torsdag 28. juni 2012

Damer og fotball

Ikke damefotball, men damer som ser på fotball-EM. Det er saker, det!

På Facebook strømmer det på med fotballrelaterte statusoppdateringer, bilder fra steder hvor kamper vises på storskjerm og Forza Italia rundt omkring. Jeg kaster meg uti og heier og oppdaterer. Jeg kan slenge om meg med offside og obstruksjon og ut med dommer'n - inn med kua. Hvis jeg vil.

Dragemamma må heie på Tyskland; etter å ha bodd i landet i to år, føles det tross alt mest riktig.

Helt til Balotelli tar av seg skjorta. Jeg kan ikke huske å ha hørt om Balotelli før, noe jeg egentlig ikke forstår. Etter å ha sett ham uten skjorte, mener jeg. Så nå heier jeg kanskje litt på Italia.

Jeg er sikker på at min mannlige FB-venn var i god tro da han skrev en kommentar på min status etter to mål til Italia. Han tenkte nok at det var ekte fotballentusiasme, engasjement og en dypere mening i min "nei nei nei nei nei".

Det tror han nok ikke lenger, etter at to (kvinnelige) kolleger har kastet seg inn i diskusjonen. Det går mye i Balotelli.

Ikke fullt så mye i tyske fotballprestasjoner.

Smådust

Minsten har veldig mye rart for seg for tiden. Det foregår en del ting inni hodet hans, vil jeg tro. Og av og til lurer jeg på om de serverer spesiell sopp i barnehagen. Som i går. For en ettermiddag!

Han blir opprørt når kompisen ikke kryper på bakken gjennom et imaginært hull i en imaginær vegg, men bare går rett ut gjennom portåpningen.


Han roper på kompisen og sier Kom da, din smådust! Så blir han veldig rar, og korrigerer seg selv: Jeg sa ikke smådust, jeg sa smådukk. Det er lov å si smådukk!

Det er jo ikke lov å si smådust, det er helt riktig det. Men mamma må likevel le litt i det skjulte.

 
Han lager suppe og pannekaker så vi blir mette bare av å høre på det. Vi må smake og nyte og gjerne gi uttrykk for at det er godt.

 
Han serverer skomleerter. Hva nå det er. Vi spør, og får vite at det er helt vanlige sukkererter. Selv om vi egentlig syns det ser ut som morellkart. Men nei, det er skomleerter.

Han pålegger oss alle å være Mikkel Rev. Han bestemmer: Denne Mikk'ærn gjør bare sånn her... Ellers er det en ganske enkel lek, vi får vite alt vi må gjøre og si på forhånd, så er det stort sett bare å sitte og være en Mikkel.

Han synger og traller og er Brumlemann, Mikkel Rev og de tre røverne fra Kardemommeby samtidig. Og litt Karius og Baktus innimellom. Mamma er Jens. Ikke tannbørsten, bare Jens.

Vi sitter bare der i virvelvinden, og lurer litt på hva som traff oss.

onsdag 27. juni 2012

Og disse hemningene

de forsvinner. Med Tuborg. Som skiltet sier.

Jeg vet ikke helt. Jeg har alltid sett litt skrått på desperate damer i en viss alder, som er ute og har det gøy. I leopardtights og med lilla tenner av all vinen.

Jeg må nå revurdere hele det synet, siden jeg selv er blitt en av dem. Hemningene forsvinner med Tuborg. Vi kræsjer Claus' utdrikningslag og danser på bordet til klokken fire og får med en matroslue hjem.

Jeg dropper tightsen da, i det minste. Og de lilla tennene. Men det virker som jeg har glemt at jeg snart er 40.

Om noen lurer på hvem Claus er, så er det en hyggelig danske som skal gifte seg om fire uker, som allerede har fått barn nummer en og som ønsker tre til. Jaja, lykke til!

tirsdag 26. juni 2012

Fobisk

Du skjønner du har fobi når:

du sitter på t-banen og begynner å hyperventilere ved tanken på at noen skal komme inn med en slange rundt halsen

mandag 25. juni 2012

Om tall og sånt

Jeg: Vi vil ha to strawberry daiquiris vi!

Baransatt: Om du lige venter femten minutter får du to ens for fem-og-halv-fems

Jeg: Ok. Jeg vet ikke helt hva det er, men det høres bra ut. Vi venter ute så lenge!

(Og dette i et land hvor det i utgangspunktet er så billig at jeg egentlig ikke hadde det store behovet for å vente...)

søndag 24. juni 2012

København - del III

Da er oppholdet snart over for denne gang

Axel vil jeg nok se mer til ved en senere anledning.





































- Blogget på iPhonen min!

fredag 22. juni 2012

København - del II

Så er vi på plass. Axel viser seg fra sin beste side. Himmelseng. Økologisk shampoo. Sjokolade i skuffen og vin i kjøleskapet.





Beste burger og stor øl.









Men nå er det natt. Vi må jo orke å shoppe i morgen...


- Blogget på iPhonen min!

onsdag 20. juni 2012

København - del I

Jeg skal på husmorferie til København igjen. Det er byen for slitne husmødre. To-og-en-halv dag på jobb nå, så bærer det i vei.

Vi skal bo på Hotel Guldsmeden - det økologiske valg i København, hvor det er økologisk frokost, balinesiskinspirert innredning, spa og kort vei til alt. Jeg er overbevist om at dette er hotellet for slitne husmødre, selv før jeg har vært der.

Jeg har kjøpt ny trillekoffert, med plass til masse. Jeg plasserer bare mitt reisefølge på en kafe, så kan jeg gå amok i stoffbutikker. Jeg har fått feriepenger.

Når jeg sjekker yr.no, ser det ikke så oppløftende ut med tanke på været, men hvem bryr seg? Jeg skal sove i sengetøy av økologisk bambus, vaske håret med økologisk shampoo, og helt sikkert drikke et glass eller to med økologisk vin.

tirsdag 19. juni 2012

Pinsett eller pin-sett?

Jeg leser overskrifter i Dagbladet, og kommer til: Rihanna får norsk pinsett til 50.000 kroner. Og tenker: En pinsett til 50.000?!

Så tenker jeg et øyeblikk: Ah, det er sikkert et pin-sett! Fra OL på Lillehammer eller VM i Oslo, eller noe sånt? Det var jo så veldig populært med pins her for noen år siden?

Men neida. For jeg klarer jo ikke å la vær å lese artikkelen. Det er en pinsett. Til å nappe øyenbryn med. I gull. Med 33 diamanter på. Hadde jeg fått en pinsett i den prisklassen hadde jeg forventet at den plukket øyenbrynene helt av seg selv. Samtidig tenker jeg at hun kanskje allerede har nappet øyenbrynene før hun kommer til Oslo. Eller?

En masse norske designere skal gi Rihanna gaver. Dyre gaver. Så kanskje Dragemamma må slenge sammen en ny kjole før neste helg. Jeg har helt sikkert noe passende stoff liggende.

Er det noen som vet hvilken størrelse hun er?

søndag 17. juni 2012

Hverdagsulykker

De fleste ulykker skjer i hjemmet. Ikke så ofte hos oss, men det hender.

Mannen sier ikke en gang ifra at han er skadet, han forsøker å fikse det selv. Men da han etter en stund har blødd utover både plenen, terrassen og badet, kommer det forsiktige meldinger om at han trenger plaster.

Det bekreftes bare gang på gang - meg er det ikke noe særlig hjelp i når ulykken først er ute. Jeg løper forvirret rundt, finner ikke plaster, klipper istykker en klut, til minstens store forbløffelse, jeg konstaterer at vi trenger et mer velutstyrt medisinskap, og klarer til slutt å ringe naboen.

Han har velutstyrt medisinskap, og er mye mer besluttsom enn meg. Han forbinder etter alle kunstens regler, men sender oss likevel avgårde til legevakten. Mens han selvsagt passer barna våre.

Det er tre typer pasienter på legevakten en søndag kveld; små barn og eldre damer med kutt i panna. Unge gutter med fotballskader. Og familiefedre med nyinnkjøpte hageredskaper.


Etter halvannen time får mannen komme inn til legen. Og der blir han så lenge at jeg lurer på om jeg må gå og etterlyse ham. Er han i koma? Må han amputere? Det var da virkelig bare et kutt i fingeren? Etter en times tid kommer det livstegn. Takket være mobil teknologi er jeg i stand til å kommunisere med mannen. Han er ikke i koma, han må ikke en gang sys. Han får stivkrampesprøyte, bandasje og beskjed om å komme tilbake om noen dager. Inntil da må han sitte med hånden høyt.


Og hver gang jeg ler, viser han meg fingeren. Veldig morsomt!

lørdag 16. juni 2012

Hverdagslykken

Hverdagene er mange, lange og ofte litt grå. Hva er vel da bedre enn litt hverdagslykke?

Lykke er 

å finne skoene på salg

å overraskende finne den fineste kjolen i butikken, og så passer den helt perfekt til kveldens fest

å sitte bakpå en sykkel i full fart gjennom Oslos gater, alle de enveiskjørte, med kjole og hår flagrende i vinden

å føle seg som en dronning på dansegulvet til langt på natt

torsdag 14. juni 2012

Øspøs


Noen gleder seg over regn. Noen er så smarte at de tar på dertil egnet skotøy, og ikke bare hvite tøysko. 


Noen blir lykkelige av å ha med paraply på vei hjem fra barnehagen.


Mens noen bare er lykkelig over å ha en ny kamera-app til telefonen


Bildene er både tatt med og redigert i Camera+

onsdag 13. juni 2012

De digitale

Du skjønner poden har holdt på en del med digitale dingser når:

  • en hver bok er en datamaskin og må holdes som en laptop når dere leser. Prøver du å snu boken for lettere å kunne se teksten, får du bare beskjed om at datamaskinen ikke må røres.

  • en let-og-finn-bok automatisk blir en iPad med pusleprogram, der veien fra figuren som skal finnes og opp til målet, trekkes opp med stødig pekefinger.


Bildet har ingenting med teksten å gjøre,
blomsten er bare så fin!

tirsdag 12. juni 2012

Dagen derpå

Etter gårsdagens innlegg er det litt morsomt å komme på jobb og finne denne på pulten min:


Det var visst tilfeldig, men passet ironisk nok veldig bra. Om ikke annet så fikk jeg meg en god latter

Takk til deg - du vet hvem du er!

mandag 11. juni 2012

Moppe mister gassen

Når jeg må se på Jungelhjul, og det er en episode jeg har sett ganske mange ganger tidligere, tenker jeg av og til at sønnen kanskje burde finne på noe annet.

Men det er ikke bare Moppe som mister gassen. Jeg er helt tom for tiden. Jeg orker ikke å engasjere meg. Han får bare se på hjernedødt barnetv, så kan jeg sove på sofaen så lenge.

Jeg er lei rotet på jobben og jeg er lei rotet i huset mitt. Jeg er ganske lei sure unger og vanskelige lånere. Strengt tatt har jeg ikke lyst til å snakke med noen i det hele tatt.

I tillegg blir jeg bare sur på høyskolen, som ikke lar meg studere fordi jeg har en veldig dårlig karakter i filosofihistorie fra 1994. Det er klart at mine manglende kunnskaper om Kant og Descartes er viktigere enn 16 års relevant arbeidserfaring. Jeg ser den. Selv om jeg vet alt om hvordan Kant rullet seg inn i dyna som en kokong, hjelper det ikke. Det var ikke det temaet vi hadde på den eksamen, tydeligvis. For jeg fikk en skikkelig dårlig karakter, jeg er klar over det. Og det er klart at gode karakterer i filosofihistorie i 1994 er veldig viktig for et studium i 2012.

Det er ikke det at jeg absolutt studere. Men det hadde jo vært en forandring da. Og forandring fryder, som kjent. Er det noe jeg trenger litt av nå, så er det fryd. For hverdagen er jeg ganske lei. Uinspirert middag, masete unger og all den jævla skvalderkålen i hagen. Det neste som skjer er vel at naboen tar hekken vår for å få bedre plass til uteplassen sin. Sånn at jeg får dem inn i hagen også. Make my day!

De tar vel ikke skvalderkålen tenker jeg, som egentlig er fritt frem for hvemsomhelst. Men de kan jo bare ta hekken, så bygger jeg bare en vegg i steden. Eller - jeg?! Mannen gjør det. Etter instruksjoner fra meg.

Så Moppe får bare slite med gassen, jeg orker ikke å bry meg.

fredag 8. juni 2012

BlogPress-blogging




Jeg ser flere som blogger på telefonen. Nå er jeg kommet dit også, og tester det ut for å se hvordan det blir.

I dag går det meste av tiden min med til å gjøre klar til markedet i morgen. Nå gjenstår stryking, prising og pakke inn i bilen.

Det er blitt litt nytt i dag, et par skjørt og en skjorte.

Satser på at værgudene er med oss i morgen.

Det kommer nok en rapport senere

- Blogget på iPhonen min!

torsdag 7. juni 2012

God dag mann...

Jeg bruker BankID på mobil i nettbanken min. Det fungerer stort sett som det skal.

Når jeg handler noe over internett, må jeg av og til oppgi en kode før kortet belastes. Der får jeg ikke tilbud om å bruke mobil, men må ha kodebrikken min.

Den har jeg jo sjelden i nærheten, siden jeg alltid bruker mobil. Derfor sender jeg et spørsmål til banken: Hvorfor kan jeg ikke bruke mobil i disse tilfellene?

Og får til svar fra banken: Når du bestiller varer via internett med Mastercard, får du som regel alternativ til å bekrefte bestillingen med BankID eller BankID Mobil. Dersom du kun får valget med BankID, må kodebrikke benyttes

Virkelig?! Det hadde jeg sannelig ikke forstått! Takk for det veldig opplysende svaret.

Jeg sender derfor oppfølgingsspørsmål: Jeg skjønner at jeg må bruke kodebrikke, det jeg lurer på er hvorfor?

I dag har jeg fått to svar, fra to forskjellige kundebehandlere. Det ene svaret er helt ok, hun forklarer at ikke alle tilbyr BankID på mobil ennå. Greit nok, det kan jeg godta.

Det andre svaret er: Det er fordi du ikke har bestilt tjenesten BankID på mobil. Den kan du bestille ved å klikke på instillinger i nettbanken.

Mhm, jeg har hatt BankID på mobil i over et år. Jeg bruker det flere ganger i uken.

Kanskje jeg nok en gang skal vurdere å bytte bank?

onsdag 6. juni 2012

Marked

Dragemamma tar steget videre, og satser på en karriere innen salg og service.

Lørdag er det markedsdag i Drøbak, og jeg har spontant slengt meg med. Ikke for det at jeg har en full kolleksjon hengende, men litt er det jo, og det blir fort litt mer på et par kvelder før den tid.

Etter et kurs i Photoshop er det jo ingen kunst å lage tags!

Utstyrt med tøy innen diverse kategorier, egenproduserte prislapper, treklyper fra Illum, Smijern-Erna og et lite bord, tropper jeg opp på torget i Drøbak - naturligvis i strålende sol - på lørdag, sammen med en del andre damer som har butikker på epla.no.

Det blir litt av hvert, i tillegg til de som sikkert pleier å stå på torget i Drøbak på lørdager. Det blir så vidt jeg vet blant annet smykker, keramikk, hekla muffins, barnetøy og sikkert mye annet.

Et av produktene som kommer på markedet - snurreskjørt

Det blir en ny opplevelse, og jeg har vel ikke så mye å tape på å gjøre det. Det koster meg en dag sammen med masse (helt sikkert) veldig hyggelige mennesker.

Så på lørdag er det bare å legge turen til Drøbak!

søndag 3. juni 2012

Yrkesvalg

Minsten hevder hårdnakket at han skal bli brannmann - akkurat som Brannmann Sam.

Mamma heller mer i retning - spesialpedagog. Hvem andre går vel med lilla ullsokker i sandalene 3. juni?


lørdag 2. juni 2012

Streker

Jeg elsker de første mennesketegningene, de som er noe mer enn bare kluss, de som viser at disse små håpefulle er på full fart gjennom utviklingen.

Hodefotingen, disse herlige uproporsjonerte kroppene, med pipestilker til armer og ben, og litt Picasso-aktig uttrykk i fjeset.

Minsten er her nå, og han er virkelig flink. (Sa hun objektivt)


Dagens kunstverk er en hund. Jeg ser helt tydelig at det er en St. bernhard. Den har babyarmer og babybein, og noen strekører som er forsvunnet litt på bildet.

Det er bare om å gjøre å få trukket tegningen unna i rett tid - rett før alt klusset starter. Denne gangen klarer jeg det.

Siden jeg er mammaen, er jeg nå hellig overbevist om at minsten har en stor kunstner i seg.

fredag 1. juni 2012

Aarrekidvinner

Jeg vant! Igjen!

Jeg vinner sjelden, men nå er jeg i løpet av et års tid kommet opp i til sammen to premier fra samme sted. Fra Guttelus. Fordi Pia hadde en liten sak gående, og jeg slengte meg med, og ble blant hennes trillioner av lesere faktisk trukket ut som vinner. Litt flaks skal man ha

Jeg har handlet en del fra den butikken, og liker godt både nettbutikken og utvalget de har der. Nå finnes de også som ånkli butikk, og jeg må få dratt dit en tur.

Denne gangen får jeg velge meg et produkt fra Aarrekid. Et merke jeg ikke har hørt om, men som er skikkelig kult.


Og det går som jeg trodde - jeg må bestille en pute til. Det holder ikke med én myk, kul pute. Begge gutta vil ha. Og det forstår jeg. Puta er både kul og myk og passe stor til kos. Og så er den ikke i polyesterfleece, som andre sånne koseputer ofte er.

Kanskje jeg rett og slett må reise dit da, og handlet pute sånn in real life, ikke bare gjennom cyberspace? Når jeg bare får en åpning i kalenderen.

Når gutta har lagt seg, kan mamma kose puta

(Innlegget er ikke sponset altså, dette er helt og fullt min personlige oppfatning)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails