Innlegg

Viser innlegg fra november, 2011

Advent - igjen

Bilde
Så er det tid for adventskalender igjen da. Gutta får i år gjør-det-selv Shanes julepakkekalender  fra Panduro og Redd barna, mer om den senere. Jeg får vel som vanlig fra mammaen min (?), og som det ikke er nok å bedrive tiden med nå før julemarkedet, har jeg laget kalender til to kollegaer også. Jeg så i en annen blogg her en dag en veldig fin kalender. Norgesglass med teposer. Jeg har gjort en egen vri på den, og har fine glass (som kan brukes til noe annet etter 24. desember) med te oppi. Ikke poser, men noen tesilaktige staver. Økologisk er de sikkert også. Det ble kult, og falt i smak hos i alle fall en av kollegene. Ha en fin adventstid - med eller uten kalender!

Det er mørkt...

Bilde
... men selv om du er voksen, er du nærmest usynlig, der du klokken halv åtte på morgenen haster til trikken langs en vei med busker og kratt og uten fortau. Uten refleks. Tenk litt på det før du går ut neste gang!

Ode til bibliotekaren

Bilde
Lite tøfler og foldeskjørt her... Lørdagskaffen havner nesten i vrangstrupen. Aftenposten siterer Solveig Kloppen, som hvis hun ikke allerede hadde drømmejobben, ville blitt bibliotekar. Fordi hun liker å lese. Og har lyst til å gå på jobben i tøfler. Og sitte i stillheten. Ja, jeg vet at andre har blogget om det samme. Ja, jeg vet at Solveig Kloppen kanskje mener å være morsom. Og for all del, det er veldig hyggelig med rekruttering til yrket. Men det er greit med andre beveggrunner enn tøfler, stillhet og lesing. Og ikke vær så morsom på vår bekostning! Det er nettopp det der med å forsøke å være morsom jeg sliter litt med. Jeg er så lei! Lei av at bibliotekarer alltid blir fremstilt som grå mus med knute i nakken og foldeskjørt. Over alt. I bøker og på film, og nå også i avisen. Skal helten på blind date, kan du vedde på at det er med en grå og nitrist bibliotekar. (Som underveis tar av seg brillene og blir en skjønnhet.) Jeg har drømmejobben. Og jeg går veldig sjelde

Julemarked 2011

Bilde
Like sikkert som julebord på jobb, kommer julemarkedet på skolen. Har man barn på Steinerskolen, er man forberedt på dette. Og i år er jeg faktisk forberedt. Jeg ble litt tatt på sengen i fjor, første året. Selv om jeg jo har vært på noen markeder gjennom tidene, har jeg nok aldri reflektert noe særlig over arbeidsinnsatsen som ligger bak. Og den innsatsen er formidabel. Det er ikke lite som skal organiseres. Julemarkedet ved Steinerskolen er foreldredrevet. Foreldrene må produsere alt som skal selges, alt fra hjemmestrikka votter og sokker (i ull, for all del, ikke akryl) til nutella med hint av kanel. Foreldrene har vakter før, under og etter markedet, alle må stille opp, også alenemødre med besteforeldre i utlandet. Det er en del av pakken, steinerpakken. Selve dagen er obligatorisk skoledag for barna, men ifølge min sønn er det vel den morsomste skoledagen i hele året. Det blir fakir, ridderbod, hest, teater, tryllekunstner og mye mer. Det blir ferske boller, pepperkaker på

Nattesøvnen, eller mangelen på den

Bilde
Jeg rett og slett elsker å være våken om natten! Det er så herlig. Ligge der og være trøtt som en strømpe, men like herlig være våken. Første skrik kommer 02.20. Da møter jeg eldstemann på badet, i ferd med å skifte etter et lite uhell. Minsten har tisset gjennom alt. Eldstemann skifter heldigvis selv, minsten trenger assistanse.  Tørr pysj og bleie, Woody får være med i sengen, og mamma sjangler inn i sin egen seng igjen. Minsten er da overraskende grei? Legger seg tilbake i egen seng? Dette er merkelig . Tenker mamma, og blir liggende våken en times tid.  Første kaffekopp snart tom 03.40. Illsint liten fyr skriker. Pappa går inn, men det hjelper jo ikke. Mamma prøver seg. Minsten har vondt i øret. Vi prøver paracet. Han legger seg og lukker øynene. Mamma sjangler inn i egen seng. I to minutter holder det. Da gir mamma opp, og henter minsten. Og hadde det ikke vært for at mamma aller helst ønsker å sove en dyp og drømmeløs søvn, hadde det kanskje vært litt søtt

Lørdag kveld

Bilde

Lanternefest

Bilde
Vi har vært i skogen i mørket og hatt lanternefest. Det er en fest til lysets og varmens pris. Vi har sunget lanternesanger. Blant annet Lanterne - lanterne sol og måne og stjerne Om og om og om igjen. I bilen hjem synger minsten fortsatt på sangen. Mellom tærne - mellom tærne

Telefonsvarer

Bilde
Minsten har innsett at når telefonen ringer, er det bare å løpe i full fart og ta den. Og han er blitt ganske flink. Hei! ... Det er Sabeltann! ... Nei, det er Sabeltann! ... Nei - Sabeltann!! .... Mamma - det er farmor! Snakk med henne du! Hm, var ikke farmor helt forberedt på at selveste kaptein Sabeltann bor her?

Hijab

Bilde
Becksøndergaard-hijab Menn er ikke så flinke med komplimenter, så jeg suger til meg de få jeg får. I dag, i samtale med arabisk mannlig elev: Jai sikker på, do væra nydelig med hijab! Jeg suger det til meg. (Selv om nydelig kanskje ikke er det første ordet som faller meg i hu'). Jeg er bare glad for at han ikke sa burka .

For mye krim?

Det er sjelden jeg drar til sentrum på kvelden, med t-banen. Det er ikke fullt så sjelden jeg leser en krimbok. I dag tar jeg banen. På Helsfyr kommer det på en mann. En skummel en. Han har hansker, sekk og munnbind. Munnbind liksom! Han står, selv om det er masse ledige plasser. Og han kikker seg nervøst rundt, hele tiden. Jeg lurer på hvordan jeg skal få tatt bilde av mannen, uten at han merker det. Så jeg kan sende det til min mann. Her er mannen som sprenger denne t-banen. Pass godt på ungene . Jeg elsker deg. På Grønland går han av. Uten å sprenge så mye som en kinaputt. Han sprer ikke en gang litt hvetemel. Jeg er ikke helt sikker på hva munnbind skulle være godt for uansett, ved en selvmordsaksjon. Men jeg har jo lest en del krim. Og har god fantasi.