Innlegg

Viser innlegg fra november, 2010

Advent og kalender

Bilde
Siden vi lever i et overflodssamfunn, og har alt vi trenger og mer enn det, er årets julekalender til gutta litt annerledes. De første årene elsket jeg å pakke inn 24 ting til eldstemann. Et år fikk han komplett Brio togsett, av typen en skinne hver dag . Det var før han begynte å forstå og ønske og stille krav. I fjor løp jeg bena av meg for å finne disse 24 tingene, og hadde en lang samtale med sønnen om neste års kalender. At det ikke vil være plastdingser men opplevelser. Det var helt greit i fjor, da vi snakket om det, men vil det være helt greit i år når det plutselig er en realitet? Det virker sånn. Vi har snakket om det igjen, og jammen husker han samtalen. Og er veldig motivert. Så da er det bare å putte inn 24 ting vi ville gjort uansett. Som bake pepperkaker, pynte pepperkaker. Henge opp lys ute og stjerne inne. Se film. Kjøpe julegave til lillebror. Skøyter. Kino. Teater. Små og store ting, men i hovedsak tid med mamma eller pappa eller hele familien. Pedagogisk

Avhengig

Bilde
Herregud. Jeg er blitt avhengig. Jeg har oppdaget en side ved meg selv som jeg ikke visste jeg hadde. Jeg blir rastløs og nervøs, og kan nesten ikke vente til ungene har lagt seg. Utstyret står klar, men det er ikke så greit med småtasser løpende rundt. Nålene er spisse, og det blir så mye hyl og skrik hvis de stikker seg. Jeg tenker på enkel tilgang på stoff, og det er krise hvis jeg slipper opp. Jeg får ikke sove på kvelden, er fortsatt høy etter en litt for stor dose, og ser oransje elefanter danse på netthinnen, mens mannen sover intetanende ved siden av meg. Å slippe opp for stoff på lørdag, kan det bli verre? Så sitter du der da, og ser på sidene på nettet, og skulle ønske du hadde alt tilgjengelig, eller i det minste noe rett rundt hjørnet i nabolaget. Men det er ikke bare å gå bort på senteret heller, de selger ikke sånt der. Alt jeg kan tenke på er følelsen det gir meg. Jeg kjenner det kribler i hele kroppen, og jeg har lyst til å fortsette. Snike meg ned mens res

Søndag morgen

Bilde
Noen søndager er vi oppe før hanen galer. Andre søndager er det stille til halv åtte. Slike dager liker vi. Eldstemann klarer å stå opp selv, han går bare ned og ser på tv. Og selv om jeg kanskje syns han burde se litt mindre søppel på tv, er ikke det en kamp jeg orker å ta halv åtte på søndag morgen. Da får han lov å se nesten hva han vil. Heldigvis har han sine favoritter, og dumper ikke borti ting han ikke burde se. Men han lille, han klarer ikke å stå opp selv ennå. Heldigvis. Jeg hører ham fra halv åtte, bablende i sengen. I dag er det mannens tur til å stå opp. Han sover. Tungt. Derfor kan jeg ligge og høre i førti minutter. Og så lenge han er fornøyd og ikke skriker, kan han bare ligge. Illustrasjonsfoto... Kaudervelsk. Det dekker vel det meste. Det er litt fascinerende å ligge og høre på minsten da, hva tenker han vel på, der han ligger? Han synger for kosedyrene, og har fått en forkjærlighet for en bil og en motorsykkel, som absolutt må med i sengen nå. Tu

Tidsklemma

Bilde
Har du noen gang tenkt at du har for mye fritid og for lite å fylle den med, send barna dine på Steinerskolen. Da er du sysselsatt de neste ti årene. Har du flere barn, er det enda flere år med julemarked og lanternefester i vente. Kanskje vi slipper å bake noe hvis vi leverer noe som ligner rønna fra i fjor? Denne uken er det bare et foreldremøte og et kosemøte med pepperkakepynting på planen. Men pepperkakene må jo bakes først. Det kan være hjerter eller sirkler, eller annet som passer på pinne. De skal være minst 15 cm i diameter, og så tykke at de ikke brekker av pinnen når de er pyntet. Hvis vi ønsker å ha vinduer i, må vi bruke Brynhild bringebærdrops. Og vi skal lage minst ti hver. Jeg lurer på om jeg kanskje skal skjære dem ut på frihånd, for et litt kreativt uttrykk. Og henge gardiner i bringebærvinduene. I dag kommer det en e-post om loddsalg. På toppen av pepperkakene og de 15 hjemmeproduserte tingene vi skal levere til julemarkedet. I tillegg til vaktene vi

40-åringer

Bilde
Har du sett på makan! Folk blir førti for tiden altså. Og de ser jo ikke ut som de er en dag over tretti! Da jeg var liten, sto de på førti nærmest med en fot i graven. De hadde håpløs hårsveis og voksne barn. Og var de en sjelden gang på fest, latet de som de var unge, og det var bare pinlig. Spesielt for barna. Nå er de på førti småbarnsforeldre, med kul sveis og hippe briller, og de har barn som syns de er kule, ikke pinlig steingamle. I helgen har vi vært i førtiårslag, og jeg vil benytte anledningen til å gratulerer jubilanten nok en gang, og takke for en flott fest! Vi hadde det kjempefint - og du er en feiende flott førtiåring!

Syk mamma

Bilde
Mannen leser den tristeste nyheten i avisen: På grunn av økte kornpriser skrus ølprisene opp. Jeg trøster ham med, at etter planen kommer han til å spy i natt, og vil av den grunn ikke ha lyst på øl på en stund. Han hevder fortsatt at han ikke skal bli syk, og at hvis han skal spy så er det fordi han har drukket masse øl. En gang. Men jeg er fortsatt sikker på at han kommer til å spy i natt. Det følger et mønster. Minsten natt til lørdag, eldstemann natt til mandag og mamma natt til onsdag. Det må jo bare bli pappa natt til fredag. Jeg hater omgangssyken. Jeg tror faktisk jeg skal dø. Hver gang. Det setter seg i nyrene og i ryggen og jeg blir nesten mann når jeg er syk.  Jeg er så skrekkelig syk og selvmedlidende. Av og til på jobb, når det er som travlest, har jeg lyst til å være bittelitt syk og kunne ligge hjemme på sofaen og lese, drikke cola og se på enkel formiddagsunderholdning på tv. Og så er jeg syk, og det eneste jeg orker er å lese en sms i ny og ne, og drikke

Sinnamamma

Bilde
Jeg har alle intensjoner om å være den bollebakende, kakaokokende supermammaen. Jeg begynner med friskt mot hver morgen, sender barn av gårde, for så å dra på jobb og lade opp til ettermiddagen. Når sønnen kommer inn døren, begynner jeg. Hvordan var dagen på skolen, vennen? Har dere gjort noe gøy?  Siden han er i skikkelig fjortishumør for tiden, er svaret vanligvis: Ingenting. Ikke noe gøy. Husker ikke. Eller variasjoner over dette. Supermamma erstattes ofte - og fort - av sinnamamma. Nå har vi hatt en helg i omgangssykens tegn, og mangel på søvn hos mor innvirker på det meste. Det er klart at eldstemann ikke kan noe for at han må kaste opp halv ett på natten. Særlig siden det er lillebror som har dratt omgangssyken i hus. Men det gjør det ikke noe morsommere for det da. Fordelen med han eldste er at han merker at det skjer, og bare halvparten går utover klær og seng. Resten havner i bøtte eller do. Når vi så må være hjemme fra skole og jobb en dag på grunn av sykdom, k

Hverdagskriser

Bilde
Pappaen og sønnen drar på handletur, med lovnad om is. Minsten er helt turbo hjemme, og venter og venter på pappa og storebror. Heldigvis vet ikke han at storebror spiser is. Endelig kommer de, fullastet med varer; bleier, tomater på boks, jus, melk, joghurt. Og én smoothie. Som minsten kommer gledesstrålende inn med, etter å ha møtt pappa og alle posene i gangen. Han drikker den i full fart til kveldsmaten. Da storebror kommer, inntreffer dagens krise. For smoothien er til ham. Dumme mamma tror jo minsten har fått av pappa. Sånn er det ikke. For han snuser seg raskt frem til godsakene i Kiwiposene, og forsyner seg selv. Så hva er moralen? Kjøp ALLTID minst to av hvert !

Naboen

Bilde
Jeg er utrolig nysgjerrig på naboene. Jeg sitter ikke akkurat hjemme bak gardinene og spionerer med kikkert, men jeg lurer litt sånn i all hemmelighet. Og titter opp hver gang noen går forbi kjøkkenvinduet. Hjemme der jeg kommer fra, kjenner jo alle hverandre. Her er vi så vidt på nikk når vi møtes på sameiermøte eller i garasjen. Nå ser vi at de i svingen skal selge. Flere som har gått forbi har hørt krangling og slag, er det han som banker henne? Mannen har sett ham med solbriller, kanskje det er hun som banker ham? Politiet har ikke vært der, så vidt jeg vet, men en periode var de på besøk hos et par andre naboer litt oftere enn vanlig. Kanskje like greit at de flyttet før mannen der i huset kastet kona ut fra tredje etasje, slik han holdt på å gjøre en dag. Naboen rett ved siden av har jeg plutselig oppdaget. Etter fire år som naboer må jeg si at det var litt overraskende å se at det faktisk finnes en mamma i det huset. Henne har jeg aldri sett tidligere. Mannen har viss