fredag 29. oktober 2010

Fredag på sofaen

Etter tre timers photoshopkurs etter syv timers arbeidsdag, er det ganske godt å komme hjem til mann, barn og sofa. Og synke ned i sofaen med et glass vin, barn i seng og lett tvunderholdning med Nytt på nytt.

Jada. I en ideell verden.

Minsten har bestemt seg for at han er syk. Så han vil ikke sove. Eldstemann må være veldig sliten, kanskje han er syk, for han sovner og merker ikke at minsten faktisk ikke ligger i sin egen seng. Han sitter på sofaen med oss. Lys våken. Og som han babler. Og synger. So ro. Og han har æsj. I bleia.

Vi har stearinlys. Det må påpekes. Og bemerkes. Og vi må svare, må du forstå! Når han peker og babler og Lys-lys - pappa - lys-lys. Så snu hodet og si Ja vennen, lys! Hver gang.

Nytt på nytt begynner, og slutter. Og jeg har ikke hørt noe særlig. Jeg tror det var han fra Turboneger som var programleder. Alt jeg hører er: bla-bla-bla. Mens poden ligger henslengt på sofaen med en skål kald makaroni fra i går på magen. Han har allerede perfeksjonert fredagsposisjonen. Men han får ikke vin. Det er æsj.

Poden sovner på slutten av Skavlan. Jeg liker ikke en gang Skavlan. Når det endelig er stille og minsten sover oppå meg, så jeg ikke får tak i fjernkontrollen, har Fredrik besøk av Tom Jones. Nå får jeg høre. Nå som det til og med er tekstet. Og det er æsj.

Nå skal jeg sove. Det er ikke æsj.

torsdag 28. oktober 2010

...gull i munn

Morgenstund har som kjent gull i munn. Det må være hos noen andre. Hos skigutta, for eksempel. De har gull i munn.

Lånt fra nrk.no
Hos oss er det ikke fred og fordragelighet, kos og familiehygge. Fra klokken ringer til jeg sitter på jobb, er det egentlig bare mas og styr. Eldstemann bruker nesten 20 minutter på å få på fem plagg. Han glemmer at han kler på seg, mens han gjør det. Jeg er glemsk selv altså, jeg kan godt finne på å ikke komme til avtalt tannlegetime hvis det ikke er lagt inn i kalenderen på telefonen. Men jeg glemmer ikke at jeg kler på meg.

Minsten må lirkes og lokkes, og å stå opp med feil ben er et begrep han er kjent med. Han må riktignok løftes ut av sengen, så han står vel egentlig opp med begge bena samtidig. Da er det feil. Maser jeg en gang for mye, går han helt i vranglås, og vi kan bare glemme tannpuss. Heldigvis har vi så langt sluppet unna å levere ham i barnehagen kun iført pysj. Sånt skjer visstnok.

Alle de som har hyggelig frokost og kaffe og egg og tente lys på bordet, når står de egentlig opp? Jeg har ikke tid til et lite knekkebrød en gang, jeg.

Men når jeg kommer på jobb, får jeg den første kaffekoppen - og den er gull i munn.


onsdag 27. oktober 2010

Julemarkedproduksjon

Jaja, da er vi i gang. Jeg har nå produsert et stykk forkle til jente, 0-2 år, til årets steinerjulemarked.

Da er det bare 14 ting igjen til vi er i mål. Det er jo lett som en plett. Jeg blir nesten ikke stresset i det hele tatt.

Mannen stiller opp med en liten bod på markedet, hvor han selger nettsider. (Jeg er litt usikker på om det er godkjent i steinersammenheng, men de må jo også følge med i tiden...)

mandag 25. oktober 2010

Opp-og-ned-dager

I dag drar jeg fra jobb full av energi, og ser for meg produksjon av opptil flere luer til Steinerskolens julemarked, som nærmer seg med stormskritt.

På jobb har vi besøk av Margaret Skjelbred, som forteller om sitt liv som forfatter (og som en bonus en liten historie om hvordan hun ble kjent med sin ektemann). Hun forteller om romanene som kommer til henne i bilder og setninger, tydelige og klare. Og hun forteller om skrivesperre. Når hun får voldsom lyst til å vaske vinduer og brette tøy og annet huslig. Når stolen fungerer som en omvendt magnet, og den bare kaster henne av og bort til disse vinduene, som skriker etter å bli vasket akkurat nå.

Etter en tur til byen, som tar litt av energien min, etterfulgt av en tur på Ica, som tar litt mer, klarer sønnen å klemme hånden i bildøren. Og guri malla som han skriker! Jeg ser et øyeblikk for meg fingertupper på bakken og blod som sprutet og nok en tur på legevakten. Faktisk går det ikke så aller verst når uhellet først skal være ute, og det er verken brukket eller blodig noe sted.

Men energien er borte, og Steinerskolens julemarked er ennå langt fremme. Med den flaksen vi har her i kveld, kan jeg jo slumpe til å sy fast luen til fingeren, så det er best å la vær.

 Nå sitter jeg bare her og venter på at barna sovner så jeg kan flate ut på sofaen. For min sofa fungerer omtrent motsatt av stolen til Margaret Skjelbred, den er en magnet som ber om å bli ligget på.

tirsdag 19. oktober 2010

På nattbordet

I aviser og magasiner er det ofte intervjuer med kjendiser, som blir spurt om hva de har på nattbordet akkurat nå. De svarer da: Siste boken om Arne Treholt. Jonas Gahr Støres selvbiografi. Bind to i Millennium-trilogien. En bok om skatterett. Sånne veldig kjedelige og forutsigbare ting. Leser folk virkelig boken om Arne Treholt på sengen? Kanskje for å sovne fort? Eller er det fordi de tror jeg blir imponert?

Jeg vil også bli stilt spørsmålet. Hva har du på nattbordet nå? Hos meg er svaret mye mer variert: Et Tom og Jerry-blad. En bok om Albert Åberg. En leseløve. Jeg, av Svein Nyhus. En krim av Val McDermid. Ungdomsromanen Elsker, av Sverre Knudsen. Historien om herr Roos, på svensk, av Håkan Nesser. Märthas eventyrbok. En vekkerklokke. En leselampe. To legomenn. En blinkende plastdings fra Burger King. Musus (en blå tøymus sønnen fikk da han ble født). En up-and-go. Og en muffinsform i silikon.

Så blir kjendisene spurt om hvem de har lyst til å stå fast i heisen med. De vil stå der med Jens Stoltenberg. Eller Jonas Gahr Støre. Eller en heismontør, noen svarer gjerne det for å være morsomme. Hva har de egentlig tenkt at den montøren skal gjøre inne i heisen da, når den står fast? Og har en heismontør alltid med seg verktøyet sitt?

Jeg vil også bli spurt om hvem jeg vil stå i heisen med. Jeg vil stå der med Albert Åberg. Eller Tom og Jerry. Eller et par legomenn. Og i vesken har jeg helt sikkert en bleie og en muffinsform i silikon. Tilfelle noen medpassasjerer får behov for det, mener jeg.


Hvem vil du stå i heisen med? Og hva har du på nattbordet, akkurat nå?

mandag 18. oktober 2010

Kan noen skru av?

Da mennesket ble laget, om det nå var på den ene eller den andre måten, glemte kunstneren en viktig funksjon: avknappen. Er det mulig å reklamere på varer etter så lang tid? Kan jeg bestille en app som gjør at det går an å skru av? Eller i det minste dempe lyden?
Stripe lånt fra www.dagbladet.no
Jeg går i et evig sus på jobb. Folk følger etter meg nesten inn på det lille rommet med hjerte i døren. I dag har jeg hørt en halv time om psykiske vansker og mangel på barnehageplass, fra en og samme dame. Som ikke en gang går hos oss lenger.

Hjemme hører jeg på et evig gnål. Mens jeg lager middag, henger minsten i buksebena mine og hyler, mens storebror står ute i veien og roper inn om han kan få is. Eller plommer. Eller vannmelon. Eller om han kan gå til kompisen. Eller om han kan få klistremerker.

Under middagen skjærer det seg helt og fullstendig, så eldstemann løper ut og slamrer med dørene, mens minsten babler kaudervelsk og energisk. Mamma må ta en time-out. Og mens jeg ligger der i mørket, setter til alt overmål nabojentene i gang med sanglek, rett utenfor mitt vindu.

Nå ønsker jeg meg en mute-app. Jeg skal installere den mens mannen er på Dimmu Borgir-konsert. (Som i alle fall er lyd, og jeg er glad for at jeg ikke skal være med.) Mens jeg stapper i meg en hel sjokoladeplate. Og leser en bok.

søndag 17. oktober 2010

Skytevåpen og barn

Jeg sitter her og gråter. Jeg ser videoen til Sivert Høyems bidrag i årets tv-aksjon, for Flyktninghjelpen. Det er hjerteskjærende å se. Barnesoldater med maskingevær og forfulgte mennesker som lider. Og stemmen til Sivert gir meg ekstra gåsehud.

I dag går søndagsturen, i strålende solskinn, til Lambertseter. Minsten sover i vognen, og vi kan sette oss og spise lunsj i stillhet og fred, idyll.

Inn på senteret kommer en familie med tre barn, hvorav den ene har med maskingevær. Han sikter på søsteren og fyrer av en salve. Han står gjemt bak en søyle og sikter på kunder. Han står og ler mens han skyter vilt rundt seg. Og foreldrene smiler og syns det er gøy.

Jeg er fullstendig klar over at det er laget i plastikk. Jeg er fullstendig klar over at han kanskje ikke vet bedre. Men foreldrene må vite bedre! Har de aldri sett bilder av barnesoldater i afrikanske land? Har de ikke sett traumeutsatte barn og voksne i nærmiljøet? 

Så jeg sitter her og gråter. Jeg har sett norske barn som skyter familien med maskingevær og syns det er kult. Og jeg får gåsehud.

lørdag 16. oktober 2010

Fin høst

Selv om jeg må innrømme at jeg er et sommermenneske, som liker varme og sol og lange kvelder på terrassen, gjerne med et glass Chablis, er det flott med høst også. Særlig når været er slik det har vært denne høsten. Og det går helt fint å bytte ut terrassen og solen med sofa og stearinlys, og temperert rødivn i glasset.

Litt misunnelig på sønnen som er med kompis på fjellet denne helgen, men fint i Oslo også. Før tolv har vi allerede vært ute på lekeplassen, med sitteunderlag i ull og lue, vanter og de varme vinterstøvlene.

En liten pause nå, så må vi ut igjen. Vi er jammen heldige som får ha slike fine dager.

torsdag 14. oktober 2010

Over landegrensene

Jeg har nylig oppdaget statistikken på bloggen min. Jeg er forbauset.

Litt over antall treff, det er faktisk over all forventning - jeg som tror jeg har tre lesere.

Jeg er litt forbauset over søkeord som fører folk til min blogg: Hattings boller. Oslo senketunnel kø. "så trang bukse".

Men mest av alt er jeg forbauset over hvor leserne mine bor. Vietnam?! Russland! Canada! Brasil! Australia!

Internett gjør jammen verden liten.

Hvem er dere?!

Ha en fortsatt fin dag


tirsdag 12. oktober 2010

Shopping

Da eldstemann var liten, elsket han å være med på Ikea. Til stor glede for mammaen. En gutt etter hennes hjerte! Og antakeligvis til glede for pappaen, som både slapp å være med og fikk alene-hjemmetid.

Jeg aner ikke hva det var som gjorde at sønnen ville være med dit. Ikke er han spesielt opptatt av interiør og ikke har han kredittkort. Sånn sett hadde det vært bedre å ha med mannen da, han har jo til og med dekning på kortet to uker før lønn (det har ikke hun han er gift med). Men - han er ikke så veldig blid hvis han en sjelden gang er i nettopp den butikken, så det er bedre å titte og være blakk enn å ha med småsur mann med penger.

I dag åpner det nye - mye omtalte - senteret på Lambertseter. Jeg skal likevel ut og handle, og tenker at det er en god idé. Å jøje meg, så feil kan man ta! Jeg forsøker å få med den (ikke lenger fullt så) shoppinginteresserte sønnen, men han lar seg ikke en gang lokke med is nå for tiden. Jeg truer med Hello Kitty-undertøy hvis han ikke blir med, selv det hjelper ikke. Shopping er kjedelig, jeg tror faktisk det stinker

Etter femten minutter i kø inn i parkeringshuset, er jeg ganske glad for at sønnen (og mannen) er hjemme. Så er det å brøyte seg vei gjennom menneskemengdene. Ved kassene i de forskjellige butikkene er det ikke så aller verst kø, så jeg konkluderer med at folk er nysgjerrige, ikke at de faktisk trenger noe. Jeg skal ha noe, får tak i det, og kommer meg sporenstreks ut fra senteret.

Tror ikke jeg skal dit igjen før neste år.

mandag 11. oktober 2010

Språklig forvirring

Forstår minsten på 20 måneder så mye som jeg tror? Eller er jeg bare stolt mor som tenker: Åh så flinke og smart og utrolig intelligente barn jeg har!

For vi kan si til ham - Du må ta på sko før du går ut. Hent de nye støvlene dine. Og så gjør han det. Vi sier - Ta på lue! Og så gjør han det.

 - Er du tørst vennen? Ja. Det er han. Han vil ha melk. Han forstår forskjell på melk og Biola. Det er jo ikke bare flaks, vi forstår at han forstår. Og forstår vi ikke umiddelbart, er han god på kroppsspråk.

Så blir jeg litt i tvil på forståelsen da, når jeg sitter med ham på fanget, og spør - Hvem er mammas lille kosegutt i dag? Og svaret fra poden er: Pappa!

For pappa er jo ikke akkurat liten, med sine 1.93 på strømpelesten

tirsdag 5. oktober 2010

Treningsangst og sjokolademani

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er og blir lat. Og liker ikke å trene. Jeg er ikke spesielt glad i mat, men jeg elsker sjokolade. Høsten er tid for sjokolade.

Buksene er stramme og genserne kryper over bilringen. Mens jeg praktiserer det er tanken som teller. Og tenker en del på trening. Og kjøper nye gensere.

Og sjokoladen som spises i smug på kontoret når ingen vet om det, den er faktisk ikke spist. Og da teller det ikke.

Ha en fin dag! Med eller uten sjokolade.

søndag 3. oktober 2010

Morgenfryd (eller var det -lyd?)

Mannen har vært på rockefest (sønnens betegnelse på konsert) fredag kveld, og mor vet hvem som må stå opp i grålysningen. 07.15 våkner eldstemann og kusine. De klarer seg selv, men vekker minsten på veien. Ti minutter senere er han lei av å småpludre alene i sengen, og skrur opp lyden for fullt. Det er bare å kaste seg ut i det.

Det er ganske mye lyd i tre barn, og utrolig mye mas. Sønnen maser, overraskende nok, om brødskiver med sjokoladepålegg, og mor må til slutt bare lage frokost. Han får i seg tre halve rundstykker, som er nesten tre ganger så mye som han vanligvis spiser. Fulladet med energi begynner maset om å bli kjørt til kompisen.

Mannen er endelig våken, og forsøker å forklare svigerinne hvordan hun bruker sin nye Mac. Samtidig forsøker mor å kle på seg, for å få kjørt sønnen til kompisen. Skravla går ustanselig på sønnen. Minsten har forstått hva som foregår, og henger rundt knærne på mor og hyler. Han har tett nese og lite tålmodighet om dagen. Imens fremfører kusine et stykke på xylofon, med voldsom innlevelse. Selv Arne Norheim ville blitt imponert over kraft og energi i det stykket.

Mor roper desperat i gangen Jeg får nervøst sammenbrudd. Mannen forstår plutselig alvoret og ber svigerinne og Mac vente, ber kusine om å droppe samtidsmusikken og brekker løs minsten fra mors knær. Eldstemann klarer til slutt å få på seg sko og jakke og vi kan endelig komme oss ut døren.

Nå er klokken to på natten, og minsten har fått det for seg at å sove i egen seng er kjedelig. Han sover, så lenge mor er i nærheten. Mor er lys våken. Og gleder seg til det er morgen, for da skal mannen stå opp til mas, mens hun sover en time ekstra. 

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails