Og studiene går sin gang

Etter to dager på høyskolen er jeg forvirret. Går det an å gjennomføre dette? 

Dag en: jeg vet ikke en gang at jeg skal møte opp, da jeg ikke har fått beskjed om det. Jeg får vite det via bekjente med mer oversikt enn meg. Usikkerheten er bare - når skal vi møte opp? På nettet står et tidspunkt, i innkallingen et annet. Jeg satser på noe midt imellom de to tidspunktene. Vi får utdelt feil studieplan, feil litteraturlister og vi får muntlig informasjon om feil fag.

Dag to: timeplanen er så lite fleksibel at det må legges inn forelesningsstart 08.30, selv om forelesningene ikke vil begynne før 09.00. Denne halvtimen er mye verdt for meg som skal få avgårde barn før forelesning, og jeg er veldig glad for at det er feil i timeplanen. Selv om det samtidig er dumt med feil i timeplanen. Forelesningen er satt opp til å vare til 15.15 på ettermiddagen. 11.30 går vi. Dagens forelesning er over. Uten at jeg har forstått noe av temaet. Selvstudium venter. Les disse 40 sidene til i morgen, legg det frem for medstudenter.

Vi haster av sted og kjøper kompendier. Som de i bokhandelen først ikke finner, de har aldri hørt om dem. Heldigvis dukker de opp til slutt, slik at jeg kan nyte en doktoravhandling om informasjonsøkonomi fra 1997. Jeg drar hjem og leser den. Den kunne like gjerne vært skrevet på gresk, det ville gitt meg samme utbytte. Jeg kjenner for så vidt igjen opptil flere ord, men klarer ikke å få setningene til å gi mening. Samtidig som jeg leser, maser minsten i bakgrunnen. Om brødskiver med brunost og bringebær, om tissing, om Mikkes klubbhus og mye annet. Et øyeblikk er Mikkes klubbhus bedre enn det meste, kjenner jeg.

Dag tre: Jeg ser jeg har streket under opptil flere gode ord og setninger i teksten fra i går, men kan i dag ikke redegjøre for en eneste teori. Det viser seg at ingen andre har forstått noe av teksten heller, noe som tross alt er en viss trøst.

Dagens forelesning er bedre enn gårsdagens. Jeg forstår i alle fall ordene foreleseren bruker. Og jeg kan til nød hoste opp litt interesse for temaet. Men den er like plutselig over i dag som i går, og foreleser forsvinner ut døren før vi forstår det er over. Jeg må nok venne meg litt til akkurat det opplegget, kjenner jeg.

Etter tre presentasjoner fra studenter, på hva de har lest, er dagen over og vi kan gå for å forberede morgendagens avisseminar. Som vi gjør veldig raskt, vi velger oss Kon-tiki.

Nå må jeg bare lese meg opp på kulturøkonomi før jeg skal hente noen barn. Det er tross alt letter å lese uten Mikkes klubbhus i bakgrunnen.

Og det kan jo bare gå oppover fra nå. Jeg gleder meg til neste uke, når vi skal ha noe så håndfast som praktisk ledelse. Om karismatiske lederere. Det er lettere å forstå. Det har jeg vært borti selv. Økonomi, både på makro- og mikronivå, er jeg nok ikke så god på.

Det er bedre enn teorier som teoretikerne selv mener er så kompliserte at de ikke klarer å forklare dem.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer