Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2011

Veien tilbake til normalen - og is

Bilde
Vi er på vei tilbake til hverdagen, til det normale. Vi kutter ned på nyhetssendinger og nettaviser, og ser fremover. Og litt bakover, for jeg har nettopp hatt bursdag. Den forsvant i alt oppstyret, og ble veldig ubetydelig. Nå tar vi den litt frem igjen, og slenger med mannen også. Vi har bursdag veldig tett her i huset. Når man er kommet opp i en viss alder, er det ikke lenger så lett å ønske seg noe man virkelig trenger sånn i forbindelse med bursdager. Jeg elsker gaver, men har jo absolutt alt jeg trenger. Så da må man komme på noe. Før... I år ønsker jeg meg iskremmaskin. Det er skikkelig unyttig. Og den er ikke akkurat ment til å servere både slekt og venner som spontant stikker innom, med sine 320 ml. Men den er utrolig søt, gleder i alle fall deler av husholdningen, og lager visstnok is på 15 minutter. Det gjenstår å se da. Under... Nå tester jeg den ut for første gang. Ikke forstår jeg at den sørpa skal bli is, så antakeligvis er noe galt. Det vil snart vi

Respekt

Bilde
Alt er fortsatt grusomt, to dager etter. Bildene ruller fortsatt kontinuerlig over tv-skjermen. Det kommer stadig nye fakta på bordet, og det blir ikke lettere å forstå, slik jeg hadde håpet. Med alt vi får vite, blir det egentlig bare verre og verre. Det er så grusomt at jeg ikke kan finne ord. Jeg er mor, og tenker på alle de som har mistet barna sine. Men hva med moren til gjerningsmannen? Hva føler en mor, som har et slikt monster til sønn? En mor ønsker høflige og greie barn, barn som sitter pent ved bordet og sier takk for maten, får en god utdannelse og ter seg blant folk. Og så skjer noe slikt. Jeg kan ikke en gang forestille meg hva moren må tenke. Det er for absurd, rett og slett. Grotesk og virkelighetsfjernt. Stakkars mor. Mine greier blir til ingenting i forhold. Jeg fikk ikke gave på bursdagen min, for da var jeg i utlandet. Jeg er lei regnet. Jeg er lei Sabeltann, som går i loop her hjemme, både på tv og på cd. Det er rotete inne. Håret er flatt og magen bulket

Sorg

Hvordan forklarer man en seksåring hva som har skjedd i Oslo og på Utøya? Barn får med seg mer enn man tror, og trenger informasjon. Men ikke all informasjon, ikke alle detaljer. Jeg forstår det ikke selv, og sliter derfor litt. Men jeg har forsøkt, det nytter ikke å holde dette unna sønnen, så jeg har hoppet i det og forklart. At det er en veldig slem mann som har laget en stor bombe og som har skutt mange mennesker. Flere detaljer trenger han ikke. Han forstår, men forstår ikke. Han snakker om det, er på sin måte opptatt av hendelsen, men mangler evnen til å fatte omfanget. Og det er sikkert greit. Jeg lar ham holde på med sine sysler, selv om jeg inni meg tenker det er upassende. Små barn trenger ikke utsettes for dette, ikke her i Norge, hvor det er trygt og rolig, frihet og fred. Minsten får heldigvis ikke med seg noe av dette. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre Jeg føler at en del ting nå blir så ubetydelige, men jeg har samtidig to små barn her, som er helt uskyld

Fotballfruer - og vanlige damer

Bilde
Jeg er ikke helt på nivå med Fotballfrue Caroline Berg Eriksen, kjenner jeg. Jeg har kjøpt to nye bikinier og to kjoler i dag, og enda blir det ikke noen outfit-bilder på bloggen. Hun har jo en del av den sorten. Og kommer på forsiden av Dagbladet av den grunn. Jeg er ikke helt der, og ønsker ikke å komme dit heller. Hun er sikker smart altså, det er ikke det, men veier du 40 gram og oppfordrer tenåringer til å spise ett salatblad og trene litt ekstra for å bli kvitt de overflødige grammene, er du ikke smart, ikke i mitt hode. Beklager, Caroline. Det kan være jobben din så mye du måtte ønske, men det virker ikke bra. Hun er sur når hun blir kritisert for å legge ut anorektiske bilder på sin egen blogg. Jeg blir sur når hun gjør det. Hun har hundrevis av tenåringslesere, som tror at damer ser ut som henne. De gjør ikke det! Damer flest ser ikke ut som utstillingsdokkene hos Hennes (eller fotballfrue Berg Eriksen). De ser mer ut som Rubens' damer. Det er det ingen

Bikinisesong

Bilde
Siden det er ferie på trappene, med sol og strand og basseng - og altså bikinisesong, må mor ut og kjøpe bikini. Det er ingen gledelig oppgave, det må jeg bare ha sagt. Jeg hater det. Jeg føler meg ikke vel i bikini. Plagget i vinduet ser så flott ut, jeg tar det på, og alt er bare trist. Hvorfor kan ikke utstillingsdokkene i butikkene se ut som damer flest? Med en bulk her og en fold der? Jeg kjøper to bikinier, og er ikke fornøyd med noen av dem. De er latterlig billige, det er bare derfor jeg kjøper dem. Jeg er nok fortsatt på jakt etter den ultimate bikini. Kanskje den dukker opp i morgen. Wonderbikinien. Som mirakuløst nok gjør denne kroppen som skapt for stranden. Selv om jeg forsøker å si til meg selv at jeg ikke bryr meg om hvordan det ser ut, hva andre måtte mene og om det er en valk her og der, så bryr jeg meg likevel. Inni meg. Det er ikke noe å gjøre med nå, jeg er klar over det, men likevel. Heldigvis, som plaster på såret, finner jeg sandaler som passer. For o