torsdag 28. april 2011

Gullkorn

Etter drueepisoden i går kommer det flere gullkorn fra minsten.

Kanskje det var her kneskaden oppsto?
Kanskje er det på grunn av alle druene. Ikke vet jeg. Da han har lagt seg, i min seng, er det stille en stund. Så begynner han å skrike og rope, og mamma styrter til. Først hører jeg ikke helt hva han sier, men da jeg åpner døren, forstår jeg: Jeg sølte - jeg sølte!

Og jeg kjenner jo på lang vei at han har sølt ja. Midt i min seng. Oppkast. Flott!

Minsten: Jeg sølte, mamma. Æsj.

Mamma: Uff da, lille vennen min. Vi skal dusje deg.

Minsten: Ta av pysjen. Jeg sølte på den. Og på foten!

Mamma: Ja vennen. Har du aua i magen?

Minsten: Neeei. I kneet!

Mamma og pappa sover på gjesterommet. Fordi minsten har vondt i kneet...

onsdag 27. april 2011

Argumentasjon

Minsten spiser druer. Skålen er tom

Minsten: Jeg skal ha mere!

Mamma: Det heter vel noe annet? Hva heter det?

Minsten: Noe annet!

Mamma finner flere druer (og forsøker å stille det spørsmålet litt annerledes neste gang)

mandag 25. april 2011

Sydilla

Påsken er over for denne gang. Den har vært utrolig deilig, med masse sol og tid i hagen.

Og litt tid med Elna. Jeg har fått helt dilla, og syr nå vårluer i et rasende tempo. De er flotte å ha under sykkelhjelmen. De er lette å ta av og på for småtasser. Og de er passelig varme på vei til barnehagen før solen har begynt å varme skikkelig.

Gi meg et hint om du trenger en! Jeg har jo et begrenset antall mottakere i huset selv, liksom.

(Og ja, stoffene er fra Stoff og stil...)

fredag 22. april 2011

Langfredag

Påsken går sin gang, stille og rolig. Masse sol, plasterlapper og fregner. Hvitvin på terrassen, og mannen på Inferno. Påsken er som den pleier, med andre ord.

Bare en ting er litt annerledes: Jeg har fått ny påskepynt! Mia i myra skulle på ferie, jeg tippet Krakow, og vips - så fikk jeg gave. Jeg som aldri vinner noe. Jeg tok det på alle de panerte svinene, og damene med høye hæler. Dessuten elsker jeg Krakow om våren, og tenkte det måtte være et perfekt reisemål.

Så jeg har fortsatt ikke vasket de vinduene jeg tenker på daglig, men jeg har hengt opp påskepynt!

Og bare gutta har lagt seg, skal jeg spise polsk påskemarsipan.

onsdag 20. april 2011

Minsten og mamma

Pappa har tatt med storebror på ferie til farmor. Mamma må sysselsette minsten helt alene i mange dager. Og dagen i dag er jo den beste! For et vær! For en dag!

Det første vi gjør er å grave frem vognen. Den har vi ikke brukt på en stund. Minsten går selv til barnehagen, og vi er sjelden noe sted hvor vi trenger vogn. Det forstår jeg da jeg finner et småekkelt glasert eple. Eller, et eple som en gang i verden var glasert. Nå er det bare... ekkelt. Hm, det var vel i desember en gang vi var på Folkemuseet.

I dag derimot, er det veldig stas med vogn. Han klatrer oppi selv, og er så klar for å dra på tur. Vi går til t-banen, og der er det veldig moro. Kjøre bane. Hvert stopp: Mamma, vi skal kjøre mere? Ja vennen, vi skal kjøre mere. Det er langt fra Mortensrud til Majorstua. Mange ganger å spørre.

På banen er det en kanin i en kurv. Det er veldig stas. Jeg lærer mye om kaniner, minsten har peiling altså. De spiser gulrøtter, mange gulrøtter. Og blader. Og så teller han kaniner langs sporet. Ved Helsfyr er vi oppe i 37.


Vi går på kafé, kjøper solbriller og triller opp til Frognerparken. På veien møter vi dyr nummer to i dag. En papegøye. Det er ikke så ofte jeg ser papegøyer på kafé, så jeg blir litt fascinert. Og minsten får tilbud om å holde ham på armen. Stilig! Han spiser vognen min... Men det går greit, og mamma kan imponert gå videre. Det er unektelig kult med papegøyer på kafé!

Frognerparken viser seg fra sin beste side, og vi sjekker ut statuene. Minsten kiler damen på magen, og litt på puppen. Heldigvis er det en steindame, ikke hun som ser på. Statuene er store og spennende og varme i solen.

Vi koser oss, men blir etter hvert slitne. Turen hjem er ikke like spennende som turen ned. Nå er det ikke kjøre mere, men Jeg er ferdig! Da vi endelig kommer hjem, er det en utrolig sliten fyr som ikke vil sitte i vognen, ikke vil handle og ikke vil gå. Jeg får gå foran en dame i køen, enda jeg har full handlevogn, og er litt beskjemmet av det. Jeg kan jo vente! Så kommer en annen dame og spør om hun kan gå foran meg, hun skal bare betale en shampoo. Litt irritert lar jeg henne gå før meg. Det er jo helt feil. Hun skal ikke bare ha shampoo, hun skal ta ut penger også. Men det går ikke, og da vil hun heller ikke ha shampoo, og kassamannen trenger returnøkkel og det tar sin tid. Jeg kjenner at min tålmodighet begynner å ta slutt, men blir da endelig ferdig der også.

Den eneste grunnen til at jeg får med minsten hjem i vogn, er at jeg har kjøpt småpølser som kan spises på veien. Takk for det!

Brillefint i solen
Vel hjemme sovner han etter fem minutter med Elias og kongeskipet. En time senere våkner jeg også. Med linser på. Jeg ser fortsatt ikke klart etter den høneblunden!

Vi har spist middag, laks og ris, mamma har fått seg et glass vin, det er sol og varmt, vi har vært på lekeplassen og nå ser vi Monsterbedriften. For fjerde gang denne uken.

Skal ikke minsten sove snart? Mamma er klar for det, etter så mye aktivitet på en dag.

tirsdag 19. april 2011

Mange duule

Våren er fin. Særlig når jeg har god tid når jeg henter minsten i barnehagen.


Jeg har ikke vasket vinduer i dag, men vi har brukt masse tid på hjemveien.

Vi har plukket manne bomster - de er duuuule.



mandag 18. april 2011

Påskefri

Etter noen opprivende dager på jobb sist uke er det egentlig veldig greit med påskeferie. Mannen har tatt med eldstemann til farmor for noen dager, minsten går i barnehagen, uvitende om at mamma er hjemme alene.

Mamma har masse planer. Huset ser ikke ut. Svalderkålen er i full flor i hagen.

Ute er det strålende sol, varmt og godt. Og inne står Elna, ny og frisk og klar for dyst.

Vinduene er like skitne en annen dag, gulvene blir like fulle av sand igjen i morgen, så det er ingen vits i å vaske dem i dag. Svalderkålen kan vente.

Nå er mamma litt småbrent på nesen, og det er kommet en ny dino i hus. Og alt dette etter bare en dag med ferie.

God påske!

tirsdag 12. april 2011

Love your blog

For andre gang i min bloggkarriere er jeg utfordret til å skrive om meg selv - eller har fått en utmerkelse, som det visstnok kalles.

Denne gangen er det Mia i myra som utfordrer meg, eller hedrer meg, eller hvordan en nå velger å se på det.

Jeg velger å suge det til meg, siden jeg er en sucker for attention. Og svarer på ting om meg selv:

Hvorfor jeg startet å blogge: Fordi jeg aldri klarer å holde munn. For en skravlebøtte som meg er det jo en drøm å blogge. I en blogg når jeg ut til enda flere! Og fordi jeg elsker å skrive. Og så tenker jeg at siden jeg liker å se andre ha det slitsomt, kanskje andre har det på samme måte. Kanskje andre også liker å lese at hverdagene ikke alltid er hvitt interiør, nye påskeliljer i vinduskarmen og Love i sinkbokstaver på veggen.

Hvilke blogger jeg følger: Det er noen. Jeg ser at jeg er litt som alle andre, følger noen som har mange følgere. Av og til leser jeg fotballfruebloggen, fordi den er som en ulykke - jeg klarer ikke la vær å se. Jeg syns det er veldig, veldig skremmende at en dame på 23 eller hva hun er, som veier ca 12 kilo, driver med lavkarbodiett og gir råd om det til alle de unge jentene som ønsker å bli som henne. Det er litt fascinerende, egentlig. Hun har 100 kommentarer på innlegg om håret, bestemorundertøy og hunden sin. Wow.

Min favorittsminke: Kjapt og greit: Jeg bruker ikke sminke. Jeg har aldri interessert meg noe særlig for det. Det hender jeg kliner på noe maskara, den må være svart, og det er så langt engasjementet strekker seg.

Mitt favorittklesmerke: Jeg elsker alt som er dansk. Mala, Tina Wodstrup, IdaT, Hjorth. Ikke alle merkene har voksenklær, men så er ikke jeg så ofte ute og handler klær til meg selv heller, så da gjør det ikke så mye. Det viktigste for meg er heller ikke merket, men hva tøyet er laget av. Polyester, nylon, akryl - helt uaktuelt! Og så syr jeg selv. Det er kanskje den desidert største favoritten. Dragemammas egenproduserte.

Mitt må-ha make-up-produkt: Igjen da, jeg bruker ikke sminke. Men jeg må ha bra shampoo. Jeg må vaske håret hver dag, ellers orker jeg ikke vise meg blant folk. Så hvis shampoo kan gå som make-up, sier jeg det. Dyr shampoo. Fra frisøren, ikke fra Rimi. Akkurat der er jeg litt sær.

Min favorittfarge: Jeg tror egentlig ikke jeg har noen favorittfarge. Når jeg ser i klesskapet mitt, går det mye i svart, brunt og grått, men det er mest fordi det er praktisk. Så lenge tøyet mitt ikke er gult, er det egentlig greit, tror jeg.

Min favorittparfyme: Jeg liker Calvin. Og Dolce & Gabbanas Rose the one. Den lukter veldig godt.

Min favorittfilm: Det er det enkleste av alt. Det finnes bare én, ingen over, ingen ved siden. Jeg var 14 i 1987. Jeg har antakeligvis sett den 60 ganger, jeg kan hele filmen utenat. Så min absolutte favorittfilm er selvfølgelig Dirty dancing.

Hvilket land jeg vil besøke, og hvorfor: Jeg tror jeg sier Hellas. Det er egentlig det lureste, for det skjer faktisk i sommer, og da er det ikke et urimelig ønske. Og hvorfor: fordi det er sol der. Masse sol, og høye temperaturer.

Om jeg noen gang vil skrive en bok: Tja. Hvorfor ikke? Vil noen lese den? Og vil noen gi den ut?

Der er jeg gjennom. Mye interessante opplysninger om meg. Og som det var med forrige award, den er allerede sendt til så mange at jeg ikke vet hvor jeg skal sende denne. Ingen gjemt, ingen glemt:

Ta utfordringen, den som ønsker det!

mandag 11. april 2011

Ulykkelig med barn

Jeg lærer aldri! Jeg hopper på og leser dumme artikler i Dagbladet. Om og om og om igjen.

Denne gangen skjer det på den tidligere omtalte hytteturen i Trysil. Dagen derpå. To dager siden jeg har sett gutta mine. Og så står det i avisen at de suger all energi ut av deg, at de er lykkeknusere og et slit og at de koster en million kroner, og hvorfor i alle dager får folk barn i utgangspunktet? Jeg begynner nesten å grine. Ikke fordi jeg er lei barna mine, men fordi jeg syns det er ufint av Dagbladet å om og om igjen skrive så skrekkelig mye om hvor fælt det er å ha barn.

Jeg blir jo sliten, jeg gjør det. Jeg har også lyst til å gå på do helt alene, og drikke kaffe og lese avisen i fred. Men jeg blir sliten av å forholde meg til folk på jobb, på t-banen, på butikken og på E6 også, og jeg drar jo fortsatt til alle disse stedene.

Jeg har valgt å få to barn, som gleder meg hver dag med tusenvis av små ting. I dag er det feber i over 40, og jeg er hjemme. Halv seks er minsten ferdig med å sove, og forkynner: Jeg dår ned. Jeg hører ham nede i femten minutter, så kommer han tilbake. Jeg tommer opp igjen. Det ble sikkert veldig kjedelig nede alene. Og selv om jeg er trøtt etter uhemmet festing på lørdag og bare har lyst til å sove mer, klarer jeg ikke la vær å le.

Nå smuler han kjeks utover hele sofaen mens han ser på dårlig barne-tv. Vi er ferdig med to runder Elias, fire episoder Mikkes klubbhus og et utall Handy Manny. Det er ikke mine favoritter, men så er det jo heller ikke jeg som er syk og trenger litt ekstra. Mamma se på alle sammen! Og mamma ser på. Og koser med febervarm gutt, som er så glad for at mamma er her.

Og mamma er glad for å være her. Jeg har ennå ikke hatt et så viktig møte på jobb at mine barn er blitt nedprioritert. Så viktige møter kommer jeg aldri til å ha.

Mine barn er ikke lykkeknusere. De er til tider masekopper, vrange og sta. Men de er hjerteknusere og min aller beste bragd noen gang. Dagbladet kan heller skrive om det vel?

søndag 10. april 2011

Merkur i revers

For en god stund siden sa jeg ja til å bli med på fjellet denne helgen. Den gangen lå det snø over alt, og jeg reflekterte ikke så mye over det. Nå som det endelig er blitt vår og snøfritt her, blir det veldig blandede følelser overfor Trysil, kjenner jeg.

Så sier motivator og inspirator at hun har med seg sjokoladefontene. Og saken er egentlig helt klar. Trysil - here I come!

Nå er det rart at alle de 18 menneskene faktisk kommer seg helt til Trysil. Det blir mye bilkrøll, diesel og mangel på sådan, Falken, telefoner til vaktmesteren, leiebiler og bensin på colaflasker. Men sånt lager jo gode historier, og siden alt går bra med alle, også for blivende bestemor med russebussfølelse, er det for så vidt helt greit med litt startvansker.

Og jeg slipper jo også alt dette styret, siden jeg kjører standsmessig i ny børstraktor som både har diesel, sjåfør og japansk lommekjent guide i baksetet. Hver liten kulp på Løiten er en severdighet, polet på Elverum har åpent til seks og horoskopet i KK for denne uken stemmer så godt som det aldri har stemt før. Særlig siden Merkur er i revers denne helgen. Akkurat det forklarer nok en hel del.

Ingen brekker noe, og de fleste danser på bordet på after-ski. Jeg har ikke after-ski, og får heller aldri handlet det før avreise, og hopper derfor over akkurat den seansen. Fornuften seirer en stund, inntil noe plutselig skjer og jeg finner meg selv hoppende opp og ned mens jeg synger Haba haba. Og danser Macarena. Jeg visste faktisk ikke det, men jeg er altså helt rå på Macarena.

Bilturen tilbake i dag går for så vidt greit, men er litt preget av nattens Macarena. Og det meste er nok morsomst for de som faktisk var der. Det er ikke så lett å forklare mannen humoren med grillet undulatkebab eller iso-sertifisert jordebading. Han ler ikke av det. Rart egentlig, det var helt hysterisk i bilen.

Og hvis noen syns mye av denne teksten virker surrealistisk, så er den det. Det går ikke an å gjenfortelle stemningen fra Trysil denne helgen. Rett og slett.

torsdag 7. april 2011

Jobb er farlig

Nå er jeg veldig forvirret.

Dagbladet skriver om Spekterdirektøren, som mener sykepleiere på opp-prioritere (hva slags ord er det da?) jobb og gå mindre på kafé og Sats.

VG skriver at det er farlig å jobbe mye, for da kan man dø. (Det er sikkert farlig med rot og støv på kontoret også, det kommer vel snart i en ny forskningsrapport presentert i VG. Da ligger jeg tynt an.)

Dette ble veldig vanskelig! Hvilken tabloid skal jeg tro på? Og hvordan kan en arbeidsgiverorganisasjon gå ut og si sykepleiere skal jobbe mer, vi har vel lover og regler å forholde oss til?

Jeg kjenner at jeg må slutte å lese aviser. Fra nå av skal jeg bare lese Nemi og Pondus. Og av og til Lunch.

Og jobbe akkurat passe mye.

søndag 3. april 2011

Juba juba

Lørdag kveld er det teater på gang. På Jessheim, dette verdens midtpunkt. I tåkehavet setter jeg ut med lille blå, og to gutter i baksetet.

De har med hver sin DS, og vil spille mot hverandre. Altså på samme spill med hver sin maskin. Og jeg tror at det ikke går når en ikke har nett. Da de får det til, konkluderer sønnens kompis med at jeg har helt sikkert peiling på internett, men DS kan jeg ikke noe om. Fordi jeg er voksen.

Det er ikke så asosialt som jeg tror, å spille DS. De prater og diskuterer, kompisen prater faktisk mer enn sønnen, og jeg som ikke trodde det var mulig! De sier ting som: Skall til sparing. Kom igjen, bror. Flammedings til spar. Disko! Jeg aner ikke hva de snakker om, det kan være kode for min del, men de er fullstendig samkjørte, og jeg forstår at kompisen har rett: Jeg har peiling på internett, men DS kan jeg ikke noe om.

De er jo søte også, veslevoksne i praten. Sønnen sier: Denne banen hater du, ikke sant? Kompisen svarer: Jeg hater den ikke, jeg elsker den. Jeg elsker den like høyt som bukselommene mine. Vet du hvor høyt jeg elsker bukselommene mine eller?

Vel fremme på Jessheim og klare for Knutsen og Ludvigsen. Eller herr/fru/frøken Knuppen og herr/fru/frøken Langsvisken (eller noe som ligner) som Myndighetene omtaler dem som. Myndighetene vil rive tunnelen og bygge femti meter sammensurium og ny tunnel med to spor. Jernbaneverket kommer dessverre til kort, det blir ikke ny tunnel, for Kaptein Knutsen bygger en båt og setter en stopper for det hele.

Godt mulig teateret er morsommere for mamma enn gutta. De sier de liker det, men insisterer på at skuespillerne synger feil på Dum og deilig. De synger skjærende falskt, det skal de ha, men feil er jeg ikke helt sikker på.

Men nå er jo jeg en voksen da, så det kan jo hende jeg har peiling på internett, men Knutsen og Ludvigsen kan jeg ikke noe om.

fredag 1. april 2011

Husdyr

Jeg er vant til dyr, jeg kommer tross alt fra landet. Jeg er vokst opp med hund og katt, og hadde fryktelig lyst på hest uten å få det.

Av og til har jeg lyst på et dyr. Kanskje en fin kosepus, men innser etter litt at jeg ikke har lyst likevel. Hund er uaktuelt. Vi har forsøkt fisk i bolle, men de døde dessverre da vi dro til Paris en helg.

Nå har vi fått nye husdyr, meget mot min vilje. De kommer seg inn i store horder, særlig nå på våren, men også gjennom resten av året, bare da i litt mindre mengder. Da de fortsatt bare var på gulvet i gangen var de småirriterende. Nå er de til og med oppi sofaen og inni vannkrana på kjøkkenet, det er ikke spesielt deilig, og vi er litt forbi småirriterende.

I dag da jeg kom hjem hadde vi en utrolig maurinvasjon på kjøkkenbordet, siden det fortsatt sto en kopp med saft der fra frokosten. Hadde det ikke vært for at det er ekkelt, ville jeg blitt fascinert. Jeg tror minst tohundre maur gikk med i massakren jeg utøvde med klut og vann. Det kribler og kravler og kryper fortsatt når jeg tenker på det. Nesten som med lus, det klør jo i hodebunnen bare jeg hører ordet.

Så jeg tar tilbake at jeg har lyst på dyr. Hører dere! Jeg vil ikke ha husdyr!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails