Opp-og-ned-dager

I dag drar jeg fra jobb full av energi, og ser for meg produksjon av opptil flere luer til Steinerskolens julemarked, som nærmer seg med stormskritt.

På jobb har vi besøk av Margaret Skjelbred, som forteller om sitt liv som forfatter (og som en bonus en liten historie om hvordan hun ble kjent med sin ektemann). Hun forteller om romanene som kommer til henne i bilder og setninger, tydelige og klare. Og hun forteller om skrivesperre. Når hun får voldsom lyst til å vaske vinduer og brette tøy og annet huslig. Når stolen fungerer som en omvendt magnet, og den bare kaster henne av og bort til disse vinduene, som skriker etter å bli vasket akkurat nå.

Etter en tur til byen, som tar litt av energien min, etterfulgt av en tur på Ica, som tar litt mer, klarer sønnen å klemme hånden i bildøren. Og guri malla som han skriker! Jeg ser et øyeblikk for meg fingertupper på bakken og blod som sprutet og nok en tur på legevakten. Faktisk går det ikke så aller verst når uhellet først skal være ute, og det er verken brukket eller blodig noe sted.

Men energien er borte, og Steinerskolens julemarked er ennå langt fremme. Med den flaksen vi har her i kveld, kan jeg jo slumpe til å sy fast luen til fingeren, så det er best å la vær.

 Nå sitter jeg bare her og venter på at barna sovner så jeg kan flate ut på sofaen. For min sofa fungerer omtrent motsatt av stolen til Margaret Skjelbred, den er en magnet som ber om å bli ligget på.