mandag 31. oktober 2011

Kjipeste dama i gata


I dag topper jeg listen over de dummeste mammaene.

Og antakeligvis over de kjipeste damene i nærområdet.

Det første året vi bodde her, syns jeg det var litt småsjarmerende, i omtrent en halv time, at små hekser og vampyrer ringte på og tagg om godteri.

Det har gått over. Nå er jeg bare sur. Etter blant annet kommentarer som: Har du ikke godteri? Det går greit med penger, asså, og: Vi er to som deler pose. Da må du gi oss mere enn det der!, syns jeg ikke halloween er noe gøy. Det andre året vi bodde her, ga jeg knaskerøtter. Jeg tenkte kanskje det ville stoppe dem fra å komme neste år. Så feil kan man ta

Mine holdninger til dagen kræsjer dessverre voldsomt med sønnens oppfatning av det hele. Tanken på så mye godteri på en gang gjør at han er ekstremt opptatt av denne høytiden, i flere uker i forveien. Tanken på godteri, og nytt kostyme. Kostyme er visstnok veldig viktig.

Men - siden jeg er en slem og ond mamma, får ikke mine barn lov å gå rundt og ringe på hos vilt fremmede mennesker, være frekke og tigge om godteri. Selv om alle andre får lov. Sønnen har i steden fått tilbud om en hel del andre aktiviteter. Lørdag var han og pappaen ute i skogen i mørket, på grøss-og-gru-tur, med spøkelser og hekser og grilling på bål. Og litt godteri. I dag er det kino, og godteri. Og han har fått kostyme.

Jeg liker ikke halloween, og kommer ikke til å like det. Uansett hva andre måtte mene. Jeg vet at andre har en annen oppfatning, og det må de gjerne få ha. Bare ikke forvent masse godteri hos meg. Jeg har ikke noe. Ikke har jeg penger heller. Så kjip er jeg.

Så nå må jeg gå og ta ut batteriene i dørklokken, låse døren og trekke ned gardinene. Minsten og jeg skal sitte på loftet og leke med Duplo, mens eldstemann er utkledd som Døden og ser TinTin på kino.

fredag 28. oktober 2011

Brannmann Sam


Sjenner dere brannmann San
ingen er så kummel og tram

Brannmann San - sjenner du han?

Han er jo verken skummel eller stram, han lille brannmannen jeg har her, men søt og god er han.

Fin fredagskveld!

torsdag 27. oktober 2011

Flinke pappa


Pappa og minsten er på badet.

Minsten: Pappa er veldig flink til å pusse tennene mine!

Mamma (opptatt med sitt, ser ikke en gang): Åja

Minsten: Se nå!

Mamma må se: Åja, han er sannelig flink!

Minsten: Du må si Oooooj!!

Mamma (med innlevelse): Oooj! Pappa er flink!

Heldigvis er pappa flink til det, da slipper vi kanskje besøk av Kaktus og Pondus

fredag 21. oktober 2011

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem.

I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig. Og at hun egentlig er en mann. Fordi hun tenker løsningsorientert. Det kan ikke damer, det da?

I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som liksom ikke er bra nok for barna sine.

Og Trude, i din millionvilla, du har helt sikkert råd til å være hjemme. Jeg har et lite rekkehus og et stort lån. Jeg har ikke lyst til å krabbe rundt på gulvet i tre år og slite for å gi barna mine de samme stimuli som de får i barnehagen. For de har det fint i barnehagen. De møter andre barn, lærer masse og koser seg. Selv med brunost på brødskivene.

Kjære Trude, du må få mene hva du vil, du kan amme barna dine til de er femten, for min del. Men kom ikke her og gi meg dårlig samvittighet for mine valg.

Jeg klarer helt fint å ta meg av barna mine, samtidig som jeg jobber. Usikre førstegangsfødende får det ikke bedre av å lese slik svada som Dagbladet presenterer. Det må da være opp til hver enkelt hvordan de legger opp livet sitt?

Med eller uten posekaker fra Toro.

Tori

Med barnevakten godt plassert i sofaen, bestukket med Smash, kan mamma og pappa gå på konsert. (Sist vi var på konsert sammen, var det også Tori Amos på Sentrum scene.)

Og for en konsert! Vi må jo velge å tro på damen, når hun sier det norske publikum er turneens beste. Så langt. For med tanke på hva slags musikk hun spiller, må jeg si det er liv blant publikum. Sånne rolige syngedamer innbyr liksom ikke til hopp og sprett, men det trampes og klappes og jubles vilt.

Tori stiller i rar kjole som vanlig, med klaver og synth. Og med polsk strykerkvartett, hvor de stort sett heter Pavel og Piotr. Og Bartosz. De er også utrolig flinke.

Og det er klart publikum blir ekstatiske, når damen klasker til med den norske nasjonalhymnen (altså Take on me) og kommer like klokkeklart og høyt som Morten Harket gjør i originalen. Samtidig som hun spiller på to sett tangenter. Det er det ikke mange som klarer.

Hun kommer tre ganger inn for ekstranummer, og spiller i sikkert to timer. Mye nytt, ukjent for min del, men fantastisk bra likevel. Og avslutter med Big wheel, som er så utrolig kul live!

Men min favoritt spilte hun ikke, så den kommer her:



onsdag 19. oktober 2011

Fine utsagn


Litt senere enn halv fem...
 
Eldstemann: Neida mamma, jeg trenger ikke klokke. Jeg bare ser på himmelen, og så forstår jeg at klokken er halv fem, og da kommer jeg bare hjem.

Kompisen står imponert ved siden av: Wooow! Går det an?

Sånn går det når pappa har en fortid i speideren, tenker jeg...



tirsdag 18. oktober 2011

Dagens kreative

Sønnen kommer hjem fra skolen og krever å få male.

Javel.

Kunst er å male fantasien, mamma, så solen kan være grønn.

Minsten vil også være med.

Javel.


Det er antakeligvis den grønne fantasisolen han satser på

mandag 17. oktober 2011

Seriøse abstinenser

Sånne vil jeg sy!
Jeg har ikke hatt symaskin på snart tre uker. Og julemarkedet nærmer seg. Jeg har en million ideer, tanker og planer. Og et par bestillinger.

Jeg surfer på syblogger som andre leter etter - helt andre ting - på nettet.


(Jeg har ikke lyst til å skrive det ordet, da kommer det så mange rare folk hit...)

onsdag 12. oktober 2011

Kampen mot plastlekene

Dragemamma kjemper en evig kamp mot ødelagte leker, plastdingser og andre småting som for eksempel stein, pinner, papirlapper og skruer.

Typisk ting mamma gjerne vil
kaste
Det er ikke alt vi behøver å spare på. Donaldblad-dingser. Mc Donalds-dingser. Pokemon-dingser.

Mamma kaster med jevne mellomrom. Og lærer aldri. Kaster det ikke ute direkte. Og begraver det heller ikke godt nok i posen inne.

Eldstemann (indignert): Men - hvem har kastet denne nå da? Hvorfor ligger den i søplekassen? Det ligger til og med noen fotballkort der!

Pappa (tørt): Minsten - er det du som har lekt søplemann igjen nå?

Mamma sitter helt stille og sier ingenting, lar det gå utover minsten. Hans favorittsyssel er jo uansett for tiden å være søplemann. I går gjemte han et bananskall på ukjent sted. Mannen har ennå ikke funnet mer enn halvparten. (Når fluene dukker opp, vil vi finne ut hvor resten er).

Når eldstemann har lagt seg, med ødelagt lyssverd fra Mc Donalds, fisket ut fra søpleposen på kjøkkenet, må jeg forsiktig spørre mannen: Er det veldig dårlig gjort å skylde på minsten?

tirsdag 11. oktober 2011

Offside

Det er fotballkamp, og det blåses for offside. Denne regelen menn mener damer ikke forstår noe av.

Sønnen: Pappa, hva er det? Hva er offside?

Mannen: Tja. Altså. Når et lag som er i angrep løper mot mål og det forsvarende laget ... bla bla bla. 
(Mamma klarer ikke helt å følge den lange forklaringen, så det blir litt svevende her.)
Man kan også ta det visuelt, på Google
Da blir jo alt så meget enklere!

Mannen (langt om lenge): Forsto du det?

Sønnen (litt tvilende): Neeeei... Ikke helt.

Mamma er jo veldig glad i å prate, men tenker av og til at det er greit at andre gjør det.

Dessverre klarer hun ikke helt å dy seg, og smetter inn fra sidelinjen: Offside er når en på det laget som vil skyte på mål er nærmere målet enn de på det laget som forsvarer målet. Forstår du nå?

Sønnen: Mamma er mye bedre enn deg i fotball, pappa!

Og moralen er: Det enkle er ofte det beste

søndag 9. oktober 2011

Gutt eller jente?

Kan noen gi meg EN eneste god begrunnelse på hvorfor jentefoster skal være penere og søtere enn guttefoster?


Kjære Dagbladet - om damen mener dette, så får det være hennes problem. Hva med å la være å trykke så dumme utsagn?

lørdag 8. oktober 2011

Manetmat

I serien Dragemamma eksperimenterer med mat, er turen i dag kommet til: Brennmaneter

Jeg leser bloggen Matpakkebloggen, ikke fordi jeg lager så flotte matbokser som henne, men fordi det er morsomt å se hva man faktisk kan få til med en kjip matboks.

For et par uker siden hadde hun tips til spaghetti-og-pølser. Det er jo en hyppig rett hos oss.

I dag har vi barnevakt for å gå ut og spise, og benytter anledningen til manetmat til gutta.


Det er ikke akkurat det jeg lager i full fart mellom skole og capoeira-trening, da det faktisk tar litt tid å stappe all spaghettien inn i pølsene. Men sånn på en lørdag ettermiddag er det greit.


Heldigvis kan mannen og jeg gå ut og spise noe som ikke inneholder pasta og pølser.

fredag 7. oktober 2011

Matlei

Mannen kommer hjem og finner Dragemamma på sofaen. Lett henslengt. Hun har slumret litt, faktisk, mens minsten har lekt.

Mannen: Det blir Peppes i dag da? (litt småtørt...)

Hm, undrer på hvorfor han tror det? Dragemamma elsker jo å lage middag.



Mamma: Nei, det er faktisk ikke Peppes i dag! (litt småsnurt...)


Det er fløtepoteter, helstekt indrefilet av svin, blomkål og kanskje en saus, hvis ånden kommer over en. Og rødvin

Masse rødvin

(Det ble ingen saus, men bra likevel)

torsdag 6. oktober 2011

Bibliotekaren anmelder

Med jevne mellomrom kommer en ny bok i en serie av Janet Evanovich. Jeg bestemmer meg hver gang for at dette blir siste gang jeg orker å lese om Stephanie Plum, da det stort sett er den samme historien om og om og om igjen.

Hver gang må jeg ut og kjøpe den neste boken. Jeg leser dem på engelsk. (Jeg tror egentlig ikke de har slått så veldig an i Norge, og bare noen av de første er oversatt). Men - engelsk funker helt greit det.

Bøkene er supersimple, men underholder meg den korte stunden det tar å lese dem. Gal bestemor med revolver, tykk eks-hore og en veldig klønete dusørjeger med litt for mange menn - jeg ler i alle fall. Ofte veldig høyt.

Og ser for meg de forskjellige personene. Det er her jeg nå får problemer. For Stephanie går til filmen. Og jeg vet ikke om jeg skal glede eller grue meg. Nå har jeg sett traileren, og jeg tror jeg gruer meg.

Katherine Heigl som Stephanie? Ok, kan til nød funke.

Debbie Reynolds som grandma Mazur? Nei nei nei!! Grandma Mazur er bitteliten og tynn, med lilla hår og store, amerikanske mafiabriller.

Stephanies av-og-på-kjæreste, Morelli, har jeg et bilde av i hodet. Jeg kommer bare ikke på hva han heter. Han er skuespiller, mørk og med krøller, og han spiller nok i en krimserie. Uansett, det er ikke ham de har valgt i filmen.


Og høydepunktet; Ranger. Mørk, mystisk og veldig hot - jeg er sikker på at forfatteren har Antonio Banderas i tankene når hun skriver. Og så ender de opp med en sånn fløtepus. Nei nei nei!

Den eneste som så langt virker perfekt, er eks-horen Lula. Tykk og afroamerikansk, ofte kledd i leopardmønstret spandex. Hun ser sånn ut.

Så gjenstår det å se da, om jeg klarer å la være, eller om jeg rett og slett må se hvordan Stephanie er på film. Til tross for at Antonio ikke en gang har en bitteliten birolle.

onsdag 5. oktober 2011

Guttelus

Med fare for å virke smiskete, vil jeg benytte anledningen til å reklamere for en flott nettbutikk.

(For å være helt ærlig, har de en konkurranse gående... Men jeg kunne skrevet hyggelige ord om dem uten den også, jeg altså!)

Jeg har selv gutter, og er stadig på leting etter klær og ting til gutter. Noe uten blomster og hjerter - og helst også uten monstertruck. Noe som er fint selv om det er til gutt.

For det virker som at så fort det er til gutt, kan det være enten
kjedelig eller stygt.

Nå skal det sies, at når jeg syr barnetøy, er det morsomst å sy til jenter. Det er fordi stoffene også er tilpasset jenter.

Så da heier jeg på guttelus.no, som er en nettbutikk med fokus på gutteting. Og det er ikke monstertruck på alt heller. De har også en brillefin blogg, og du kan følge dem på Facebook.

Og som om det ikke er nok; handler du hos guttelus, får du hyggelige håndskrevne lapper i pakkene!

Det er servicen sin det, tenker jeg!

tirsdag 4. oktober 2011

Lille speil på veggen der...

Lille speil på veggen der,
hvem har den beste mannen i landet her?

Jo det, kjære dragemamma,
det er du
som har en mann som har reist ut for å snu
hver eneste stein i byen

bare for å finne dette
som gjør at du uten hindring kan komme på nette'

en mac book air som er bare din
men som han kanskje tenker litt på som sin
siden han både er teknisk avdeling og support

... og den som faktisk har betalt

mandag 3. oktober 2011

Lei meg

Når jeg ergrer meg over bagateller; blir sliten av støvler i gangen, altfor mye klær på badet og et uendelig mas om eple og ost og boller og biola rett før middag, tar jeg meg sammen og tenker at livet er skjørt.

Andre har det verre. Noen mister et barn.

Og biola og sko blir småting.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails