Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2010

Nyttårsforsettene

Bilde
På tampen av året er det vel på tide å oppsummere og lage seg forsetter for det neste året. Så her kommer mine. Fra og med i morgen skal jeg: gå ned ti kilo, bli sunn og frisk og drikke åtte glass vann hver dag, ligge unna sjokolade, vin og karbohydrater (og visstnok leve et skikkelig kjedelig liv) aldri lage mat av halvfabrikata. Og i alle fall ikke frossenpizza. Jeg skal lage økologisk mat fra bunnen av, hver dag, og bake brød og knekkebrød selv bli ryddig og huslig og ha det helt strøkent hver dag ha det kjemperyddig på jobb være supertålmodig med gutta, leke med duplo i timevis og stå ute på Skullerud i tolv minus og se på at de går rundt og rundt på ski i to timer og hadde jeg røyket, skulle jeg nok sluttet med det Hahaha Jeg kommer aldri til å gå ned de kiloene. Jeg er og blir lat, liker sofa og sjokolade og hater trening. Uansett om det er nytt eller gammelt år. Og åtte glass vann - hvem orker å drikke så mye vann da! Så bilringen får bare være der den er, og

2010

Bilde
Nå er det snart nyttår, snart 2011. Det er ikke godt å vite hva som skal skje i året som kommer. Jeg vet hva som har skjedd i året som er gått. Men hva som kommer, kan ingen vite. Det har vært opp- og nedturer. Kos og mas. Friske dager og sykedager. Sol og regn, og i det siste, veldig mye kulde. Jeg liker ikke kulde. Jeg er en sommerperson. Jeg liker sol og sommer, lite klær og småsko, ikke snø og minus og parkdresser og Sorel. Men jorden snurrer og livet går sin gang, og kulden får vi ikke gjort noe med. Inne så, men ikke ute. 2010 har vært et langt og innholdsrikt år, selv om jeg egentlig syns det nettopp startet. Jeg kan ikke forstå at det er nytt år igjen, om bare tre dager. Vi var jo nettopp på fest for å feire dette. Det har vært barnehagestart for minsten. Det er jo allerede snart et år siden. Og som vi styret for et år siden, med den barnehagen, for å få plass i den. Nå er han stor gutt og koser seg glugg ihjel i barnehagen, og jeg er så fornøyd med at vi valgte å

Den fineste julesangen

Bilde
Jeg hører på Radio Norge når jeg dusjer, ikke fordi jeg syns det er så bra, men fordi det er den eneste kanalen jeg får inn klart og tydelig på dusjradioen min. Av og til overrasker jo slike kanaler også, og i dag er jeg så enig så enig med radiomannen, som kårer dette til verdens fineste julesang. Håper dere liker den like godt som jeg gjør - jeg får tårer i øynene og klump i halsen når jeg hører Jul i Svingen. Og ja, jeg vet at Sissel har en versjon av denne nå, men jeg må si at jeg syns denne her er vel så bra!

Eurytmi - og julefrokost

Bilde
Dagen i dag starter veldig bra. Jeg har allerede i går kveld bakt klar de 20 rundstykkene vi skal ha med på julefrokost i klassen til eldstemann. Og de er helt steinerske. Med nøye uttenkt frømønster, av økologiske frø, må du vite. Før vi begynner å spise frokost, skal barna ha eurytmifremføring for oss. Jeg har jo forsøkt å spørre sønnen om han kanskje kan vise frem dette - for oss - ukjente fenomenet. Det kommer ikke på tale! Eurytmi er bare kjedelig og teit. Og de må ha på rosa gymsokker. Og grønne kjortler. Det gjør ikke så mye med de kjortlene, det er de rosa sokkene som er verst. Den dagen vi hørte om disse rosa sokkene første gang, var vi på foreldremøte, før skolestart. En kunne helt tydelig se hvem som var gutteforeldre, uten å vite det på forhånd. Alle fikk rare uttrykk i fjeset og så for seg nettopp sin gutt i rosa gymsko. Og alle tenkte: Lykke til! Nå står alle de fjorten guttene og fem jentene med rosa gymsko, grønn kjortel og til alt overmål en kledelig lite

Årets julekort

Bilde
Hvert år har jeg store ambisjoner om å skrive lange, personlige julekort til slekt og venner. For hånd. Sendt i god tid innenfor Postens frister. Og med bilder av ungene ikledd noe rent og pent, begge fornøyd og i fokus, mens de ser i kamera og smiler og er fulle av forventning til julen og alle dens gleder. I år, som hvert år, sitter jeg 15. desember og har fortsatt ikke fått sendt et eneste kort. Jeg er ikke lenger vant til å skrive med penn, så jeg har jo vondt i hånda etter de tre første adressene. Tenke seg til å skulle skrive tretti kort da, for hånd! (Og de som kjenner meg, vet jo at jeg stort sett har mye på hjertet). Så hurtigløsningen er felles tekst til alle jeg kjenner. Ikke en gang en personlig underskrift. Jeg skriver jo tross alt adressen for hånd, det får holde. Ungene poserer ikke sammen på et eneste bilde, så jeg må få takke Photoshop for hjelpen med årets kort. Og slenger med en takk til jobben, for kurset i Photoshop. Så i romjulen kan dere glede dere t

Kalenderkaos

Bilde
Når man velger en adventskalender med aktiviteter, som vi har i år, er det et viktig punkt for mammaen (eventuelt pappaen): Sjekk at alt er i orden før lappen leses tidlig på morgenen! Det er nok av småting som kan gå galt. Spesielt for seksåringer. Onsdagens kalenderaktivitet er "Lage julepynt med en hobbypakke fra Panduro". Filte sopper. Det ser passe festlig ut, og siden sønnen går på Steinerskolen, er jo ull og filting og toving midt i blinken. Så uerfaren som jeg er på området, har jeg ikke forstått at nålefilting og toving i grønnsåpe er to helt forskjellige ting, og blir litt tatt på sengen da, onsdag klokken seks. For da vi åpner pakken fra Panduro, og leser bruksanvisningen, skal det jo ikke i nærheten av grønnsåpe. Og den filtenålen som visstnok må brukes, ligger ikke i pakken. Selv om det står på esken. Med forrige ukes kalenderstyr friskt i minnet, manner jeg meg opp for å fortelle sønnen at dagens aktivitet dessverre må utgå, men at han kan få spille lit

Småting

Bilde
Det er ikke de helt store, alvorlige og omveltende tingene, som skjer hos oss. Jeg er sliten, men det er ikke alvorlig sykdom, brann, flom eller andre store naturkatastrofer som sliter. Det er disse små tingene som dukker opp i hverdagen. Dagen i dag begynner med drosje for eldstemann og levering av minsten i barnehagen, siden mannen må kjøre bilen på eu-kontroll. Drosjen dukker ikke opp, og vi står ute i 17 minus i 15 minutter, tilfelle han skulle komme. Da jeg endelig kommer gjennom til Oslo taxi, får jeg beskjed om at han har vært hos oss ,  men han dro igjen seks minutter etter hentetid, for vi var ikke der. Nehei - hvor skulle vi liksom befinne oss ti på åtte en hverdag da? Vi er i gangen og venter på drosjen. Siden det er bom i veien hos oss, er det noen sjåfører som syns det er så vanskelig, de må jo gå ut av bilen og skyve på bommen. Det er litt i overkant for en drosjesjåfør, så da står de foran bommen og venter. Sånn til vanlig ringer de i det minste og sier de er kommet

Egoadvent

Bilde
Jeg er sykmeldt og hjemme, og har god tid til å lese blogger på nett. Jeg har jo noen favoritter jeg følger med på, og så hender det jo jeg dumper borti noen andre i min søken etter oppskrifter på Mozartkuler og tips til pepperkakehus og andre julete ting. Så sitter jeg her da, og lurer på om det er noen regler hos blogspot jeg har oversett. Som for eksempel: Gi bort noe med jevne mellomrom når du har en blogg. For det er visst veldig i vinden å ha give-aways på bloggen ser jeg. Spesielt i adventstiden. Det skal være kalender og gaver og klikk meg her og anbefal meg der. Jeg er skikkelig ego. Jeg har ingen give-away. Jeg har ingen kalender. Det eneste jeg kan tilby er å sy julekjolen til småfrøkna, hvis du skulle ha behov for det. Eller et praktisk maleforkle i Marimekko voksduk. Og jeg ønsker alle en riktig god adventstid, med masse kos og bål i peisen og te med honning og gløgg og pepperkaker og skiturer og pølser på bål og alt sånt! Men altså ingen give-away fra Ego

Julehus

Bilde
Noen hus er mer julete enn andre. Hver gang jeg kjører sønnen til skolen, får jeg en julefølelse i Rosendalsveien. Der er det et par hus som er som skapt for adventstid og julefeiring, lykkelige storfamilier og grilling av epler i peisen. Huset vårt er helt greit det altså, men det blir litt mer juleschwung liksom, av et hvitt sveitserhus fra 1900, med smårutete vinduer og stor hage med krokete epletrær, enn et gult rekkehus fra 1995. I disse julehusene feirer de sikkert jul fra oktober til januar. Det er barn i vadmel og busserull, småblomstrete forklekjoler og musefletter i håret. Litt som hos Marikken på Junibakken. De baker alle syv slagene, og henger store pepperkakehjerter i alle de smårutete vinduene. I tillegg lager sikkert mor hjemmelaget sylte og rull. Ikke for det, jeg spiser verken sylte eller rull, og har heller ingen ønsker om å lage det, men det passer inn i bildet. Mor er sikkert hjemme på dagtid, og har nybakte boller klare når alle de fem veloppdragne bar