraskelser. Jeg elsker å få gaver. Men jeg tror kanskje jeg elsker det enda mer når det kommer litt overraskende på. Som 21. mars for eksempel. Om d

Hvite løgner

- Mamma, hvilke sokker er dette? - Det er fredagssokker - Er det fredag i dag? - Nei, det er onsdag - Jeg vil ha på onsdagssokker   07.20 er liksom ikke det verdens enkleste prosjekt. Jeg aner ikke hvor onsdagssokkene er. Jeg finner torsdagssokkene.   - Her vennen, her er onsdagssokkene - Åh. De er blå! Er dette onsdagssokker altså? - Ja vennen   Jeg har løyet for sønnen min. Uten å blunke. For freden. For å unngå en stor krise før barnehagen.   Jeg gruer meg til han oppdager at onsdagssokkene ikke egentlig skal være blå.

Jul

Bilde
Julekort? Check Eller delvis da. Vistaprint har sendt meg kortene, men ikke konvoluttene som hører til. De kommer ca 19. desember. Så det var jo skikkelig god planlegging, syns jeg. Men det kommer altså kort fra oss i år, til forskjell fra i fjor, da jeg ikke sendte et eneste julekort. Julegaver? Eh. Nei Jeg vet ikke hva jeg skal finne på, verken til mannen eller til barna. Vi lever i et overflodssamfunn, og har alt vi trenger og mer til. Det er sikkert større behov for en geit i Afrika enn flere leker og spill på rommene her i huset, men jeg ser ikke helt for meg at et gavekort fra Plan faller i god jord hos dem under ni her hos oss. Dessverre. Julekaker? Eh. Nei Jeg orker ikke bake. Jeg har planer om en sånn hyggelig pepperkakebakeseanse med engasjerte unger og velduftende kaker over hele kjøkkenet, men det ender vel som vanlig med at det er jeg som står og kjevler og trykker ut og steker. Det eneste gutta er interessert i å være med på, er pynting med melis og no

Tvitring

Bilde
Vi har (for en god stund siden) laget fuglemat, bilformede meiseboller. I dag kommer de endelig opp. Til stor glede for minsten, som stadig må sjekke i vinduet. Og oppdager at vi har fått besøk Minsten: Mamma, pappa, dere må komme og se! Det er fugler i maten! Mamma: Store måker eller småfugler? Minsten: Småfugler. Nå flyr de! Mamma: De skal sikkert si ifra til kompisene om at det endelig er mat i nr 44 Pappa: De sender sikkert bare en melding... Mamma: Eller de tvitrer?! High five til mamma for det ordspillet!

Så lenge det er bilde av et eple på

Bilde
Pappa har vært innom posten og hentet en pakke. Minsten er ellevill, og deler pappas voldsomme begeistring for pakken og innholdet. Pappa er lykkelig over at han har fått en teknologielskende venn i minsten, og er like ellevill. Han tenker nok: Oppdragelsen viser seg å være riktig! De får riktige verdier, disse små. De har forstått det, de vet å verdsette produkter med eple på, heldigvis og takk og lov for det. Minsten er enkel. Det er eple på. Det er kult. Og så er det bokstaven hans på. Opp og ned. Da blir produktet kjapt godkjent. Og så er han ferdig. Nå vil han se på tv! Ordentlig tv. Ikke masse bokstaver og passord og sånt. Men nye bokser med eple på er ikke bare noe man setter frem og ferdig med det. Det må installeres og kobles og sjekkes og alt mulig. Og tekno-vennen er ikke lenger venn. Han er utålmodig treåring som vil se på tv. Ordentlig tv. Jeg sitter lettere fascinert i sofaen og vet ikke helt hva som foregår. Hvorfor har vi egentlig fått en ny boks? P

Hvem er jeg?

- Du er en sånn supermamma, du! Får jeg plutselig høre en dag. Meget overraskende. Jeg kan rett og slett ikke forstå at noen kan komme på å kalle meg det. For er det noe jeg ikke er, så er det supermamma. Hva er en supermamma? En som legger ut bilder av delikate cupcakes og cakepops på bloggen sin? Som baker men ikke har en dråpe søl på benken underveis i prosessen? Som har håret lekkert dantert døgnet rundt, er pent og diskret sminket og bedriver yoga mens kakene steker? Eller en som lar minsten være med og lage sine egne skjeve boller med rosiner? Som lar melet drysse og ikke bryr seg. Vaskehjelpen kommer jo om fem dager. Som bruker store deler av fritiden på helt andre ting enn baking og rydding. Og sminke, for den saks skyld. Jeg roper til gutta, dropper å vaske kjøkkengulvet, liker ikke klesvask og er dronningen av kakemiks fra Toro og frossen fiskegrateng fra Findus. Gutta har hullete ulltøy og for korte boblebukser. Luer og votter ligger aldri der de ska

Julemarked

Bilde
Årets julemarked på steinerskolen er vel overstått. Nå kan jeg sove om natten igjen. Uten å drømme på vaktlister og ullsokker. Jeg har fått meg t-skjorte, og kan signere på opptil flere av punktene. Jeg kan også tilføye et punkt: Du vet du er steiner-forelder når... - du velger å rigge julemarked fredag kveld, fremfor å dra på hotellovernatting og julebord med jobben God lørdag!