Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2009

Shopping og champagne

Livet her ute i provinsen går sin gang. Baby med brennkopp (bare én!), femåring som maser fra morgen til kveld, om absolutt alt, gulp på skulderen, slitne bukser og stadig like blakk. Så dumper det ned i postkassen en invitasjon til eksklusiv kundekveld hos Høyer på Egertorget , fra Elle. Jeg tenker "Hvorfor ikke gå? Det gir meg om ikke annet en sjanse til å ha på noe mer glamorøst enn ammetopper og fornuftige sko!" Jeg abonnerer faktisk på Elle! Da jeg så de andre som var hos Høyer, forstår jeg at vi har litt forskjellig grunn til det - de andre på grunn av innholdet i magasinet: motestoff og annet fjas, jeg på grunn av parfymen som fulgte med da jeg ble abonnent... Uansett, med ammehår (fordi jeg ammer, mister jeg så mye hår, og det som kommer ut igjen står rett opp som statisk elektrisitet på toppen og ser rart ut), høye hæler og så trang bukse at jeg nesten ikke klarer å sitte på t-banen (det står jo tross alt Dress to impress på invitasjonen), tropper jeg opp på Egertorg

Sommartider

Sommeren er i anmarsj. Det merkes på flere ting, men to ting utmerker seg: Mengden skvalderkål i hagen, og det evige spørsmålet: Hvilke planer har dere i sommer da? Jeg husker i gamle dager jeg (gamle dager = tiden før august 2004), da vi dro på ferie til steder vi hadde lyst til. Sol og strand, eller by, vin og litt kultur. Vi bestilte tur en tirsdag og dro på fredag samme uke. Og vi måtte ha pass for å komme dit. Jeg drømmer nå om en tur til varmere strøk. Hellas for eksempel, hadde vært fint. Sove om natten (hele natten!), sol om dagen, og ingen klovn som deler ut sjiraffballonger som går i stykker etter to minutter. Her må dere nå forestille dere at der kommer en sånn lyd som i reklamen, når drømmer knuses... Nå for tiden består ferie mer av type biltur til Dyreparken og Legoland. Spørsmålet i år er om vi skal ta sjansen på en utenlandstur. Og med utlandet menes land hvor alle trenger pass... Skal vi stå i kø på politistasjonen og lage pass som skal brukes en gang, og som må fornye

Livet som gift

Bilde
I går hadde vi fireårs bryllupsdag. Den gikk nesten i glemmeboken, men jeg husket i det minste å kjøpe blomster! Han glemte hele dagen, selv om vi hadde snakket om den for en tid siden - da trodde han til og med det var femårsdag. Det var det altså ikke, det bare virker så lenge... Vi feiret dagen med - ingenting. Mannen dro på Ikea, og kom hjem igjen med en pose Dumle og en tipakning sjokoladeboller (eller negerboller som jeg egentlig vil kalle det, men ikke tør fordi det er politisk ukorrekt) - han kjenner meg jammen godt! Gaven var midt i blinken den, til Frustrerte fruer på sofaen. Jeg på min side, begynner jo å lure på om jeg ikke kjenner han så godt likevel, han dro frivillig på Ikea, helt alene, selv om han kunne sendt med meg kortet sitt og en handleliste... Vi takker Marianne for at hun husket på dagen (det er forlover'n sin det!) og kommer sterkere tilbake til feiring neste år - da er det jo faktisk femårsdag! Nå har jeg trillet tur med minsten i to timer, og skal legge

Ut på tur...

Bilde
I dag har jeg vært på baByvandring - et merkelig fenomen for utenforstående, antar jeg, men (skremmende nok) normalt for oss som deltok! Og faktisk var det både lærerikt og interessant. Boller og kaffe fikk vi også, og helt gratis var det. For en dag! Turen i dag gikk til Romsås - vi var sikkert førti personer med barnevogn som toget etter guiden mellom blokkene i drabantbyen fra 1970-tallet. Som dere kan se under er ikke alle blokkene like fine lenger! De er under oppussing, og det blir nok flott til slutt, men dette minnet meg mest om hotellet i Bulgaria - som vel er det verste hotellet jeg har vært på i hele mitt liv... Vemund koste seg i vogna og oppførte seg eksemplarisk, og vi hadde en riktig fin dag i drabantbyen! Selv om jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke bor der selv... Nå bare gleder vi oss til høsten når nye turer står på trilleplanen...

Om ytringsfriheten og sånn

Jeg har ikke fulgt med i debatten rundt Fritt ords pristildeling til Nina Karin Monsen, og jeg forstår nå hvorfor jeg ikke har det. Forrige dagen kom jeg tilfeldigvis til å lese et innlegg i Aftenposten , skrevet av Monsen som svar på et innlegg Anne Holt hadde noen dager tidlige. Jeg er ikke motstander av ytringsfriheten, men etter et par av Monsens utsagn, tenker jeg at noen kanskje burde fortelle henne at det bør gå en grense, til hennes eget beste. Det er stor forskjell på å få lov til å si hva en mener og å være direkte støtende. Hun henviser i innlegget til sin egen bok Kampen om ekteskap og barnet (Luther, 2009). Jeg begynner allerede her å ane at dette er en dame med litt andre meninger enn jeg, Luther er vel ikke akkurat forlaget for litteratur med voldsomt inkluderende holdninger! I boken skriver hun at innføringen av likestilt ekteskap viser at stortingsflertallet mener homofili er medfødt, og hun konkluderer med at homofile derfor bør få kompensasjon for medfødte mangler på