Innlegg

Viser innlegg fra august, 2010

Hjemmelaget knekkebrød

Bilde
Enkelt å lage, godt å spise! 2 dl sammalt rug (grov) 2 dl lettkokt havregryn 2 dl havrekli 2 dl sesamfrø 2 dl solsikkefrø 1 dl linfrø 1 dl kruskakli 2-3 ts salt ca 7 dl vann Bland alt. Skal bli en grøt. Smør deigen ut på stekeplate med bakepapir. Hvis det blir for tykt, del det på to plater. Del opp i ruter, med pizzahjul, før steking. Stekes på 180 grader i ca 40 minutter. Er de ikke blitt knasende sprø? Legg de på rist og stek litt til, på 160 grader.

Takk for maten

Bilde
Barn og mat er jammen en dårlig kombinasjon . Det er kun tre ting som går ned her i huset uten lirking og lokking. Det er pølser (wiener vel og merke, for all del ikke røkte kjøttpølser), fiskepinner og tomatsuppe. Ikke min knallgode hjemmelagde tomatsuppe med 17 tomater (uten skall og frø), rødvin, hvitløk og ferske urter. Nei gud forby, Toro posesuppe med makaroni skal det være. Nå er det jo ikke akkurat sånn at vi har tid i massevis til å sitte og kose oss med maten heller, så det er jo ikke det at vi mister den helt store kulinariske opplevelsen. Vi kaster i oss maten på rekordtid, før minsten klatrer opp på bordet fordi han er ferdig og heller vil lese bok, og før eldstemann styrter ut for å leke videre med kompiser. Den gode følelsen av familiehygge ved middagsbordet hver ettermiddag, er ikke helt til stede her i huset. Samtidig står det i alle bøker, magasiner og i alle skriv fra skole og barnehage, hvor viktig det er med et sunt og variert kosthold, ro rundt middagsb

Inni meg

Bilde
Jeg har begynt å tenke på at jeg kan være lettere schizofren. Inni meg finnes en hel del damer, som gjerne vil ut, men alle som en undertrykkes de av den aller sterkeste. En av de som gjerne vil ut, er den kreative. Hun ser for seg de lekreste saker, tryllet frem på symaskin, med saks, papir og lim, med garn og strikkepinner - hva som helst. Hun er også veldig glad i interiør, og leser derfor alle blader hun kommer over rundt emnet. Hun kunne godt tenke seg å ommøblere og endre på en god del i heimen. Akkurat når det kommer til interiørbiten, er det ikke bare den sterkeste som stopper henne, men også lommebok, mannen (som visstnok også skal ha et ord med i laget) og mangel på praktiske evner. På sømsiden stopper det jo effektivt av at jeg faktisk ikke har symaskin. Selv om det står høyt på ønskelisten, nå som sønnen har begynt på Steinerskolen. Der kan en jo fort bli bedt om å trylle frem et kostyme eller tre til julefesten. Den andre som gjerne vil ut, er den ryddige. Hun er

Kjære Oslo taxi

Bilde
Vi er helt ferske på det med å ha skolekjøring, seksåringen har nettopp  begynt på skolen, og hadde på torsdag sin første tur i drosje. Det ble litt  brå start, men det gikk for så vidt greit. Sjåføren som hentet på morgenen  var hyggelig og blid, selv om han kanskje ikke kunne svare helt tilfredsstillende på våre spørsmål.  Det var derfor en hysterisk mamma som ringte både skole og fritids, samt sendte e-poster frem og tilbake, før hun kunne starte arbeidsdagen selv. Til slutt viste det seg at alt hadde gått helt smertefritt. Turen hjem ble litt mer styrete. Drosjene kom for sent, og jeg fikk ingen beskjed om noe - før leder på fritids ved skolen ringte og sa at sønnen min endelig var i en drosje, ti på fem. Jeg hadde ventet på sønnen siden halv fem, og var jo allerede ganske stresset her hjemme, og tenkte på alt som kan gå galt fra Nordstrand og hjem. Da drosjen endelig dukket opp foran huset her, var mammaen helt på tuppa, og sjåføren utrolig sur. Han smilte ikke en gang, m

Skolegutt

Bilde
Tenk hvor fort tiden går. Det er da ikke lenge siden han ble født - og i dag har han startet i første klasse. Jeg klarer nesten ikke å fatte det. Vi har feiret seksårsdagen to ganger allerede, med barnehagekompiser på selve dagen og masse familie og venner i helgen, med pølsefest og is og kake og alt som hører til. Bursdag er jo stort når man er seks år, men skolestart topper det nok, tror jeg. I allefall for mammaen. Blank i blikket og med klump i halsen ser jeg sønnen stå klar foran huset, med sekk på ryggen og kribling i magen. Jeg kan jo fortsatt huske min første skoledag, og nå er det hans tur. Han har jo gått på fritids i to uker, så han er ikke ukjent på skolen, og er også blitt kjent med en del av klassekompisene, men likevel er første skoledag spesiell. Med ny skolesekk med troll på, og nytt skoletøy han har valgt ut selv. Jeg ikler meg min Mala pippikjole for å gli inn i Steinermiljøet, og sønnen har bustete hår med fall, det har jeg sett mange Steinerbarn ha. Vel fr

Gåte

Bilde
Fredag hadde vi barnevakt og kunne gå ut sammen, for første gang på veldig veldig lang tid. Men så har det jo vært planlagt i veldig veldig lang tid også da. Allerede i juni booket vi mormor og morfar til denne fredagskvelden, og de måtte tilpasse Englandsturen til vår konsertplan. Helt siden Gåte slo igjennom på begynnelsen av 2000-tallet, har jeg vært stor fan. For et par år siden var vi på avslutningskonserten til Gåte, de skulle legge opp og aldri mer spille. I går var det nok en avslutningskonsert, og de skal aldri mer spille - i alle fall ikke før de er på aldershjem. Det har jo vært flere konserter på Operataket, og det ser jo flott ut i strålende sol og med et glass hvitvin i hånden. Det ble ikke akkurat sånn for oss. I regn og blåst troppet vi opp på Operaen, og var frekke og freidige og fant en plass langt fremme, ikke helt med tærne i vannet, men likevel relativt nær scenen og med god sikt, selv for meg. Med hver vår ølboks til 70 kroner stykket, og med sitteunderlag

Søndager

Bilde
For en flott dag, sol og varmt og blide barn, minsten nesten helt frisk - i alle fall feberfri - og på tur til sivilisasjonen. I gamle dager gikk vi søndagstur på Grünerløkka nesten hver helg, nå stiller det i kategorien Meget spesielle hendelser . Planen i dag var boller og kaffe, men da vi endelig kom oss av gårde var det igrunn middagstid og like greit å spise ute. Fordelen er at jeg slipper å lage noe hjemme. Ulempen er å ha med to barn ut og spise. Det er til tider slitsomt, og jeg lurer veldig på hva andre foreldre gjør med barna på kafé - gir dem valium? Alle andre har barn som sitter pent, holder fred og spiser maten sin. Våre barn maser og klager, vil ikke sitte stille og klatrer derfor opp og står på toppen av barnestolen, skal drikke selv av altfor høye glass med altfor mye i, må på do, drikker altfor fort, må på do igjen, og skal absolutt spise selv med altfor stort bestikk, hvis maten i det hele tatt faller i smak. På en skala fra en til ti (der ti er best) går spisingen i

Det man kan

Bilde
Jeg kjenner så mange som er så fantastisk flinke til ting. I går da jeg måtte lage et kort til en kompis av sønnen, som har bursdag i dag, da kom det over meg for fullt. Vi tar så mange bilder, som burde brukes til noe mer enn bare å være lagret på en maskin, og derfor er det alltid hjemmelaget kort når gutta skal i bursdag. Og de som får kortet setter pris på det, i alle fall mammaene. Så ser jeg på hva andre lager, og tenker at mine kort er jo simple og kjedelige. Å lime et bilde på et ark på et ark er jo ingen heksekunst. Selv om arket på arket er kult. Det er ikke noe kunstverk, med blomster og dingser og bokstaver og border. Likevel syns jeg det enkle også kan være fint, og blir tross alt fornøyd med kortet jeg lager. Så kjenner jeg noen som tar fantastiske bilder. Jeg ønsker også å ta så flotte bilder, og sletter og sletter når jeg ser på alle jeg har tatt. Det er utrolig mye dårlig. Så dukker det opp blinkskudd, bilder som i alle fall jeg syns er utrolig flotte, og så tenker jeg

Gode dager

Bilde
Dager er forskjellige, noen ganger går livet en i mot, andre dager seiler en avgårde på lykkebølger. I barnehagen til eldstemann har vi jo stort sett fått høre alt det negative, gjennom fire år ble det en del rare tilbakemeldinger. Nå er han heldigvis ferdig der, og det er blitt folk av ham også, til tross for altfor variert frukt og grovt brød i matboksen, vanlig språk og en mor som forklarer sønnen hvorfor hun blir sint. Minstens barnehage derimot, gjør meg bare glad om dagen, det er så koselig å komme og hente der. Nå vet ikke jeg om de har fått beskjed fra ledelsen om å være så udelt positive for å holde meg i ro eller hva det er, men hver dag jeg kommer for å hente står et bejublende kor av ansatte og roser sønnen opp i skyene. Han er så flink, så tålmodig, forstår så mye, spiser så pent, ligger så stille når de skifter bleier - så positivt alt. (Det er ikke helt den samme gutten vi har hjemme hver dag, men det bryr jeg meg ikke om. Han kan godt oppføre seg ute, så takler jeg hell

Husmorferie

Bilde
Etter tre og en halv uke med familielykke og kvalitetstid med mann og barn, var det på tide med en liten husmorferie i kongens by. Jeg er veldig glad i København, med blide dansker, Illum, Bodum, Okker gokker, Tivoli og alt mulig slags gøy. Torsdag morgen, eller egentlig natt for meg, 05.15, kom jeg meg ut av sengen etter altfor lite søvn. Når jeg legger meg og tenker: Jeg må sove nå, for jeg skal så tidlig opp i morgen , kan du vedde på at det blir lite søvn. Men utrolig nok kom jeg meg opp, og jeg rakk både flybussen og flyet. Venninnen, også desperat småbarnsmor, rakk også, og vi var klare for ferie og fritid. Vi tok fly så tidlig at vi spiste frokost da vi kom frem, og det ble ikke noe senere frokost enn andre dager i ferien. Da følte jeg igrunn at vi hadde god tid og mange timer foran oss. Stemmer, det. Vi tenkte at det kanskje var lurt å hvile litt før vi skulle gjøre byen, men endte opp med å skravle så lenge at noe særlig hvile ble det ikke. Følte oss derimot ganske klare for b