lørdag 28. april 2012

Hytteliv

Hjelp! Hva skjer?
I et ørlite blaff, utløst av en kommentar på Facebook, får jeg lyst til å eie en hytte ved sjøen.

Jeg ønsker da ikke å eie en hytte!

Men i noen sekunder ser jeg for meg en kort kjøretur, en liten hvit hytte og store vinduer mot glitrende hav.

Plass til symaskin, unger som leker rundt hytteveggene og rødvin på terrassen ved solnedgang. Blomster i krukker og svaberg som blir varme om sommeren.

Hva i alle dager skjer med meg? Er det alderen?

Jeg tror det har gått over nå.

fredag 27. april 2012

Dagens dobbeltmoral

- Nei vennen, du får ikke kjeks nå. Jeg står jo her og lager middag, som er ferdig om fem minutter.


Sier mamma mens hun febrilsk forsøker å skjule den altfor store sjokoladebiten hun nettopp puttet i munnen.

torsdag 26. april 2012

Hurra, premie i posten!

Jippi! Jeg har vunnet!
 
Det skjer ikke så ofte, så alle premier er velkomne for min del.


Også en stor boks med Duplo. Selv om vi snart er over duplofasen, er en premie en premie.


Jeg følger bloggen til Hanna, og blir utrolig nok, blant veldig mange andre, trukket ut som vinner av en ny putteboks med Duplo. Nå er det en stund siden det skjedde, så for å være helt ærlig hadde jeg glemt hele boksen.


Da blir jo overraskelsen desto større når den dukker opp da. Og minsten er strålende fornøyd. Vi kan bygge både sjiraff, papegøye, elefant og et tre. 



onsdag 25. april 2012

300

Dette er innlegg nummer 300 på min blogg.

I den anledning vil jeg oppsummere og hente frem igjen mine personlige favoritter blant tekstene. Noen er korte, noen er lange.

Jeg ser på emnene mine. Å kategorisere blogger er ikke alltid like lett, men med 142 Barn og 130 Hverdag, er det vel ganske klart at jeg har en hverdagsblogg med fokus på barna mine.

Jeg skriver for meg selv, fordi jeg liker det og fordi jeg må få ut det som surrer rundt i hodet. Da er det jo hyggelig at noen faktisk setter pris på det jeg skriver. Jeg håper dere også vil ta en tur ned memory lane - og se igjen mine favoritter. Har dere andre favoritter, gi meg gjerne et hint!

Et av de første gode innleggene føler jeg er denne samtalen med sønnen. Jeg husker den fortsatt.

Jeg liker denne. Særlig fordi jeg absolutt ikke føler meg som en supermamma. Langt ifra.


Nå så lang tid etter er det også litt morsomt at mannen glemte dressen da vi skulle i bryllup. Noe han selvsagt aldri skal få muligheten til å glemme. Neste år får han muligheten til å rette opp i det, da tror jeg det er bryllup på gang i nær familie.

Nå har jeg jo oppdaget den ene av disse damene da, men teksten er fortsatt god. Og hun ryddige er fortsatt godt gjemt.



Fortsatt morsom, og jeg er fortsatt opprørt.

Denne fikk jeg krasse tilbakemeldinger på, men jeg står fortsatt for det jeg skrev den gangen.

Mannen skal få ta neste samtale av denne sorten, kjenner jeg.

Det ble brannstasjon, selv om det egentlig ikke er det viktigste i verden.

Så har vi vært på tur, mannen og jeg. Og jeg må si jeg likte det, selv om det var usikkert før vi dro om vi i det hele tatt skulle få komme inn i USA.

Til slutt: kanskje jeg rett og slett skal bli reisebrevskribent. Er det på tide med et karriereskifte?

tirsdag 24. april 2012

Bæsj

Ordet som hyppigst forekommer i vårt hjem for tiden: bæsj.

I alle sammenhenger.

Storebror er vrang og i opposisjon mot sin mor for tiden, og det meste mamma foreslår er bæsj. Av og til bare teit, men ofte bæsj.

Lillebror, som i egenskap av å være treåring som går i barnehage med andre treåringer, er over gjennomsnittet opptatt av bæsj, tiss og promp. Og veldig stolt over at han faktisk har klart å slutte med bleie.

Mamma og pappa er veldig opptatt av at man faktisk går på do når man skal, og ikke gjør i trusa.

Minsten roper og viser stolt hver gang han er på do. Vi får detaljerte beskrivelser med på kjøpet; at det sier plopp-plopp, at bæsj kommer fra rompa og tiss fra snoppen, at han har bæsjet i barnehagen og ute i skogen på tur.

Og vi heier og klapper og syns det er storveis.

Det er vel en fase. Snart er vi i stand til å være vanlige voksne igjen og diskutere helt andre ting, som politikk og religion og sånn.



(Jeg velger å droppe illustrasjoner i dette innlegget)

fredag 20. april 2012

torsdag 19. april 2012

Rushtid

Ruter ønsker å innføre en rushtidsavgift på bane og buss i Oslo. For at vi som kunder skal ta banen på litt andre tidspunkter enn like før og like etter jobb. For at det skal bli bedre plass på bussen.

Problemet er vel at de aller fleste passasjerene på Ruters buss og baner har en jobb de må rekke. Til faste tider. Sånn ca midt i rushtiden. Vi kan ikke komme og gå som det passer oss.

Men hvordan skal de forstå det, som kommer akkurat når det passer dem?

onsdag 18. april 2012

Teaterdebut

Minsten skal på teater. Han må forberedes, det kan ikke komme brått på.

Vi skal se Karius og Baktus. Som jo er midt i blinken for ham, han kan hele historien og sangene utenat, vi har sett filmen sikkert femti ganger, og lest boken like mange.

Nå har han begynt å tvile litt på hele opplegget. Det kan jo hende de kommer seg inn i hans tenner når han er på teater, og det er visst ikke så greit.

Heldigvis er det halvannen uke igjen til det skjer da.

tirsdag 17. april 2012

Midseason sale

Jeg orker ikke lese seriøse avisartikler for tiden. Sjekker kun harmløs kjendissladder.

Så altså, mens jeg skummer gjennom overskrifter, kommer jeg til rosabloggoversikten. Og på kun kort tid finner jeg ordene Nelly midseason sale i minst tre blogger.

Skjønner at jeg har gått glipp av noe. Nelly har ikke bedt meg om å dele en eksklusiv kode med mine lesere? Så veldig eksklusivt kan det uansett ikke være, når så mange blogger har tilbudet.

Derfor er det nå eksklusivt salg hos Dragemamma. Bare send meg en e-post, så får du en vårlue eller pannebånd til bare 75,- pluss porto!

Du trenger ikke kodeord en gang!

søndag 15. april 2012

Helgefred

Fred? I morgen blir det fred. Da er det jobb.

Denne helgen:

Leverer klær i butikk på Nordstrand. Dragemammaklær er nå å få kjøpt i butikk!
Drar til byen og kjøper nye farger til eldstemann. Må kjøpes hos Antropos bokhandel, så det er ikke bare å stikke innom vilkårlig bokhandel, liksom, det må planlegges.
Går på Fridays og spiser lunsj.
Går på kino med eldstemann og en kompis og ser Piratene. Mamma sover godt en liten stund.
Drar til Alna og kjøper nye joggesko til begge gutta.
Går en kort tur på Stoff og stil for å finne pynt til en kjole som ikke er helt ferdig planlagt og som jeg ikke blir helt fornøyd med. Men med et par knapper og en fluffy blomst kan det jo hende den tar seg opp.
Snakker med butikkeier. En kjole solgt. Etter tre timer. Fortsetter dette, blir resultatet bra!
Drikker en halv flaske vin.

Og dette er bare lørdag.
Så har vi søndag:

Baker kake med minsten.
Sender minsten til kompis for å leke.
Får besøk av kompis til eldstemann.
Får hjem minsten og kompis.
Får besøk av venninne med mann og barn.
Spiser kake.
Får besøk av ny kompis til eldstemann.
Får besøk av mammaen og lillebroren til kompis av minsten.
Spiser litt mer kake.
Sender minsten med kompis hjem for å spise middag, siden ingen her i huset tenker på at vi kanskje burde hatt noe mer enn kake.
Får besøk av en mamma som skal hente en kompis. Kompis vil ikke hjem, og mammaen drar igjen med uforrettet sak.
Mister litt oversikt over hvor mange barn som befinner seg i huset, og tar en rask opptelling.
Bestiller pizza fra Peppes.
Får besøk av foreldre til annen kompis.
Spiser pizza. Litt, i alle fall. Telefonen ringer etter to biter. minsten må hentes umiddelbart, da han har fått et dosete i hodet og vil til mamma.
Spiser kake.
Sender avgårde to kompiser og tar opptelling. Kun egne barn igjen.
Legger barn.
Mamma ligger på sofaen resten av kvelden.

torsdag 12. april 2012

New York. Mannen

Det kan vel kun ses på som opptur å dra til New York sammen med en litt sliten, programmerende tobarnsfar som nærmer seg de 40, og komme hjem med en helt ny mann.
Damen i brannmannutstyrbutikken lurer på om mannen selv er brannmann, der han står og kjøper støvler til minsten. Han ser nemlig ut som en. Han vokser noen centimenter og ser seg selv i et nytt lys. Et med masse muskler.

Mannen i kamerabutikken er imponert over alderen. Du holder deg da veldig godt, det må være hennes fortjeneste! mener han. Mannen smiler og rødmer, og jeg ler, men tenker egentlig: Hvor gammel tror du jeg er da? Den nye, unge, anskaffet i forbindelse med førtiårskrisa liksom? Så kanskje det er en kompliment til meg også?

Alt-i-alt en opptur, med andre ord. Jeg har ikke shoppet noe særlig, men kommer hjem med en pur ung brannmann.

onsdag 11. april 2012

New York. En oppsummering

Ha med gode sko

Når du må fylle ut skjemaer og svare på spørsmål som Har du med snegler? eller Er den laptopen - i din veske - din?ikke svar ironisk! De mener det seriøst. Spør de på flyplassen om du har noe mer i lommene, sjekk for all del om du faktisk har noe i lommene. De har røntgenblikk. Du svarer Nei. Det er bare et lommetørkle, og vaktene ser på hverandre, himler med øynene og sier sarkastisk Så da har du liksom ikke noe i lommene da? Dette har jeg ikke gjort selv, til informasjon, jeg har overhørt det, og tenkte selvsagt skadefro Hahaha!

 

Sørg for at magnetstripa på visakortet fungerer! Du kommer ikke særlig langt med chip i dette landet, og sliter litt uten tilgang på penger. Har du ikke magnetstripe, sørg for å være sammen med en som har.

Ta drosje fra flyplassen. Ikke gidd å begynne med tog eller buss ut i det ukjente. Ta også drosje tilbake, ikke ork å dra med kofferten på banen, selv om du etter noen dager er blitt litt kjent med metrosystemet. Drosjene kjører med fastpris fra flyplassen til Manhattan. Er du skikkelig fin på det, kan du kjøre limo. Den koster litt mer enn en drosje, men ikke så avskrekkende mye heller.

Hvis du ikke allerede har på gode sko, få de på nå!

Spis lunsj på Le pain Quotidien. Det finnes flere rundt i New York. De har århundrets lunsj, med brød og hummus og avokado og alt hva hjertet (og ganen og magen) måtte ønske. Bare styr unna kaffen, den holder ikke samme standard som resten. Jus og te er sikkert bedre valg akkurat her.


Manhattan er stort, men relativt oversiktlig. Selv om mamma stønner hver gang jeg forklarer veien med Det er rett frem, kan selv ikke hun nekte for at på Manhattan er det virkelig rett frem. Hadde det ikke vært bakke, ville du sett 5th avenue fra topp til bunn.

Kjøp et syvdagers Metrocard om du skal være flere dager. Du kan hoppe av og på busser og baner som du måtte ønske. Veldig praktisk. Busser er kanskje ikke det mest praktiske, når jeg tenker meg om. Det er utrolig mye trafikk på lite areal i denne byen. Og det er store biler. Virkelig. Ikke akkurat små enkle bybiler her, nei. Det er de største BMW-ene, Chrysler og Chevrolet. Gjerne en limo eller ti også.

Hvis du fortsatt ikke har gode sko, syns jeg synd på deg.

Gidder du å stå i kø i fire timer, er sikkert Frihetsgudinnen et flott mål. Men for deg som ikke gidder det (som meg) er Staten Island-ferga et godt alternativ. Den er gratis og stor og seiler rett forbi gudinnen. Stå på høyre side ut og venstre side tilbake. Forsøk å få plass ute foran på tilbaketuren, da ser du hele skyline fra orkesterplass. Det er virkelig som på film.

Ta banen til Brooklyn heights, gå en liten tur gjennom området og finn veien over Brooklyn bridge tilbake. Bare sørg for at det ikke er en religiøs marsj over der akkurat den dagen, det blir litt i overkant trangt da. Jeg snakker her av erfaring.


Little Italy er litt slitsomt, med innpåslitne innkastere på alle italienske restaurantene i hele området. Spis heller i Greenwich village. Bleecker street og sidegatene har masse hyggelige steder. Det er dessuten billigere å spise her nede enn oppe ved de store turistfellene Midtown. Times square er helt vilt, og skrekkelig dyrt. Bli ikke overrasket om du treffer på personer fra Sopranos, de finnes faktisk i virkeligheten.

Vær ikke småkvalm og sliten den dagen du velger Magnolia bakery. Kakene er så søte og fulle av sukker at det nesten holder å se på dem. Men fine er de.


Dra til Coney Island. Det er skikkelig kult. Velg en dag med fint vær. Stranden er enorm, og du kan kjøpe med deg de deiligste donuts fra Dunkin' donut, til 30 kroner for en eske med seks stykker. Kaffen - nok en gang ikke noen opptur, så skyll det hele ned med cola. Eller pepsi.


Kommentarer som at Cola er ikke det samme som Pepsi, så nei takk, tas ikke særlig humoristisk. Men cola smaker nesten som Pepsi, og er egentlig ikke så god. Takke meg til europeisk cola da.

Ikke tro at prisen som er oppgitt er summen du må betale. Det legges til en skatt på alle kjøp, i etterkant. Over alt, ikke bare på mat og drikke, men sko og leker koster plutselig tre dollar mer enn du hadde trodd. I tillegg er de veldig glade i tips, og ber gjerne om opptil 20 % på restauranter og i drosjer.

Sørg for å bo på et hotell hvor du faktisk har lyst til å oppholde deg, for det er virkelig behov for hvile innimellom. Det finnes en haug tv-kanaler med masse kjente tv-serier.

De aller fleste er veldig hjelpsomme og hyggelige. Bli ikke forbauset om du møter noen på metroen som vil følge deg helt dit du skal.

Er du ikke gift allerede, så henger brudekjolen i vinduet til Oscar De La Renta i Madison avenue. Men skal du kjøpe den, vil jeg anbefale et kredittkort med fungerende magnetstripe. Dessverre var butikken stengt den dagen vi gikk forbi. Uansett er jeg allerede gift. Dessuten har jeg ikke magnetstripe på kortet.

Cosmopolitans er ikke saft. Selv om de to første kan virke slik.

Ta av deg skoene, legg deg på hotellsengen og se på tv. Det er ikke sikkert du noen gang er i stand til å gå igjen, men det er verdt det.

Når du kommer hjem, vent et par dager med å sjekke kredittkortregningen, nyt heller inntrykkene en stund til. Og begynn å spare til neste gang.

God tur!

tirsdag 10. april 2012

Bloggpris

Mens jeg lever livets glade dager i det store utland, får jeg melding fra Petrus og Petrine om at jeg er en favoritt og har fått en utmerkelse.

Det står:
"Du er en av mine nye bloggfavoritter, 


så jeg velger å gi deg en blogaward.
Titt inn på siden min for å se hva det innebærer"

Man skal linke min blogg til innlegget, du skal besvare 5 spørsmål og gi awarden videre til 5 blogger som har færre enn 100 følgere."


Da er det bare å sette igang da.

Hvorfor jeg begynte å blogge? Fordi jeg har kronisk munndiaré, og hva er vel bedre enn å få utløp for det, på internett?!

Hvilke blogger jeg følger? Det er mange, bare se i listen min til høyre på siden. Noen kjenner jeg, andre aner jeg ikke hvem er. Men jeg liker å lese, og det er mye bra og morsomt der ute. Jeg har selv to blogger, hvor den andre er en syblogg - der følger jeg en del sydamer.

Min favorittfarge? Det vet jeg ikke. Men når jeg ser i klesskapet mitt, er det mye svart og grått der.

Min favorittfilm? Hvis favoritt betyr sett-flest-ganger, blir det vel Dirty dancing. Definitivt.

Hvilket land jeg drømmer om å besøke? Nå har jeg nettopp vært en uke i New York, så frem til det var nok det stedet jeg drømte om. Jeg anbefaler å ta seg en tur dit. Byen har alt - den er stor og liten, dyr og billig, by og land. Vi så hauk jage ekorn, skyskrapere så høye som himmelen og både hester og en million gule drosjer.

Så er det blogger jeg ønsker å gi prisen til. Fem stykker med under 100 følgere.

Først ut er Kjersti, med Victorias verden
Tidligere kollega med Vin og varde
og til slutt en medbibliotekar med Mia i myra

Spread the news! Og kos dere med de forskjellige bloggene.

søndag 8. april 2012

New York. Del 3

Om shopping og kultur. Og Jesus.

Vi har forsøkt å shoppe. Jeg må rett og slett melde pass. Det er for mange muligheter. Det er Miu Miu, Donna Karan, Calvin Klein, Armani, Marc by Marc Jacobs, Hugo Boss, Alexander Mac Queen...

Jeg er helt handlingslammet. Og klarer ikke bestemme meg for noe som helst. Bortsett fra Converse til gutta. Men der er jo retningslinjene lagt allerede, med føtter tegnet på papir og ca størrelser i hodet. Selv om han som jobber der ikke har noe forhold til europeiske størrelser. Og så kjøper jeg en sybok til meg selv, så kan jeg heller sy en kjole når jeg kommer hjem, det er nesten enklere det.

Vi står opp i otta. Veldig uvant, men vi klarer ikke la være. Antakeligvis er det tidsforskjellen pluss sjokket over å ha barnefri. Så vi ender opp med å slå i hjel tid med å drikke kaffe på Stockfleets i Rockefeller building, fordi vi er over en time for tidlig ute til å komme inn på Museum of Modern Art. Spesielt. Vi er vanligvis aldri så tidlig ute. Likevel må vi stå i kø. Det er sannelig mange foreldre med barnevakt som ønsker å se berømt kunst skjærtorsdag. Vi ser og ser, og får egentlig nok av kunst, vondt i ryggen og føler oss ferdige med den høyverdige kulturen ganske fort.

Det er jo veldig kjipt da, å være i shoppingmekka, og ikke finne noe å kjøpe, what so ever. Bortsett fra da vi henger ved et vindu og venter på at MoMA åpner, og ser en fantastisk skjorte; Den vennen, den er midt i blinken, den er helt super!, for så å oppdage at det er Hennes & Maurits. HM liksom, det er vel ikke derfor vi er i NYC? Er det?

Nei, vi er  her for 5th avenue, Broadway, Brooklyn Bridge. For World Trade Center og Wall street. For Cosmopolitans. Times square.

Manhattan sett fra Brooklyn bridge
Og vi er nervøse for langfredag. Tenker at vi går glipp av en hel dag med shopping. Hva i all verden skal vi finne på? Og velger Brooklyn bridge. Way to go! For å si det sånn.

For der viser det seg å være Way of the cross, over Brooklyn bridge, på langfredag. Så der går vi da, i kø med en enorm samling mennesker som mener dette er veien Jesus gikk. Det blir veldig fullt, med veldig mye bønn, kors og rosenkranser og bilder av Jesus. Og veldig slitsomt for oss, som ikke tror at Jesus kom over Brooklyn bridge. Ikke en gang trønder med Jesus-frisyre får oss over raskere, menneskemengden deler seg ikke selv om vi peker og vifter og sier Her er han. Vi må klatre over gjerder og blomsterbed for å komme oss unna Jesus. Men vi er ikke helt alene om den manøvren, de må nok plante nye stemorsblomster etter dette.

Når det kommer til frykten for stengte butikker, er den unødig. Ingen i dette landet mener at Jesu vandring er så hellig at det er behov for fri, så det er ikke noe i veien for at mannen får kjøpt seg en ny iPad. Han er fornøyd, i det minste. Han kjøper en Kindle også, mens han likevel er i siget.

Vi ser mer kunst og kultur; utsiden av Guggenheim, Dakota building der John Lennon ble skutt, Imagine-mosaikken Yoko Ono har organisert til minne om mannen, vi ser huset som brukes i introen til Friends, det smaleste huset i New York, Belvedere castle i Central Park, The high line park, Brooklyn Heights, Carmine street, Bleecker street. Jeg har jo lest 21 Carmine street, av Håkan Nesser. Og nummer 21, den finnes faktisk ikke. Skuffa! Vi står i kø for å kjøpe cupcakes på Magnolia bakery. Og vi må hvile litt innimellom. Jeg skal aldri gå en meter igjen etter dette.

The high line park
For dere som ikke visste det, 7. april er den internasjonale putekrigdagen, og vi er tilskuere til en putekrig av dimensjoner.

Putekrig
Nå er det en dag igjen, og da er det Easter Parade på 5th avenue. Den får vi få med oss, før vi tar tog til flyplassen.

Så får vi se om det går like greit å komme seg ut av landet som det var å komme inn.

torsdag 5. april 2012

New York. Del 2

Dagene går her i det store utland. Jeg våkner før hanen galer, og det er jo helt bortkastet når man ikke har med barn. Det må være tidsforskjellen. Jeg er et B-menneske, man skulle jo tro det ville fortsette på denne siden av Atlanterhavet også? Sånn er det ikke. Vi sitter på rommet og venter på at frokosten skal begynne. Det har aldri hendt før.

Følgende konklusjoner kan trekkes etter to dager i det store eplet:

  • Cola smaker ikke som cola
  • Flatiron building er plassert motsatt vei av hva jeg trodde den skulle være. Uvisst av hvilken grunn, siden jeg aldri har vært her før. Men den er veldig kul.


  • Mannen mener alt er dritlangt unna. Jeg tenker det går sikkert an å gå. Et sted midt imellom ville kanskje vært det optimale - det er ikke kjempelangt, men det er hardt for ryggen med så mye asfalt
  • Empire state building er kvitt King kong, er veldig høy og er plassert ikke så langt fra hotellet som mannen tror (ref forrige punkt). Vi er nesten forbi før vi forstår at vi er der
  • New York er egentlig mange forskjellige byer. Det merker vi tydelig etter en dag på 5th avenue med påfølgende besøk i Little Italy og Chinatown. Alle de 150.000 innbyggerne i Chinatown er ute og spiller kort, mah jong og rare strenginstrumenter i parken på kveldstid. Ingen av dem bryr seg med å ringe ambulansen når en medborger ligger på bakken med anfall
  • Mitt bibliotek trenger en liten ansiktsløftning, det forstår jeg etter å ha besøkt New York public library. Skranken der er liksom av et litt annet kaliber. Det samme er takhvelvingen. Og antallet vakter ved dørene. Likt er derimot antall personer med epileptisk anfall i eller ved biblioteket. Ambulanse og en brannbil full av brannmenn kommer og frakter bort vedkommende, i et bedagelig tempo, men absolutt vennlige og hjelpsomme


  • Coney Island er kult. Til tross for at ingen av fornøyelsesparkene er i drift. Det er strand så langt øyet rekker. Dunkin' donuts tilbyr half a dozen donuts for 25 kroner, og det passer godt å spise seg mett på donuts på stranden. Mens vi plukker skjell og ser på kjempemåker spise krabber levende. Litt slitsomt med dame som mister buksene, spyr og går samtidig, og litt ivrig mann som forklarer at hun er gravid og kvalm. Tenker i mitt stille sinn at damer som mister buksen mens de går, kanskje ikke er klare for barn. Men prøver å være åpensinnet
  • Donald Trump har kanskje mye penger, men særlig god smak når det kommer til innredning, det har han ikke. Vi drikker Starbucks-kaffe i kobberhelvete, med rennende vann langs veggen, mye plastikkblomster langs kantene og vakt på toppen av rulletrappen. Ivanka Trump har sitt eget lille polstrede krypinn ved inngangen.

  • Times square er full av mennesker, og det er utrolig slitsomt. Derfor er det godt å komme til Greenwich village igjen og spise middag i rolige og hyggelige omgivelser. Selv om det er ganske rolig i the Village, er det kø ved Magnolia bakery, så det dropper vi. Vi har tross alt spist seks donuts allerede i dag
  • Og til slutt: Når man slapper av etter en laaang dag i byen, er det veldig greit å slå på tv. Tilbudet er det samme som hjemme; The mentalist, House, CSI, Bones, Skal vi danse, Idol, Big bang theory. Forskjellen er at reklamen ikke blir introdusert på noen måte, den bare begynner. Og den er litt annerledes enn hjemme. Mye apotek, blide mennesker som skal kjøpe vaskemaskin, og hardwood floors.
Nå er det kvelden, i morgen venter en ny dag med nye utfordringer. Som for eksempel: er det åpne butikker på skjærtorsdag? Er den andre Applestore litt mindre besøkt? Og får vi tak i noe til gutta?



tirsdag 3. april 2012

New York. Del 1

Jeg har en irrasjonell frykt for at skumle ting skal skje når jeg skal ut på tur. Alt fra å glemme å skru av kaffemaskinen hjemme til at flyet faller i Atlanterhavet og jeg ikke vet hvordan jeg skal få frem redningsvesten, selv om jeg har sett prosedyren hver gang jeg er ute og flyr.

Og det er vel større sannsynlighet for at jeg kræsjer i rundkjøringen på Lambertseter enn at flyet faller i havet. Selv om det faktisk har skjedd da. Ikke kræsjet, men at fly faller ned.

Kveldsmat
Nå har jeg i flere uker vært nervøs for om jeg i det hele tatt får lov å komme inn i USA. Om jeg klarer å stå opp halv fire for å komme meg på flyplassen i tide. Om bilen holder helt frem. Om jeg har riktig pass. Om jeg har fylt ut skjemaene riktig.

Eksosanlegget faller ikke av bilen på vei til Gardermoen. Det høres som vi kjører traktor, men det holder. Heldigvis.

Vi rekker flyet med god margin, og får til og med tid til en kaffe. Og vips er vi i Paris.

Her må vi vente. Lenge. Blir vi matforgiftet, er det maten her som gjøre det. Den er kjedelig og dyr. Og ikke spesielt god.

Frykten for at noe går galt kommer tilbake, da vi oppdager mannens navn på listen over personer som snarest må ta kontakt med en Air France-skranke, som blinker på skjermen. Noe må jo gå galt! De skanner billetten, stikker av med passet og han må åpne vesker og svare på spørsmål som: Er denne laptopen din?, han må beføles og sjekkes. Men de smiler og er hyggelige, så det er nok bare fordi han har vanskelige bokstaver i navnet sitt.
På hotellet
Flyet fra Paris er forsinket, og jeg blir ikke beroliget av ulne beskjeder om papirer som må undersøkes og tillatelser som må gis før vi kan fly, samtidig som jeg ser politibiler på utsiden av flyet. Men til slutt løser det seg også.

Vel ombord kan jeg sove litt, jeg har tross alt stått opp midt på natten. Åtte timers flytur er kjedelig, men det er jo litt underholdning å måtte fylle ut skjemaer igjen da. Denne gangen: Har du med insekter eller frukt? Hva med snegler og celler? Vel, tror du jeg har med snegler?

Nå kan jeg ikke gå helt god for at vi ikke har med maur. Da vi har en hel koloni i gangen, der koffertene sto før vi dro. Mannen lurer nå på om vi skal gå til anskaffelse av maursluker. Det kunne nok være en god ide. Vi får se nærmere på det når vi kommer hjem. Hvis vi kommer oss hjem.

Vi har hørt alle mulige historier om toll og passkontroll og sinte amerikanere på flyplassen. Men alle vi møter er blide og hyggelige, og selv om det tar sin tid, kommer vi oss gjennom.

Uten å måtte bevise at det ikke er maur i kofferten.


søndag 1. april 2012

God påske

Minsten: Mamma, hva er dette?

Mamma: Det er  en kjempefin påskekylling som storebror har tovet og sydd på skolen.

Minsten: Å ja, den ser ut som et rundstykke med munn og øyne og hale.

God påske, dere!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails